– Vold i nære relasjoner er et stort og vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge

Tirsdag kom Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) med en ny, nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge. Undersøkelsen viser en dobling i antall kvinner under 29 år som sier de har blitt utsatt for alvorlig fysisk partnervold, og at hele 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt.

FNs kvinnekomité kommer nå med en rekke anbefalinger til Norge. Der kritiseres blant annet norske myndigheters oppfølging av arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner.

– Vold i nære relasjoner er et stort og vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge, sier Adele Matheson Mestad, direktør i NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter).

Statens plikt

– Flere rapporter har over tid påpekt dette. I fjor kom for eksempel Riksrevisjonen med en nedslående rapport som avdekket alvorlige svakheter i myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. FNs kvinnekomité anbefaler nå at Norge på ulike måter styrke arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette er det viktig at norske myndigheter følger opp, fortsetter Mestad.

FNs kvinnekomité anbefaler nå at Norge på ulike måter styrke arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner.

—   Adele Matheson Mestad, i NIM

– At vold mot kvinner er et vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge, som regnes som et trygt og likestilt land høres både fremmed og litt vilt ut?

– Jeg vet det høres dramatisk ut, men staten har helt spesifikke menneskerettighetsforpliktelser til å bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner. Det er slått fast av Kvinnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjon, og Istanbulkonvensjonen. Og det finnes en rekke eksempler på at stater er dømt i EMD i saker som har fellestrekk med funnene i Riksrevisjonens rapport, og som Kvinnekomiteen nå kritiserer Norge for, svarer Mestad.

[ – Man må ta og gi litt i begge ender ]

Henlegges av politiet

Komiteen uttrykker blant annet bekymring for at mellom 68 og 78 prosent av anmeldte voldtekter blir henlagt, og at andelen frifinnelser i voldtektssaker er høyere enn for andre forbrytelser.

[ Sammenligner homofili med kreft ]

– Vi vet at det kan være vanskelige saker med store menneskelige og ofte også kulturelle utfordringer. Men når en voldsutsatt må gå tilbake til voldsutøver gang på gang fordi sakene blir henlagt vet vi hvor fatale følger det kan få for den utsatte part, sier Mestad.

FNs kvinnekomité anbefaler blant annet at Norge fornyer sin handlingsplan mot voldtekt, som gikk ut i 2022. De anbefaler også at Norge igangsetter en undersøkelse av bakenforliggende årsaker til den høye henleggelsesprosenten av voldtektssaker, og å endre definisjonen av voldtekt i straffeloven. Videre fremmer komiteen en rekke anbefalinger om bedre forebygging og nedkjemping av vold i nære relasjoner, blant annet ved å gjennomføre anbefalingene i Partnerdrapsutvalgets utredning fra 2020, og å sikre tilstrekkelig tilgang til krisesentre i hele landet.

Det kan lyde kynisk å snakke om penger i en type saker der det er så mye menneskelig lidelse

—  Adele Matheson Mestad

Koster dyrt

Når det gjelder samfunnsøkonomiske konsekvenser av voldtekt og vold i nære relasjoner, er de også store.

– Det kan lyde kynisk å snakke om penger i en type saker der det er så mye menneskelig lidelse, men faktum er at vold i nære relasjoner koster samfunnet enormt mye penger. Menom Economics har lagt fram tall som viser de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner. I 2019 anslår man at det kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner, sier Adele Matheson Mestad.

[ Nå har forskere tatt spesielt villsvin-grep i Norge for første gang ]