Villsvin GPS-merket for første gang i Norge

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser at vi vet for lite om villsvinene i Skandinavia. Sverige har en større bestand som stammer fra rømte dyr fra innhegninger, og det er denne som nå holder på å etablere seg i Norge. Villsvinet er en fremmed art i Norge og regnes som uønsket. Uansett forvaltningsmål er det viktig å få kunnskap om områdebruk og spredning hos villsvin her i nord, skriver NINA i en pressemelding.

VS-001 Birk er den første av flere villsvin som skal merkes.

– Vi vil gjerne merke flere! Vi har ambisjoner om å merke 10 villsvin i løpet av 2023, og håper at dette kan bli et langtidsprosjekt der vi vil kunne merke ytterligere 10 villsvin i 2024 og kunne opprettholde 10–20 merkede dyr per år over en lengre tidsserie, slik at vi får samlet inn gode data på flere individer, sier Inger Maren Rivrud, prosjektleder hos NINA til Dagsavisen.

Birk går langt

Instituttet ønsker også å merke dyr over en viss geografisk spredning.

– På den måten kan vi samle inn data fra ulike områder og over tid som fanger opp årsvariasjon i for eksempel klima, og kan med større styrke si noe om hva som påvirker villsvinets områdebruk, spredningsmønstre og atferd, sier hun.

Villsvinet Birk ble fanget i en standard fangstbås som er utviklet i Sverige, i Prestebakke i Halden kommune, og ble immobilisert med bedøvelsespil. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Veterinærinstituttet.

– Vi er veldig takknemlige for positive og hjelpsomme grunneiere på Prestebakke, sier Rivrud.

– Hva har dere lært om denne fyren så langt, hvor oppholder han seg, og hva gjør han?

– På de rundt to ukene VS-001 Birk har vært merket, har vi allerede lært at han bruker relativt store områder som ligger over snittstørrelsen til voksne villsvin ellers i Europa, men samtidig innenfor variasjonsbredden. Leveområdet der han tilbringer rundt nittifem prosent av tiden, er beregnet til 38.35 kvadratkilometer, og kjerneområdet der han i snitt tilbringer halvparten av tiden sin er på 8.91 kvadratkilometer. Han bruker hele området mellom Boksjø og Prestebakke, og har også vært en tur over i Aremark. Han er en ung hann, så vi forventer at han kanskje ikke har etablert et stabilt leveområde ennå, og det kan også være mulig vi vil observere spredning, så det blir spennende å følge med på, sier forskeren.

Når instituttet har merket et tilstrekkelig antall individer, vil informasjonen blant annet vise hvor mye tid de tilbringer på innmark gjennom året, som en basis for skadepotensial, men også hvor mye tid som brukes ved kjente åteplasser, samt nærhet til gårdsdrift, med tanke på overføring av sykdommer og parasitter.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

[ Klart flertall for å bygge ny E6 gjennom naturreservat ]

Vet ikke størrelsen på norsk bestand

Avskytingsstatistikken viser at det ble felt 365 villsvin i Norge i fjor, med en stabil økning fra jaktåret 2014/2015 fram til en topp på 450 individer i jaktåret 2020/2021. NINA har et pågående bestandsovervåkingsprosjekt på villsvin ledet av John Odden, finansiert av Miljødirektoratet, der de benytter viltkameranettverk og fellingstall til å beregne utbredelse og tilvekst mellom år nasjonalt, samt tetthet og omtrentlige bestandstall i et intensivområde, altså et område med et tett nettverk av viltkamera.

– Dette nettverket ligger i Halden og Aremark, og her beregnet vi bestanden til å være på cirka 693 individer i perioden 1. juni 2020 til 31. mai 2021, med et relativt høyt usikkerhetsestimat, forteller Rivrud.

– Tettheten av villsvin i Norge er lavere enn de fleste steder ellers i Europa der vi har studier vi kan sammenligne med, og ved lav tetthet bruker gjerne dyra større områder enn ved høye tettheter. Villsvinet vi har merket kan bevege seg langt på kort tid, med flere strekninger der han har gått over to km i luftlinje på en time. Aktivitetsmønsteret er foreløpig i samsvar med villsvin andre steder; på dagtid når det er lyst hviler han, og på natten er han svært aktiv og beveger seg mye på leting etter mat. Alt dette er svært nyttig informasjon både for forvaltningen uansett forvaltningsmål, for å øke beredskap mot afrikansk svinepest og definere tiltaksgrenser, og for generell kunnskap om en art i sitt nordligste utbredelsesområde.

Kunnskapen vil være et nyttig verktøy for å nå målene i Miljødirektoratets og Mattilsynets handlingsplan mot villsvin, og for å kunne sette inn mer målrettede tiltak og avgrense tiltaksområder i en eventuell oppdagelse av afrikansk svinepest i Norge.

[ Blir du kontrollert av katten din? ]

Kan smittes via mat

Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris. Det fryktes at den kan spre seg fra villsvin til grisebesetninger, men sykdommen er så langt ikke registrert i Norden. Ifølge Mattilsynet er det en av de mest tapsbringende virussykdommene som finnes.

De skriver at sykdommen gir høy feber, nedsatt allmenntilstand, opphørt matlyst, misfarging og blødninger i huden og høy dødelighet. Aborter er også vanlig. Griser kan dø raskt uten at en har observert særlige symptomer på forhånd.

Sykdommen kan ikke smitte til mennesker.

– Er det fare for at «våre» villsvin er smittet med svinepest – og hvordan kan man vite det, er det observasjoner man kan gjøre som viser om dyret er sykt?

– Per i dag er det ingen mistanke om at vi har svinepest blant norske villsvin, men på grunn av måten det sprer seg på er det viktig med god beredskap og overvåking. Afrikansk svinepest har høy dødelighet, og dyra dør gjerne mellom 2–10 dager etter smitte. Det er derfor ikke så stor sannsynlighet for å observere levende, syke villsvin i naturen, om det skulle komme hit. Finner man døde villsvin, eller ser syke villsvin i naturen, er det viktig å ta kontakt med Mattilsynet så de kan følge opp, besøke stedet, og ta prøver. Mattilsynet ønsker også prøver av påkjørte dyr og dyr skutt under jakt, sier Rivrud.

– I Norge er de færreste griser ute på friland, hvordan ser man for seg at villsvin er smittefarlige for norsk svin?

– Afrikansk svinepest spres ikke bare ved smitte mellom dyr, men også via infisert mat eller andre infiserte produkter. Dette er den mest sannsynlige spredningsveien til Norge gitt våre tettheter og avstand til områder med etablert forekomst. Spredning over større avstander i skjer i hovedsak via infisert mat som kommer ut i økosystemet, og deretter inntas av villsvin. Det er likevel nødvendig med kunnskap om villsvins arealbruk i Norge er avgjørende, for å bedre kunne avgrense tiltaksområdene ved eventuell smitteoppdagelse. Ved eventuelle utbrudd vil nok smitte fra villsvin til norske svin som ikke går på friland avhenge av biosikkerhet på gården. Og høy tetthet av villsvin øker selvfølgelig sjansen, sier Rivrud, og kommer med en klar og tydelig oppfordring til jegere på villsvinjakt:

– Vær så snill, ikke skyt merkede villsvin.

[ Leder: Å bruke makt mot sovende ungdom, er dumt. Å gi blaffen i Høyesterett, enda dummere ]