Det er bare ett år siden klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i Skottland, som fikk mye oppmerksomhet. Selv om mange forventninger ikke ble innfridd, endte møtet med avtaler på flere viktige klimaområder.
Men verden ser helt annerledes ut når verdens ledere nå møtes på COP27 i Sharm-El-Sheikh i Egypt, et møte som skal vare fra 6. til 18. november. Krigen i Ukraina har skapt politisk høyspenning og energikrise, og en rekke land sliter kraftig økonomisk.
Lillian Bredal Eriksen var i Glasgow, og reiser til Egypt for å representere det norske sivilsamfunnet på COP27. Hun frykter at den spesielle situasjonen skal føre til at ambisjonsnivået senkes på klimatoppmøtet.
– Jeg er redd for at situasjonen kan gå ut over ambisjonene om å nå 1.5-gradersmålet, og at det kan gå utover finansieringsviljen og viljen til å komme med nye løfter, sier Bredal Eriksen til Dagsavisen.
Hun er seniorrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk for 60 norske organisasjoner.
Skremmende år
– I år har det vært et spesielt skremmende år, med tørke på tre kontinenter, økende ødeleggelser som orkanen Ian i USA og flommen i Pakistan. Samtidig er den politiske situasjonen mye strammere enn den var på COP26 i Glasgow i fjor, sier Eriksen.
Det er avgjørende at verdens land handler raskt dersom vi skal klare å møte målet om maks 1.5 graders oppvarming, å bygge motstandskraft mot klimaendringene og øke evnen til å tilpasse oss klimaendringene, advarer det egyptiske presidentskapet for møtet.
– COP26 i Glasgow var veldig vellykket på mange områder, sa Lillian Bredal Eriksen på et klimaseminar denne uka i regi av Naturvernforbundet og ForUM på Klimahuset i Oslo.
– Vi fikk nye avtaler og programmer på klimafinansiering, utslippskutt og tilpasning, og ikke minst ble det en enighet om å opprettholde målet om at ikke temperaturen skal overstige 1.5 grader. Det er viktig, for det sier noe om hvilken grad av tiltak vi trenger. Dessverre viser det seg at selv om alle avtalene vi har i dag opprettholdes og gjennomføres, vil verden gå mot 2.5 graders oppvarming. Så det holder ikke å opprettholde avtalene i Glasgow, vi må doble dem for å holde på 1.5-gradersmålet, slo Eriksen fast.
Et viktig mål er å sikre mer penger til såkalt klimafinansiering for å hjelpe utviklingsland med klimatiltak. Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020 for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette klarte man ikke; i 2020 var bidraget 83 milliarder. I Glasgow kom det løfter om mer i årene som kommer, men man er ikke i mål.
– Hvis man ikke klarer å få på plass disse gode finansieringsmekanismene, både for utslippskutt, klimatilpasning, tap og skade, vil hele Parisavtalen stå i fare. Det er et veldig stort behov for finansiering av klimaomstillingen i landene i sør. Med mange rike land i resesjon kan det være en fare at man ikke prioriterer dette, utdyper Lillian Bredal Eriksen overfor Dagsavisen.
Et tema det har vært vanskelig å sikre enighet rundt i mange år, er «tap og skade» – hva slags ordninger man skal ha for at utviklingsland får penger til tap og skader som følge av klimaendringer.
– Håpet er at temaet «tap og skade» skal komme formelt inn på agendaen for forhandlingene, men spørsmålet er hva slags ordninger for finansiering man kommer fram til, sier Eriksen.
[ EU ligger an til å overoppfylle klimamålet ]
Håper på overraskelser
Forkortet er dette målene for COP27, ifølge presidentskapet:
1. Å gå fra løfter til implementering, slik at løfter overholdes både når det gjelder omfang og tidsskjema – basert på arbeidet med Parisavtalen og ambisjonene fra Glasgow.
2. Å levere på klimatilpasning – altså planlegge for klimatilpasning på en måte som tar hensyn til behovene til land og lokalsamfunn som er sårbare for klimaendringer.
3. Å tydeliggjøre støtte til tap og skade – jobbe for en effektiv mekanisme for støtte til samfunnene som er mest sårbare for konsekvensene av klimaendringene.
4. Å skaffe, mobilisere og levere klimafinansiering for utviklingsland.
5. Sikre en rettferdig overgang til en økonomisk modell basert på lavutslipp og motstandsdyktighet mot klimaendringer.
Mye av det som skal komme ut av COP27 er allerede besluttet av partene. Likevel er det alltid ventet at det kommer initiativer og løfter underveis i klimatoppmøtet. Det så man i Glasgow, da flere av initiativene kom under toppmøtet i starten, da regjeringssjefene og ministere var til stede. Lillian Bredal Eriksen håper det kommer gode initiativer underveis i Sharm-El-Sheikh.
– Det skjer alltid ting når folk møtes. Noen land kan ha lagt planer som ikke alle vet om nå, men som kan bevege en prosess framover. Man kan også se at land kommer opp med avtaler på det politiske plan under møtene, sier Eriksen.
Over 90 stats- og regjeringssjefer har sagt at de kommer. USAs president Joe Biden kommer 11. november, få dager etter mellomvalget. Fra Europa kommer blant annet Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholz. Storbritannias ferske statsminister Rishi Sunak ville egentlig droppe det, men etter sterk kritikk kommer han likevel.
[ Vil ha utslippskutt for alle nybygg: – Norge bør følge EU ]
Norge skjerper målet
Fra Norge den første uka kommer statsminister Jonas Gahr Støre, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Norge forsterker sitt klimamål, opplyste Støre på en pressekonferanse sammen med Barth Eide og Tvinnereim torsdag. Norge vil på klimatoppmøtet i Egypt melde inn et nytt klimamål om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.
– Det å styrke målet, som vi nå gjør, sender også et signal til andre land. Vi vet at landene følger med på hverandre, og at Norge gjør dette kan få betydning også for andre land, sa statsministeren.
Fram til nå har Norges mål vært utslippskutt på mellom 50 og 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.
– Det er nok av kriser å følge med på om dagen, sa Støre, og nevnte Ukraina-krigen, matvarekrise, energikrise og ettervirkninger av pandemien. Støre mener krisene preger oppspillet mot COP27.
– Men klimaendringene tar ingen pause, det har vi fått påminnelser om de siste månedene, sa Støre.
Med dagens innmeldte klimamål ligger verden an til å styre mot 2.5 graders oppvarming, ifølge FNs klimasekretariat.
– Der kan vi rett og slett ikke ende, sa Støre.
Han sa at det ikke holder bare å forsterke målene, men å jobbe systematisk for å nå dem, og viste til «grønn bok», planverket som viser hvordan Norge skal nå målene.
[ Dette er utslippsforskjellene mellom fattige og rike ]
Gir politisk trykk
Henrik Hallgrim Eriksen i Klima- og miljødepartementet er Norges klimaforhandlingsleder.
– Dette blir en viktig COP for å vise at Parisavtalen og klimasamarbeidet fungerer. Men det holder ikke å gjennomføre det vi allerede har lovet. Selv med perfekt gjennomføring ligger vi langt unna der vi skal være. Dette møtet kommer til å vise om det internasjonale samarbeidet gjennomføres godt og man klarer å møte den utfordrende situasjonen man er i, sa Henrik Hallgrim Eriksen under seminaret på Klimahuset denne uka.
Han sier at målene og summene hovedsakelig blir forhandlet fram mellom partene før klimatoppmøtene.
– Men landene vet at møtene kommer, noe som bidrar til å mobilisere både penger og utslippsmål, og det så vi særlig før Glasgow, sa Eriksen.
Eriksen påpeker at alle rapporter viser at man likevel nå er langt unna det som trengs.
– Men det viser også at målene gjør en forskjell, og det er rollen til COP – å gi det politiske trykket og et konkret budskap om fokus på enkelte områder. Disse signalene betyr noe.
[ 5 gode klimanyheter fra toppmøtet i Glasgow ]
Krevende
Blant de sentrale temaene på årets COP nevner Henrik Hallgrim Eriksen utslippsreduksjoner og klimafinansiering, herunder klimatilpasning og finansiering av tap og skade.
Målet fra 2009 om at rike land med store utslipp innen 2020 skulle gi minst 100 milliarder årlig i klimafinansiering til utviklingsland, ble ikke nådd. I Glasgow i fjor kom det løfter om mer klimafinansiering til tilpasning i årene fram mot 2025. Henrik Hallgrim Eriksen tror det i Egypt kan komme et veikart for dette fram mot 2025. Norge står ved sitt løfte fra i fjor om å doble klimafinansieringen innen 2026 og tredoble klimafinansiering til klimatilpasning.
– De geopolitiske forholdene nå er ganske krevende, med både Ukraina-krig, energikrise, matvarekrise, dårlig forhold mellom Kina og USA, og noen tar i bruk kull i Europa. Fra en del utviklingsland er det en begrunnet mistanke om at i-land ikke står ved de målene de har satt. Da er det viktig å kommunisere at klimamålene for 2030 ligger fast og at krisen trolig vil forsterke omstillingen til fornybar energi i Europa. Og det er også ganske mange land som omdisponerer bistand til Ukraina. Mange stiller spørsmål ved om løftene om klimafinansiering vil bli holdt, og i lys av dette er det viktig at Norge står fast ved våre løfter, sier Eriksen.
[ Dagsavisen i Florida: Se videoer - tre uker etter orkanen Ian ]
[ Dagsavisen i Florida: Ekteparet mistet huset i orkanen: - Vi kan ikke leve i frykt ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
COP27
- COP27 er et klimatoppmøte som skal holdes i Sharm el-Sheikh ved Rødehavet fra 6. til 18. november.
- COP står for «Conference of the parties», og viser til partene, i praksis alle verdens land, som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
- Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen, og møtet i Egypt er det 27. i rekken. Møtet i fjor i Glasgow het COP26. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted.
- Et stort antall stats- og regjeringssjefer ventes å være til stede de første dagene av møtet. Blant dem er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
- Forhandlingene dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen