Verden

Færre i USA vil gi våpen til Ukraina

Støtten til Ukraina har falt blant velgere i USA det siste halvåret, viser målinger. Enkelte frykter amerikanske velgere skal gå lei, og både Donald Trump og Ron DeSantis har kritisert støtten.

Hvor lenge varer den sterke støtten til Ukraina fra USA? Det er et spørsmål som har versert i mange måneder. Enn så lenge er støtten solid, men den er fallende blant velgere, viser målinger.

48 prosent av de spurte amerikanerne støtter at USA sender våpen til Ukraina nå, ifølge en ny måling. Det er en nedgang fra mai i fjor, da hele 60 prosent støttet dette. 29 prosent er nå imot å sende våpen, mens 22 prosent ikke har noen mening, ifølge undersøkelsen fra nyhetsbyrået AP og NORC Center for Public Affairs Research, som kom ut i februar.

Grillet i kongressen

Blant tilhengere av Ukraina-støtte øker nå bekymringen for at USAs støtte vil svekkes stadig mer, og for at amerikanske skattebetalere vil gå lei, skriver The New York Times. Blant republikanske politikere har det lenge vært en gruppe som er kritiske til støtten, og i alle fall kritiske til en såkalt «blankofullmakt» med uforbeholden støtte. Denne uka kom dette ekstra sterkt til syne, da republikanere i Representantenes hus grillet representanter fra forsvarsdepartementet i to høringer om hvor pengene som går til Ukraina havner. Den økende skepsisen kan komme til å føre til større problemer for president Joe Biden neste gang det blir behov for Kongressens støtte til nye midler til Ukraina, noe som kan skje til sommeren, ifølge avisen. Også demokratiske politikere spurte forsvarsdepartementet hvor mye mer de regner med at USA må betale. Politikere fra begge sider ønsker uansett at det gås grundig etter i sømmene hvordan pengene blir brukt.

I desember godkjente Kongressen rundt 45 milliarder dollar i militærhjelp og annen bistand til Ukraina, noe som skulle vare til slutten av september.

Støtten til å sende penger til Ukraina er enda mindre enn støtten til å sende våpen. Ifølge målingen er kun 37 prosent av amerikanere for å sende penger direkte til Ukraina, mens 38 prosent er imot. 23 prosent er ingen av delene.

Også dette har endret seg siden mai i fjor. Da var 44 prosent for å sende penger, mens 32 prosent var imot. 23 prosent var ingen av delene.

President Biden bekreftet USAs sterke støtte til Ukraina da han kom på overraskelsesbesøk i Kyiv like før ettårsdagen for invasjonen. Men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsker nå å snakke med republikanske Kevin McCarthy, som er speaker i Representantenes hus, for å argumentere for videre støtte, ifølge The New York Times.

Torsdag møtte USAs utenriksminister Antony Blinken og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under G20s utenriksministermøte i New Delhi i India. De to har ikke møttes siden krigen startet. Møtet ble beskrevet som kort, det skal ha vart i mindre enn ti minutter, skriver Reuters. Blinken understreket da at USA er forberedt på å støtte Ukrainas forsvar så lenge det trengs, opplyser en amerikansk tjenesteperson.

Kritikk fra Trump og DeSantis

Støtten til hjelp til Ukraina har fra første stund vært større blant demokrater enn republikanere. I den siste målingen fra AP og NORC Center for Public Affairs Research er 63 prosent av demokratiske velgere for å gi våpen til Ukraina, mens bare 39 prosent av republikanerne sier det samme.

Selv om mange republikanske politikere har vært klare på sin støtte til Ukraina, har de to republikanerne som levnes størst sjanse til å bli partiets presidentkandidat i 2024, Donald Trump og Ron DeSantis, begge gitt andre signaler. Trump har sagt at USA gir altfor mye penger til Ukraina-krigen, og har sagt at han selv kunne avsluttet krigen på 24 timer. Han har også ment lenge at Nato får for mye penger av USA.

Donald Trump mener USA gir altfor mye penger til Ukraina, og også Ron DeSantis har ytret seg kritisk.

Også Ron DeSantis har kritisert det han kaller en «blankofullmakt uten slutt» til Ukraina, og har sagt han ikke mener det er i USAs interesse å bli involvert. DeSantis, som er guvernør i Florida og ble gjenvalgt med et brakvalg i november, har ikke kunngjort sitt kandidatur, men det er ventet at det vil skje, og han anses som den største utfordreren til Trump.

To andre mulige kandidater, tidligere visepresident Mike Pence og tidligere FN-ambassadør Nikki Haley, har derimot uttrykt støtte til Ukraina-hjelp. Haley har lansert sitt kandidatur allerede. Det har ikke Pence, men det er ventet.

Dersom presidentvalgkampen blir en omkamp mellom Trump og Biden, vil Ukraina-støtten bli sentral, mener Andy Surabian, en republikansk strateg.

– Hvis Donald Trump blir kandidaten, regner jeg det som 100 prosent sikkert at han vil bruke denne saken mot Biden. Jeg tror det vil bli et sentralt tema mellom han og Biden, sier han til The New York Times.

Mer fra Dagsavisen