Ber Brenna stoppe skolevegringsprogram: – Hun må dra i nødbremsen

Han reagerer kraftig på torsdagens oppslag i Dagsavisen om hvordan ufrivillig skolefravær, også kalt skolevegring, skal kureres gjennom et intensivt behandlingsopplegg for barn og unge i alderen 6–16 år kalt Back2School.

Kjernen i programmet, som nå skal prøves ut i åtte norske kommuner, er en form for psykologisk samtalebehandling der målet er å endre elevenes tankemønster og uhensiktsmessig atferd slik at de kommer seg tilbake på skolen.

[ Nytt skolevegringsprogram: Ber elevene svare på om de stjeler, lyver eller har hatet seg selv (+) ]

Ved hjelp av omfattende spørreskjemaer skal barnets angst, redsel, egen atferd og humør kartlegges i detalj i forkant av behandlingen. Spørsmål om hvorvidt eleven lyver, stjeler eller hater seg selv, er eksempler på hva barn helt ned i åtteårsalder skal svare på.

– For meg fremstår dette som det stikk motsatte av hva vi trenger i norsk skole. Umiddelbart blir jeg dypt bekymret for om dette virkelig er den veien vi vil at norsk skole skal gå, sier Freddy André Øvstegård til Dagsavisen.

– For stor risiko

I likhet med de to barnepsykiaterne på Rikshospitalet, Trond Diseth og Stein Førde, reagerer han på den sterke individorienteringen i behandlingsopplegget til Back2School:

– Jeg mener dette flytter oppmerksomheten fra at vi har fått en skole som ikke fungerer, til at det er elevene og foreldrene som ikke fungerer og derfor skal behandles og forandres.

– At barn ned i seksårsalderen skal måtte kjenne på at noe er feil med dem, mener jeg vitner om et syn på barn og samfunn som jeg ikke vil være med på, understreker SV-politikeren og legger til:

– Når så mange barn ikke makter å gå på skolen, er det et systemproblem, ikke et individproblem.

Freddy André Øvstegård har tidligere stilt spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), om bruk av ulike programmer i norsk skole.

Nå vil han ta Back2School opp i et skriftlig spørsmål til skolestatsråden:

– Jeg vil spørre henne om hun vil godta at et slikt program rulles ut i Skole-Norge uten en nærmere vurdering fra Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratets side. Med det vi nå vet, mener jeg det er altfor mange risikofaktorer knyttet til dette programmet til at det kan tas i bruk i norske kommuner uten en kvalitetssikring fra sentralt hold. Hun må dra i nødbremsen, sier Freddy André Øvstegård til Dagsavisen.

[ Frykter en bølge av skolevegring ]

– Kjempealvorlig

Hege Bae Nyholt (Rødt) leder utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Også hun reagerer på torsdagens nyhetsoppslag i Dagsavisen.

– Vi kan ikke løse strukturelle problemer ved å legge ansvaret over på det enkelte individ. Der støtter jeg Diseth og Førde fullt ut. Skolevegring er et av flere symptomer på at skolen vår rett og slett ikke er god nok. Lærere som søker seg vekk fra skolen og ungdom som forteller om skolestress og prestasjonspress i nasjonale ungdomsundersøkelser, er tegn på det samme, sier Nyholt til Dagsavisen.

Å falle utenfor fordi du ikke makter å gå på skolen er vanvittig dramatisk.

—  Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av Stortingets utdannings- og forskningskomite.

Hun fremholder skolen som barn og unges viktigste fellesarena.

– Å falle utenfor fordi du ikke makter å gå på skolen er vanvittig dramatisk. Skolevegring er kjempealvorlig for de elevene det gjelder og for foreldrene som står midt oppi det. Hele denne situasjonen er et klart og tydelig signal til samfunnet og oss folkevalgte om at vi er nødt til å gjøre noen viktige grep knytta til skolen, understreker Rødt-politikeren.

Ifølge Nyholt finnes det ingen «quick fix». Hun peker likevel på færre elever i klassen, flere kvalifiserte lærere og andre yrkesgrupper inn i skolen, og større vekt på praktisk-estetiske fag som noen viktige grep.

[ Barna blir kasteballer i systemet ]

– Heftige spørsmål

Rødt-politikeren forteller at også hun synes spørsmålene barn helt ned i åtteårsalderen blir bedt om å svare på i Back2School er tung lesning:

– Det er ganske heftige ting disse barna blir spurt om. Når du vet at de allerede er ekstra sårbare og har det vondt, er dette en måte å definere og kategorisere barn på som har en betydelig nedside, fremholder Nyholt.

Som barnevernspedagog har hun selv erfart betydningen av å ha tid og rom til hvert enkelt barn:

– Disse barna trenger å bli sett. Det er skolen som skal tilpasse seg barna og ikke omvendt. Det har loven slått fast.

– Når barn så tydelig signaliserer at ting ikke er greit på skolen, så skurrer det veldig å gi dem en behandling for at de skal tåle å være i det samme systemet. Vi må ta utgangspunkt i skolen og hva som må endres der, understreker Hege Bae Nyholt i Stortingets utdannings- og forskningskomite.

[ Ga foreldrene en beklagelse ]

Feilslått politikk

Både Nyholt og Øvstegård mener utviklingen i norsk skole de siste 10–15 årene har dratt skolen i feil retning:

– Vi trenger ikke mer standardiserte tester og skjemaer i skolen. Derimot trenger lærerne mer handlingsrom og mindre prestasjonsjag med mer tid til hver enkelt elev. Barna trenger flere trygge ansatte med rett kompetanse i laget rundt seg, slår Øvstegård fast.

Han mener en skoleutvikling bygd på konkurranse og prestasjoner, nasjonale prøver, testing og kartlegging – og ikke minst offentliggjøring av resultatene, skaper en skadelig mentalitet som i ytterste konsekvens fører til uhelse blant barn og unge.

– Flere politiske veivalg har over år forsterket denne utviklingen. Et eksempel er skolestart for 6-åringer med læringstrykk fra 1. klasse, der leken de var lovet forsvant i løpet av kort tid, påpeker Øvstegård.

Og nettopp det har over år stått sentralt for Senterpartiets erfarne skolepolitiker, Marit Knutsdatter Strand.

Også hun er betenkt over Back2School som «kur» mot skolevegring.

[ Krever granskning ]

- Trenger å bli møtt og sett

– Her kan det være gode intensjoner bak å skulle sette inn tiltak rundt at flere elever kommer tilbake til en normal skolehverdag etter å ha vært lenge borte under streik og pandemi. Likevel støtter jeg skepsisen Førde og Diseth fremmer om hvordan standardiserte kartleggingsverktøy fungerer i praksis, skriver Strand i en e-post til Dagsavisen.

Hun mener det siste barn og unge trenger nå, er å bli møtt med en rekke skjemaer.

– De trenger å være sammen, bygge relasjoner, og bli trygge på skolehverdagen igjen. Det vi har savna under pandemien, er jo nettopp samværet, påpeker Marit Knutsdatter Strand.

Hun synes det er vanskelig å gjøre en politisk vurdering av et bestemt verktøy der det vil være ulike faglige vurderinger. På generelt grunnlag sier hun likevel:

– For sårbare barn og de som vegrer seg for å være på skolen, tror jeg det viktigste er å bli møtt, sett og hørt. Elevene må bli tatt på alvor og ivaretatt ut fra sine forutsetninger.

[ Slik svarer barneminister Toppe ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen