Slik blir neste års satsing på Folketeateret: – En av de aller største musikalene i verden

Amfiet til hovedscenen er nesten halvfullt av spente publikummere og presse. Snart skal de få vite hva som blir den neste oppsetningen fra arrangøren Scenekvelder på Folketeateret. Lyset går av, skjermen lyser opp og viser to krigsfly som suser gjennom skyene og hele veien inn til logoen: Miss Saigon. Full jubel!

– Det er så kult at det finnes et stykke som forteller sider og konsekvenser av Vietnamkrigen, eller USA-krigen, som vi kaller det i Vietnam, som ikke har blitt snakket nok om før. Hva skjer med menneskene etter krigens slutt?

Det sier Trung Tong, som skal spille Thuy, fetteren til hovedkarakteren Kim. Han er selv fra Vietnam, og anser stykket som både spesielt og viktig.

«Miss Saigon» er en tragisk historie om en dødsdømt romanse, og tar oss med til Saigon under Vietnamkrigen på 1970-tallet. Temaet er forbudt kjærlighet, mellom den amerikanske soldaten Chris og den foreldreløse vietnamesiske jente Kim som blir tvunget til å jobbe på bar og bordellet «Dreamland».

– Måtte salene bli fulle!

Folketeateret har en lang tradisjon med å sette opp folkekjære og storslåtte musikaler, som «Phantom Of The Opera», «Mamma Mia» og senest «Mathilda – The Musikal». Nå presenterer de neste års forestilling; den historiske franske musikalen «Miss Saigon» fra 1989, skapt av forfatterne bak «Les Misérables», og en av de mest kjente musikalene i verden. Den er basert på Giacomo Puccinis opera «Madama Butterfly», og bygger på boken «Madam Chrysantheme». Musikalen hadde verdenspremiere i London i 1989. Premieren på Folketeateret blir 1. september 2023.

– En storslagen musikal krever en storslagen lansering. Dette regnes som en av de aller største musikalene i verden, og vi har hatt rettigheter på den i mange år, men brukt lang tid på å besette rollene, sier Karianne Jæger og Atle Halstensen fra Scenekvelder, som produserer forestillingene på Folketeatret.

De ønsker kulturminister Anette Trettebergstuen velkommen.

– Tenk på hvor vi var for to år siden. Kultur-Norge var nedstengt. Tomme saler. På Folketeatret hadde alle de dyktige folka stått på lenge og hardt, og så ble alt skrudd av. Det er bare så innmari viktig å glede oss over at vi ikke er der lenger, sier Trettebergstuen fra scenen, og tar av seg hatten for alle som jobber i scenekunstfeltet.

– Det er ingen tvil om at dere tør å satse skyhøyt, og nå slår dere til igjen med dette stykket.

Trettebergstuen er opptatt av bredde og mangfold på og bak scenen, i publikum og hele kjeden, og gleder seg derfor over både oppsetningen og rollebesetningene.

– Måtte salene bli fulle! Jeg kommer i hvert fall, og gleder meg, sier hun og trer av scenen.

[ Det sorte fåret ]

Det som ikke snakkes om

Det er andre gang «Miss Saigon» settes opp i Norge. Første gang var av Bømlo Musikal-lag i Moster Amfi på Bømlo i 2009. Det var en mindre oppsetning, hvor kun hovedrollene var profesjonelle skuespillere. Dette er altså første gang musikalen settes opp i et så stort format som Folketeatret fyller.

En etter en introduseres de syv sentrale rollene til scenen, og hver og en synger en sang fra stykket. Hovedrollene Kim og Chris er besatt av Catharina Vu og Sigurd Marthinussen.

– Jeg har ikke opplevd det, men alle vet at krig er et rent helvete. Mange sider blir ikke fortalt, og derfor er det kult og viktig for meg å delta i en musikal som faktisk forteller de sidene, sier Tong.

Han har tidligere spilt i mindre musikaloppsetninger. At nettopp «Miss Saigon» blir Folketeatrets neste store oppsetning, i en tid hvor det er krig i Europa, gjør den desto mer viktig og relevant, tror han.

– Jeg tror det er viktig å hele tiden minne hverandre på at vi mennesker er i stand til å lage helvete for hverandre, fordi vi reagerer med ulogiske følelser iblant. Vi må ikke glemme hva som har skjedd og fortsatt skjer i verden. Det er kjempeviktig.

Gå imot stereotypier

Scenekvelder understreker viktigheten av å finne riktige personer til å spille rollene i dette stykket, og at andregenerasjons-vietnamesere kan være med på å fortelle den sterke og viktige historien om Vietnamkrigen til et norsk publikum. Tong har selv kjent rasisme på kroppen.

– Å gå imot stereotypier som er forventet av meg, fra både «mine egne» og de som ikke ligner på meg, er veldig deilig. Fordi jeg er sørøstasiater, forventes det at jeg skal være flink på skolen, bli lege, advokat, you name it. Men der duger jeg jo ikke til noen ting. Dette er det jeg synes er gøy. Å vise mangfoldigheten i samfunnet på en scene er kjempeviktig. Det gjør at de som ser på og tenker «nei, det er ikke plass til meg», kan se at jo! Det er det. Det skapes nå. Du må bare gønne på.

– Hvordan er nervene og forventningene fram mot høsten?

– Det er adrenalinkick hele veien. Det er så lærerikt for meg å være med på dette. Jeg gleder meg til å lære av folk som er utdanna og har gjort dette i flere år, jeg er underdogen her.

[ En juleklassiker for vår tid ]

Tiårstradisjon

Karen Bernardino, som skal spille Gigi, har god kjennskap til stykket fra før. Hun har spilt hovedrollen Kim både i Aarhus, Odense og på Bømlo – med ti års mellomrom.

– Jeg spilte Kim i Aarhus og Odense da jeg var 21 år gammel. Det var min hovedrolle-debut, og det var helt fantastisk. Ti år etter fikk jeg en telefon fra samme regissør, som lurte på om jeg ville gjøre det igjen, i Bømlo. Da var jeg 30 år, men tenkte: «okey, if you say so».

Hun ler og smiler bredt. Oppsetningen i Bømlo var den første oppsetningen av «Miss Saigon» I Norge, men Folketeatrets versjon blir den første ordentlig store, med et helprofesjonelt ensemble.

– Dette er next level. Det blir magisk!

– Det er nesten ti års mellomrom mellom hver gang jeg spiller i dette stykket. Første gangen var jeg 21, så 30 og nå er jeg 43. Vi får se om jeg spiller igjen når jeg blir 50. Jeg kan være en eldre dame som går forbi eller noe.

– Hva betyr denne musikalen for deg?

– Det er en fantastisk musikal. Jeg er fra Filippinene, og mitt første møte med forestillingen var da den filippinske barnestjernen Lea Salonga spilte Kim. Jeg var tenåring og begynte å studere musikken, hørte på hele albumet og leste historien. Min første reaksjon var å gråte. Det er så mektig, en tung historie bakt inn i fantastisk musikk og stor, spektakulær scenografi.

Lyset og håpet

Historien i stykket er både relevant og viktig, mener Bernardino.

– Man får en introduksjon til Vietnamkrigen. Vi må aldri glemme den. Det er bra at det spilles flere kulturelle forestillinger i Norge. Vietnamesiske generasjoner kan komme hit til teatret og se noen som kan representere litt av deres kultur og historie. Det er en av grunnene til at det var vanskelig for meg å takke nei til dette.

Bernardino bor for tiden i Stockholm, og anså det som en unik mulighet å spille «Miss Saigon» i Oslo.

– Det er en tung historie, men vi får se lyset og håpet. Det gjør musikalen vakker. I bunn og grunn er det en kjærlighetshistorie, med mange ulike nyanser om livet.

[ – Om det hvite Sør-Afrika falt, ville USA også falle ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen