– Var neppe intensjonen å avsløre hvor få de er

Lørdag ble 34 nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen pågrepet under en demonstrasjon i Oslo sentrum, etter å ha nektet å følge politiets pålegg. Etter arrestasjonen kom det raskt frem at bare fire av dem var nordmenn.

– Det sier sitt om hvor vanskelig det er å rekruttere til denne gruppa her i landet når så få nordmenn er involvert i en mobilisering foran Stortinget, mener Jacob Aasland Ravndal ved Politihøgskolen.

Ravndal har siden 2012 forsket på utviklingen av høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa. Den nordiske motstandsbevegelsen ble etablert i Sverige på slutten av 90-tallet av tidligere draps- og ransdømte Klas Lund, og har siden spredd seg til Norge, Danmark og Finland

De siste årene har det vært snakk om at den norske grenen av organisasjonen nærmest har kollapset. Ravndal knytter helgens markering til at organisasjonen delte seg i to i 2019 etter lengre tids uenighet om strategi og metodebruk, og flere sentrale medlemmer brøt ut.

– Det har nok vært et poeng å vise seg frem. Den nordiske motstandsbevegelsen er nok her ute etter to ting, å få oppmerksomhet og gjennom det å rekruttere til organisasjonen, sier Ravndal.

[ Barnehagestreiken: – Kommunene får ikke den tjenesten de betaler for ]

Ønsker å skape usikkerhet

Organisasjonens kjennemerke er ifølge Ravndal å opptre provoserende, helt på grensen av hva politiet kan tillate. De er konfronterende, voldsberedte og slåss gjerne hvis de kan påberope seg å handle i selvforsvar. De svenske aktivistene som var i Oslo på lørdag skal ha vært med på tilsvarende aksjoner tidligere.

– Men de pleier ikke å maskere seg, som kan tyde på at det var et ønske om å skape usikkerhet rundt hvem som deltok og hvor mange nordmenn som egentlig er aktive i organisasjonen, tror Ravndal.

Den nordiske motstandsbevegelsen var lenge en uvanlig stabil høyreekstrem gruppe, med Lund som leder helt frem til 2015. Da kom det imidlertid et lederskifte og organisasjonen endret karakter. De som ønsket mer synlighet og deltakelse i offentligheten tok over, og begynte å gjennomføre flere demonstrasjoner, også i Norge, som den i Kristiansand i 2017. I Sverige har de til og med forsøkt å etablere et politisk parti.

– Det partiet har ikke lykkes spesielt godt, og i 2019 gikk Klas Lund ut av organisasjonen og tok med seg en rekke sentrale lederskikkelser for å lage en ny gruppe, inkludert daværende leder for den norske avdelingen, forteller Ravndal.

[ Inger mistet datteren: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om ]

Under kritisk masse

Til tross for spekulasjoner om hvordan de to gruppene kunne komme til å konkurrere om å overgå hverandre har delingen ført til færre aksjoner, særlig i Norge.

– Det som egentlig har vært resultatet er at det har vært veldig lite aktivitet fra begge leire, sier Ravndal.

Han tilbyr en mulig forklaring på hvorfor de har lykkes bedre i noen områder og land enn andre. Ravndal mener det er nødvendig med en kritisk masse av aktivister for å opprettholde nettverket og rekruttere nye medlemmer. Der de ikke oppnår den kritiske massen er organisasjonene svært sårbare.

– Dette kan også bidra til å forklare hvorfor det er så mye mer høyreekstremisme i Sverige generelt. Fordi Sverige var nøytrale under 2. verdenskrig ble aldri nazist-bevegelsen brutt ned etter krigen på samme måte som i nabolandene, sier Ravndal.

Svenskene og de få danskene som demonstrerte i Oslo forrige uke forsøkte ifølge Ravndal å fremstille det som at bevegelsen er langt større og mer aktiv i Norge enn hva den faktisk er.

– Det var neppe intensjonen å avsløre hvor få nordmenn som var involvert, tror Ravndal.

Gi dem ikke oppmerksomhet

Han mener likevel man ikke skal kimse av det underliggende tankegodset.

– Den nordiske motstandsbevegelsen omfavner i teorien massiv voldsbruk, men vurderer at det ikke er hensiktsmessig sånn situasjonen er i dag, forteller han.

I mellomtiden utfordrer de demokratiet ved å trakassere og true sine meningsmotstandere, eller oppildne til gateslagsmål. Faren er først og fremst at motstemmer kan bli skremt til taushet. Det kan gi nynazistene innflytelse langt ut over den oppslutningen de faktisk har, og krever at myndighetene slår ned på det når voldsmonopolet utfordres. Ellers oppfordrer Ravndal til å ikke fremstille dem som flere eller farligere enn de faktisk er.

– Det beste man kan gjøre er å gi dem lite oppmerksomhet og nekte dem en offerrolle, mener han.

[ – I år har det vært et spesielt skremmende år ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen