Undersøkelse: Voksne med ADHD er mindre fornøyde med livet

Voksne med ADHD er mindre fornøyde med livet enn resten av befolkningen, viser en ny undersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Studien er basert på en litteraturgjennomgang av internasjonal forskning om ADHD, og en undersøkelse om levekårene og livskvaliteten til voksne nordmenn med diagnosen.

Studien fokuserer på tre hovedtemaer; helse, utdanning og arbeid, og hvordan voksne med ADHD har det på disse områdene.

Over halvparten av de som svarte på undersøkelsen, svarte at de har lav tilfredshet med livet. Voksne nordmenn med ADHD er i tillegg mindre fornøyde med egen fysisk og psykisk helse, og er i større grad plaget med angst- og depresjonssymptomer, samt ensomhet, kommer det fram i undersøkelsen.

– Funnene i undersøkelsen tegner et bilde av at voksne med ADHD i Norge har det vanskeligere enn befolkningen som helhet på en rekke områder som har stor betydning for den enkeltes levekår og livskvalitet, sier Vegar Bjørnshagen, forsker og forfatter av undersøkelsen, i en pressemelding.

[ Thomas var godt voksen før han fikk ADHD-diagnosen ]

Et kravstort samfunn

Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, er ikke overrasket over funnene fra undersøkelsen.

– Vi får mange henvendelser fra voksne som strever med livene sine på ulike måter. Med undersøkelsen får vi bekreftet og understøttet det vi har mistenkt, at voksne med ADHD strever mer enn resten av befolkningen, sier hun.

• Studenter med ADHD er mindre fornøyde med studien sin enn studenter i befolkningen generelt, kommer det fram i rapporten. Mange opplever at tilrettelegging av undervisning, læremidler og lærested er dårlig, og sju av ti studenter sier at de har behov for individuell tilrettelegging.
• Også i arbeidslivet er utfordringene merkbare. Det er færre personer med ADHD som er i arbeid, sammenlignet med resten av den norske befolkningen. De er overrepresentert på deltidsstatistikken. I tillegg opplever sysselsatte med ADHD i mindre grad sosial støtte på jobb, og føler seg mer psykisk utmattet etter arbeidsdagen.

Større krav

Lunde mener at de som har ADHD sliter mer fordi har det blitt vanskeligere for dem å leve opp til samfunnets krav, spesielt i skole- og arbeidslivet – to områder som er viktig når det gjelder deltakelse i samfunnet.

– For mange er det å ha en positiv opplevelse med skole en viktig forutsetning for hvordan livet blir senere. I tillegg har arbeidslivet forandret seg. Det stilles større krav til teoretisk utdannelse, som mange med ADHD sliter med. Samfunnet stiller også større krav til selvregulering. Det går ut på at du skal organisere og legge opp dagen din selv, istedenfor tidligere, hvor du fikk utdelt arbeidsoppgavene du skal gjøre, forteller hun.

En ting hun mener undersøkelsen ikke har belyst, er at de som har ADHD selv kan få barn med ADHD, som kan oppleve de samme utfordringene som foreldrene sine.

– Barna kan vokse opp og oppleve de samme utfordringene, som for eksempel med å stå i jobb. Det er en tilleggsutfordring at ADHD kan være en livsbelastning over flere generasjoner og som også påvirker livene til de voksne med diagnosen. Mange har krevende hverdagsliv med utfordringer både i jobb eller studier, på hjemmebane og i relasjon til andre, sier Lunde.

Må tilrettelegge mer

Lunde forteller at ADHD tidligere ble forbundet med mennesker med synlige utfordringer, men at flere ressurssterke voksne i dag også får diagnosen. Hun ser positivt på det.

– Tidligere har det vært flere mennesker som har slitt med tydelige utfordringer og tilleggsvansker som får ADHD-diagnosen. Det har vært et stigma knyttet til diagnosen at det er mange bråkmakere, kriminelle og rusmisbrukere som har ADHD. Men nå er det flere som har klart å ta utdanning og er tilsynelatende mer vellykket. Hyperaktiviteten kan også være på innsiden, og det har blitt mer fokus på konsentrasjons- og oppmerksomhetssvikten ved diagnosen, sier hun.

Samfunnet må få mer kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge hverdagen for mennesker med ADHD, mener Lunde. Den kunnskapen kan man blant annet få fra de som har diagnosen selv.

– Vi må få opp kunnskapen i alle aktuelle profesjonsutdanninger. Vi må også få kunnskap om tilrettelegging blant lærere og hjelpeapparat, fordi det er generelt for lite kunnskap om hvordan man skal tilrettelegge for en person med ADHD. Det er mye å hente fra de som selv har funnet gode metoder. Mange av våre medlemmer har erfaring med hva som fungerer, og kan utveksle kunnskapene sine med andre. For eksempel vet jeg om mange som bruker digitale kalendre for påminnelser, og som bruker dette aktivt i hverdagen, sier hun.

– Hva er et eksempel på hvordan tilrettelegging kan se ut?

– Det kan være ganske individuelt. Mennesker med ADHD har ulike utfordringer knyttet til symptomene sine og fungerer ulikt, så tilrettelegging må skje i dialog med den enkelte. Jeg har selv gode erfaringer med å bistå i å stykke opp arbeidsoppgaver, bistå med å strukturere arbeidsdagen og følge opp personen med jevnlige påminnelser.

[ Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavissen