Tenketanken Institute for the Study of War (ISW) hevdet denne uka at den lenge varslede russiske offensiven allerede er i gang.
– Russiske styrker har igjen tatt initiativet i Ukraina og har påbegynt sin neste store offensiv i Luhansk, skriver tenketanken i sin daglige rapport. ISW mener Russland har trappet opp aktiviteten nordøst i Ukraina, men sier også at ukrainske styrker så langt har hindret russerne i å gjøre betydelige fremskritt.
Fredag morgen gikk dessuten flyalarmen i en rekke fylker i Ukraina. Kritisk infrastruktur skal ha blitt truffet i russiske drone- og rakettangrep i blant annet Kharkiv i nordøst og Zaporizjzja i sør. Det ukrainske luftforsvaret sa fredag at de har skutt ned fem droner og fem Kaliber-raketter.
Må skynde seg før våren
Det har vært ventet at Russland ville innlede en stor offensiv før ettårsdagen for invasjonen 24. februar.
– Mange tror det vil være en gradvis opptrapping, ikke et kjemperykk på en dag, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.
– Det begynte så smått for 14 dager siden. Trolig vil Russland prøve å sikre nye posisjoner i Luhansk og gå sørover for å ta kontroll over hele Donetsk. Russland styrer allerede Luhansk i stor grad, sier forskeren, som har russisk og ukrainsk sikkerhetspolitikk som spesialfelt.
– Vi vet ikke hvor store styrker Russland har, om de er villige til å sette inn alt de har eller holde igjen noe i reserve. Men den russiske offensiven bør være over i slutten av mars, innen våren kommer med mye gjørme, for da blir det vanskeligere, sier Bukkvoll.
Dette har også ISW påpekt.
– Den russiske militærledelsen ser ut til å prøve å skynde seg å iverksette en avgjørende offensiv, trolig før ankomsten av vestlig militærhjelp (til Ukraina, red.anm.) og den gjørmete våren i Ukraina rundt april, skriver ISW, og påpeker at våren i fjor var til hinder for russiske forflytninger.
– Vil man i slutten av mars vite mer om hvordan denne krigen går?
– Ja, det er godt mulig, sier Bukkvoll.
– Hvis det går dårlig med den russiske offensiven som er påbegynt nå, vil det føre til spørsmål om Russland vil klare å oppnå mer enn det de allerede har klart. De kan i prinsippet mobilisere enda flere folk – Russlands forsvarsminister Sjoigu har snakket om at de har 25 millioner menn å ta av. Men det er begrenset hvor mye soldater kan få til uten moderne våpen, som Russland har lite av, sier han.
– For hver offensiv som mislykkes, vil det være vanskeligere for Russland å få russere til å tro på at man kan oppnå sine mål i krigen, sier forskeren.
[ Russland sender forsterkninger før offensiv ]
Flere, men utrente
– Russland vil nok nå sette inn styrker som er nye og ikke er utslitt, og det er en fordel. Sammenlignet med operasjonen på vårparten i fjor, vil Russland dessuten nå bruke store styrker for en mer begrenset målsetting enn i fjor. Det styrker Russlands mulighet for å oppnå det de ønsker, sier Bukkvoll, som altså tror det i første omgang er kontroll over Donetsk.
– Samtidig består nok styrkene i stor grad av nylig mobiliserte som har fått et par måneders opptrening. Det er dårligere enn dem som blir satt inn for et år siden, da man brukte mange profesjonelle soldater. De har også dårligere våpen enn i fjor. En del er ødelagt, og de bruker mange gamle våpen.
Om Russland lykkes i å ta kontroll over hele Donetsk vil det ikke nødvendigvis være avgjørende for krigen, sier Bukkvoll.
– Det vil først og fremst være en viktig symbolsk seier. Russland sier de vil forsvare de russisktalende innbyggerne i Øst-Ukraina mot det de kaller et nynazistisk regime i Ukraina. Da må Russland ta kontroll over de områdene der de russisktalende bor, for å vise folk hjemme at dette er verdt det. Behovet for en seier å vise til er mye viktigere enn hva den innebærer, sier Bukkvoll.
– Hvis det er riktig at Russland har mistet 200.000 soldater, enten ved at de er såret eller drepte, er det en helt vanvittig pris å betale, sier Bukkvoll.
Han viser til tall både fra amerikansk etterretning og The Conflict Intelligence Team, en uavhengig etterforskningsorganisasjon med opprinnelse fra Russland. The New York Times siterte i forrige uke amerikanske tjenestepersoner på at antall døde og sårede russere kunne nærme seg 200.000, men med forbehold om at det er vanskelig å fastslå. Analytikere fra The Conflict Intelligence Team tror det er nærmere 270.000, skriver Forbes. De tror om lag 65.000 kan være døde eller forsvunnet.
[ Flere ønsker at Jens Stoltenberg skal fortsette som Nato-sjef nok en gang, ifølge kilder ]
Ber om kampfly
Russland mangler per nå ammunisjon og styrker til å gjennomføre vellykkede offensiver, ifølge en oppdatering om krigen i Ukraina fra det britiske forsvarsdepartementet.
– Russiske styrker har bare klart å vinne noen hundre meter territorium per uke. Dette er nesten helt sikkert fordi Russland nå mangler ammunisjonen og styrkene som kreves til å gjennomføre vellykkede offensiver, skriver departementet i en etterretningsoppdatering tidligere i uka.
Departementet mener at russiske militærledere trolig legger planer som innebærer at underbemannede, uerfarne militære enheter må prøve å oppnå urealistiske mål som følge av politisk press.
Samtidig som den russiske offensiven er i gang, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj denne uka vært på reise i Europa for å møte europeiske ledere. Med seg hadde han ønsker om enda mer våpen. Han har også gjentatt ønsket om at vestlige land leverer kampfly til Ukraina – noe landene så langt har satt en stopper for.
Storbritannias statsminister Rishi Sunak sa onsdag at Storbritannia vil undersøke muligheten for å levere dette fra britisk side.
– Ingenting er utelukket når det gjelder militær bistand. Jagerfly var en del av samtalen, sa Sunak på en felles pressekonferanse med Zelenskyj onsdag kveld, under sistnevntes overraskelsesbesøk i London.
Men Sunak sa at det mest umiddelbare behovet var stridsvogner og missiler med lengre rekkevidde, som Storbritannia allerede leverer. Sunak har vært imot levering av kampfly og sa det senest for en uke siden, men har nå bedt det britiske forsvarsdepartementet om å vurdere muligheten. Det vil i så fall trolig uansett kun skje på lang sikt, og i samarbeid med allierte. I første omgang har Sunak lovet opptrening av ukrainske piloter.
Tysklands kansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron, som Zelenskyj møtte i Paris, har heller ikke lovet noe, men det utelukkes ikke at vestlige ledere kan gi etter også på dette punktet. Macron sa torsdag at han ikke utelukker å sende jagerfly til Ukraina, men at det ikke er mulig i løpet av de neste ukene og månedene.
[ Dette frykter russere mest ]
[ Forsker: Ikke så mye mer Putin har å trappe opp med enn atomvåpen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
