Verden

Ekstraordinært møte om gasskrisen i EU

Russland struper gassleveransene til EU. Nå forbereder unionen seg på rasjonering av gass til vinteren. Dette blir tema når EUs energiministre samles til krisemøte i Brussel i slutten av juli.

12 av EUs 27 medlemsland har fått strømmen av gass fra Russland stengt eller drastisk redusert. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa nylig at EU er forberedt på at Russland kutter all gass til Europa. Det er dette scenarioet som blir tema når EU-landenes energiministre møtes til krisemøte i Brussel 26. juli.

EU-landene bruker i normalår rundt 400 milliarder kubikkmeter gass.

Russland sto i 2021 for omkring 40 prosent av all gassen som EU-landene brukte. I juni i år var tallet 20 prosent. Gassprisen har doblet seg siden begynnelsen av juni og er nå vel 170 euro/MWh på den nederlandske gassbørsen (Dutch TTF).

Det er gassprisen som har presset strømprisen opp. Dette har bidratt til inflasjon og gryende politisk uro i flere EU-land.

Nord Stream 1 – en test

Nyhetsgrafikk over stengte gasskraner til Europa

Det store spørsmålet på kort sikt er om russiske Gazprom igjen vil sende gass gjennom Nord Stream 1. Gassledningen gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland står alene for omkring 50 milliarder kubikkmeter gass. Der pågår det nå vanlig vedlikehold. Dersom dette gassrøret ikke kommer i gang igjen i slutten av måneden, vil det være krise for Tyskland.

Den tyske regjeringen har allerede satt nasjonen i «gassberedskap,» det vil si det nest høyeste nivået. Industrien er varslet om at det kan bli rasjonering av gass til vinteren. Uten gass fra Russland, er det ikke sikkert tyskerne når målet om 80 prosent fylte gasslagre i høst, slik EU-landene har vedtatt som lovfestet minstekrav.

Kommisjonen har en plan, kanskje.

Den 20. juli skal EU-kommisjonen legge fram forslag til tiltak som skal drøftes på ministermøtet den 26. juli i Brussel. Det er ventet nye tiltak for energisparing. Flere medlemsland har allerede innført eller varslet at de vil innføre regler om å senke temperaturen i bygg om vinteren i og regulere bruken av aircondition om sommeren.

Kommisjonen skal legge fram forslag til en bedre utviklet solidaritetsmekanisme EU-landene imellom for å dele gass. Det vil si at de landene som har overskudd av gass, deler med de som ikke har. Det er fortsatt usikkert om dette blir en mekanisme som skal lovfestes eller bygge på en frivillig ordning.

Etter det kilder opplyser til Energi og Klima er foreløpig ikke et pristak på gass tema, men flere medlemsland som Italia og Hellas ønsker det.

Men en talsmann fra Kommisjonen minnet mandag om viktigheten av en samlet opptreden fra EU overfor Russland som nå bruker gass som et våpen.

Lagrene er halvfulle

EU har allerede innført lover som pålegger medlemslandene å fylle lagrene til 80 prosent i høst slik at lagersituasjonen er bedre enn den var for ett år siden. Den samlede lagerkapasiteten i EU er omtrent 100 milliarder kubikkmeter. Nå er lagrene omtrent 55 prosent fulle. Men en bråstans i russisk gasstilførsel kan gjøre det vanskelig å nå målet. Dersom EU-landene ikke klarer lagermålet, vil det bli en tøff vinter.

I tillegg har EU laget en frivillig plattform for å samordne kjøp av gass. Denne er etter modell av det samarbeidet EU-landene hadde når det gjaldt innkjøp av covid-vaksine.

Byrdene ulikt fordelt

Bortfallet av gass fra Russland er så langt for det meste dekket inn av økt import av nedkjølt flytende gass (LNG) fra Midtøsten, USA og Afrika. Nå er importkapasiteten av LNG nær fullt utnyttet.

Tankesmia Bruegel laget nylig et notat der deres to forskere Ben McWilliams og Georg Zachmann konkluderer med at EU må kutte ytterligere 15 prosent av sitt gassforbruk fremover for å kompensere for at Russland skrur igjen kranene helt.

Problemet for EU er at hvert av de enkelte medlemslandene er i ulik grad avhengig av import fra Russland. Noen medlemsland, som for eksempel Belgia, kjøper knapt en kubikkmeter gass fra Russland. Andre land kjøper opptil 54 prosent av gassen sin fra Russland. Tsjekkia som dette halvåret har formannskapet i EU, er blant de medlemslandene som er mest avhengig av russisk gass. Det tsjekkiske formannskapet har naturlig nok prioritert energisikkerhet.

I rapporten viser Breugel til at EUs gassmarked ikke er perfekt, fordi det mangler rørledninger som gjør at gass i tilstrekkelig grad flyter mellom landene. Dette fører til at noen land må kutte mer i sitt gassforbruk enn andre. I tillegg kan en kald vinter gjøre det nødvendig å kutte mer enn Bruegel antyder i sin rapport.

Penger og klimaproblemer

Internt i EU har det vært sterke krefter som ønsker boikott av russisk gass, men det er det ikke flertall for. I vår samlet EU-landene seg om gradvis å innføre oljeboikott. EUs kjøp av russisk gass og olje fyller president Vladimir Putins krigskasse. EU-landene har kjøpt fossil energi fra Russland for 65 milliarder euro siden krigsutbruddet i februar.

EU satser på energiøkonomisering og fornybar energi for å nå de mer langsiktige klimamålene om 55 prosents kutt i 2030. Kommisjonen lanserte i mai Repower EU som nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarmålet til 45 prosent, fra 40 prosent i «Fit for 55» som ennå ikke er vedtatt.

Mer kull og LNG

Men det er også en frykt for at bortfallet av gass vil skape mer langsiktige klimamessige utfordringer.

Flere EU-land fyrer nå opp kullkraft for å redusere bruken av gass. Men dette ansees som nødvendig for å fylle gasslagrene. På kort sikt vil det føre til betydelige økte utslipp av klimagasser.

Selskaper og stater i EU inngår nå avtaler om langsiktige leveringer av LNG. På tegnebrettet og under planlegging er det i EU flere LNG importterminaler enn det er bruk for. Det er en betydelig frykt for at en vil se en LNG-boom i USA, Afrika og deler av Midtøsten som følge av økt etterspørsel fra EU. Det kan føre til overinvesteringer, advarte nylig den tyske tenketanken Heinrich Böll-stiftelsen. Den pekte på at dette kan sette EUs klimamål i fare, fordi gassen får et lengre liv i EUs energimiks enn klimapolitikken krever.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.