Økonomiekspert: – Juli blir trolig enda verre

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022, meldte Statistisk sentralbyrå mandag. Prisene øker på både matvarer, hotell, fly, drivstoff, byggevarer og strøm. I tillegg forventes det flere rentehopp på lån, og spesielt boliglån.

– Dette er veldig sammensatt. Det er ettervirkninger av pandemien hvor etterspørselen økte mer enn leverandørene klarte å levere varer, og folk hadde penger til overs til å betale prisen det kostet. Men nå når alt øker samtidig: Renter, mat, strøm og drivstoff, så har mange ikke råd til å betale like mye for varene, og prisene må settes ned for å få at de skal få solgt de samme varene, sier Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, til Dagsavisen.

– Det er vanskelig å si hvor lenge det kan vare. Jeg tror nok at vi må regne med at boliglånsrentene vil være høyere enn de har vært de siste årene. Men man må håpe at prisveksten avtar og stabiliserer seg på et mer normalt nivå, sier Tvetenstrand.

– Enda verre i juli

Ikke siden 1982 har matvareprisene steget så mye fra mai til juni. Matvareprisene steg med 5,6 prosent fra juni 2021 til juni 2022, viser de ferske tallene fra SSB. Fra mai til juni i år økte prisene med 2,0 prosent.

– Matvareprisene justeres hovedsakelig to ganger i året, 1. februar og 1. juli, men det vil jo også være prisendringer underveis på grunn av blant annet konkurranse. Vi vil nok se en videre økning nå, siden prisene ble justeret 1. juli. Så selv om det var en høy økning fra mai til juni, så vil mest sannsynlig tallene for juli se enda verre ut.

– Hvor ille kan det bli?

– Det er så mye som nå påvirker matvareprisene, og så mye usikkerhet, så det er veldig vanskelig å si hvor lenge dette kan vare. Både med tanke på strøm, drivstoff, produksjon og import. Leverandørene må ta en liten del av prisøkningen og matvarebutikkene en del, men de ser nok også på marginene slik at det påvirker minst mulig. Til slutt er det forbrukerne som må betale for det meste av prisveksten, selv om konkurransen mellom matvarekjedene vil kunne presse prisene noe ned etterhvert sier Tvetenstrand.

– Det er ofte en prisvekst på maten om våren, og så bruker det å stabilisere seg litt på høsten igjen, på grunn av blant annet konkurransen om priser og kundene. Så vi får håpe at det justerer seg noe ned igjen, sier Tvetenstrand.

[ Prisene har økt med 6,3 prosent det siste året ]

Flere rentehopp

Norges Bank var tydelige på rentemøtet i juni om at de ser for seg en renteøkning på mellommøtet i august, noe som er uvanlig da de pleier å holde renteendringene til hovedmøtene.

– De ser for seg fire renteøkninger til i år, og med mindre det skjer store endringer så er det jo det vi må belage oss på. Utfordringen er at så mange i Norge har flytende rente på lånene sine. Med en gang Norges Bank setter opp eller ned renten, får det umiddelbar effekt på husholdningens økonomi. På den måten er dette virkemiddelet sterkere her i Norge, enn mange andre sentralbanker i Europa og verden, sier Tvetenstrand.

Tvetenstrand forteller at sentralbanker i de fleste land nå jobber for å prøve å dempe prisveksten, akkurat som Norges Bank.

– Renten settes opp fordi vi skal ha mindre penger til overs for å bruke på andre ting, for å presse prisene ned. Dette er målet, og selv om vi må gjennom en periode hvor det vil gjøre vondt når alt kommer samtidig, så vil det litt fram i tid være bra for oss – for da får vi kanskje prisveksten ned på et normalt nivå.

Normalt nivå

Bankene har seks ukers varslingsplikt, i tillegg til at bankene gjerne bruker noen dager på å bestemme seg for hva de vil gjøre med renta etter at Norges Bank har hatt sine rentemøter. Tvetenstrand mener likevel at det ikke er til å komme unna at dette vil svi.

– Vi kommer fra et nivå med unormalt og historisk lave renter, siden styringsrenten ble satt på null som en konsekvens av at man fryktet det verste av hvordan pandemien ville påvirke økonomien. Den lave renta har vært tilpasset en økonomi i krise.

– At en boliglånsrente ligger på mellom fire og fire og en halv prosent, er egentlig en helt normal rente. Men det er jo mange år siden vi har vært på dette nivået, og må kanskje helt tilbake til 2014 for å se at renten var over tre. Mange har tatt opp lån i en periode med lav rente, og er ikke vant til at rentene er mer «normale», så for dem vil det nok merkes ekstra hardt, sier Tvetenstrand.

– Ikke lurt med store tiltakspakker

At regjeringen ga tiltakspakke på strøm er én ting, mener Tvetenstrand. Men hun tror ikke økonomien vil ha godt av flere, store krisepakker.

– Det er en hårfin balanse, for det er farlig å pøse mer penger inn i en økonomi som går så bra som det gjør i Norge nå. Kommer man med store tiltakspakker som alle har nytte av, vil det bare fortsette å presse prisene oppover, for da har man jo mulighet til å bare fortsette å kjøpe ting. Jeg tror det er viktig å komme med rettede tiltak til de gruppene som sliter mest, slik at de også kommer gjennom dette, sier Tvetenstrand.

[ Ekstraordinært møte om gasskrisen i EU ]

Hvordan kan man spare som forbruker?

Tvetenstrand har mange tips til hvordan man kan bruke mindre penger og spare mer. Hun mener nøkkelordene er prioritering og bevissthet rundt pengebruk.

– Det første du bør gjøre er å skaffe deg full oversikt over hvor mye som kommer inn, og hvor pengene går ut igjen. Det er mye man kan kutte uten at det egentlig går på bekostning av noe annet. For eksempel har mange tegnet abonnementer og strømmetjenester, som kanskje ikke brukes lengre. Her er det fint med en opprydding. Hva trenger man, egentlig?

– Gå også gjennom alle faste utgifter; hvilken boliglånsrente du har, hva du betaler i forsikringer og så videre og se om du kan forhandle på noe her, sier Tvetenstrand.

[ Slik skal Anne Linn og Andreas bli pensjonister som 50-åringer (+) ]

Ha en plan – og følg den

Matbudsjettet er ofte den største utgiftsposten etter bolig. Tvetenstrand mener man kan kutte i forbruket ved å gå mindre i butikken, gå gjennom hva du har på forhånd og ha en plan. Skriv en handleliste, rett og slett.

– Når det gjelder mat, så kastes cirka hver åttende handlepose i søpla, noe som for en gjennomsnittsfamilie er 1500 kroner. Her er stikkordet planlegging. Ikke kjøp mer enn du spiser opp, og se gjennom kjøleskap, skuffer og skap for å se hva du allerede har før du tar turen på butikken. Ikke gå for ofte på butikken, og spesielt ikke når du er sulten fra før, for da havner det ofte ting i kurven som man ikke trenger.

Bufferkonto

– Jeg tror det er lurt å så raskt som mulig finne en boliglånskalkulator, legge inn ditt eget lån og en boliglånsrente på fire og en halv prosent. Se hvor mye lånet ditt vil koste hver måned, og tilpass deretter forbruket ditt etter det, sier Tvetenstrand.

Hun anbefaler også alle å bygge en bufferkonto, om man ikke enda har det.

– Selv om prisene øker og økonomien blir mer presset, har vi egentlig hatt mye romsligere økonomi hittil – noe som har gjort at man har kunnet ta det kjøleskapet som ryker eller høye tannlegeregninger, av lønnen. Men nå som alt i sum øker, blir det mye viktigere å ha den bufferkontoen.

[ Portrettet: Silje Sandmæl giftet seg med mannen som hadde alt hun ikke så etter (+) ]

Bevisstgjøring

Å gå gjennom kontoutskriften og se hvor alle småbeløpene blir av, er en god idé, mener Tvetenstrand.

– Da blir man hakket mer bevisst på at ikke alt man drar kortet på er like nødvendig. Da kan man bruke mindre, og ikke føle at det egentlig går på bekostning av noe. Den bevisstgjøringen kan mange ha nytte av, sier Tvetenstrand.

[ «Anna» fra Ukraina ber venner dra til andre land enn Norge: – Når jeg forteller vår historie forstår de hvorfor ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen