Nato-debatt: Fylkesnes frykter ikke et splittet SV

EU-spørsmålet har alltid hatt stor sprengkraft og ført til partisplittelse i norsk politikk. En gang hadde også spørsmålet om norsk Nato-medlemskap like stor politisk sprengkraft, og førte til slutt til at Ap-folk brøt ut av moderpartiet og i 1961 dannet Sosialistisk Folkeparti (SF), forløperen til dagens SV. Så hva vil skje med SV nå, når partiet historisk nok åpner for debatt om norsk Nato-medlemskap, som på toppen av det hele skal pågå helt fram til landsmøtet i mars 2023? Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes avviser at Nato er et så betent tema i SV at han er redd for partisplittelse:

– Nei, det er jeg ikke redd for, sier han til Dagsavisen.

– Jeg tror derimot at SV kan bli ett av de interessante stedene der man kan diskutere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Men er takhøyden i SV stor nok til å tåle en reell uenighet om Nato?

– Ja, det skal den være, med capslock på SKAL. Det er noe jeg har vært opptatt av i mange år: Å heve takhøyden i SV.

[ – Nato-medlemskap betyr ikke stasjonering av amerikanske styrker ]

På gli

Nestleder Fylkesnes, som skal lede SVs debattopplegg gjennom det neste året fram mot landsmøtet, understreker at SV ikke bare skal krangle om Nato det neste året. Det skal også lages nytt prinsipprogram og tenkes nytt om hele den norske sikkerhetspolitikken. Her vil partiorganisasjonen ha anledning til å komme med sine innspill til endringer i prinsipprogrammet, som blir endelig vedtatt på landsmøtet i mars 2023.

Fylkenes sier også til Dagsavisen at SV har diskutert sitt forhold til Nato og sikkerhetspolitikk «i flere tiår, men at diskusjonen skjøt fart etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, og ikke minst: Etter Finland og Sveriges Nato-søknader. Fortsatt står det i SV partiprogram at «SV går mot norsk medlemskap i NATO», og: «SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en nordisk forsvarspakt». Begge disse standpunktene kan nå stå for fall, eller blir kraftig omformulert, etter alt som har skjedd denne krigsvåren.

Saken fortsetter under videoen

I motsetning til partiet Rødt, er SV er med andre ord på gli i Nato-spørsmålet. Formelt sett er partiet likevel fortsatt mot Nato, noe som etter 24. februar har ført til knappe 20 utmeldelser der folk har oppgitt at de gjør det som følge av partiets Nato-standpunkt, ifølge opplysninger fra SV. I samme periode har imidlertid 181 personer meldt seg inn i partiet.

– Det er ikke unaturlig at vi får noen inn- og utmeldinger når det er debatt om ulike standpunkt i partiet, så nå ser vi fram til en grundig sikkerhetspolitisk debatt i partiet fram mot landsmøtet i 2023. Der kan alle medlemmer delta og den debatten skal vi ta med lave skuldre og stor takhøyde, skriver SVs partisekretær Audun Herning i en e-post til Dagsavisen.

[ Fra Trump til Erdogan for Nato-sjefen ]

– Tid i ekstrem bevegelse

Både nestleder Kirsti Bergstø og utenrikspolitisk talsperson Ingrid Fiskaa har så langt forsvart SVs gamle standpunkt mot Nato, men er åpne for diskusjon framover. SV-leder Audun Lysbakken har sagt at han ennå ikke vil si hva han mener. Selv har Fylkesnes uttalt han er «genuint nysgjerrig» på hva han selv kommer til å lande på i Nato-spørsmålet.

– Det høres jo veldig selvsentrert ut! Men jeg tror vi er mange som tenker sånn. Nå tenker vi gjennom sikkerhetspolitikken på nytt. Det er en helt reell diskusjon som foregår, sier Fylkesnes.

– Finland og Sverige bestemte seg for Nato i løpet av noen uker. Men SV tar seg god tid?

– Det er bare landsmøtet som kan gjøre noe med standpunktet vår i sikkerhetspolitikken. Hva jeg eller andre medlemmer mener er revnende likegyldig, så lenge ikke landsmøtet vedtar det. Det skjer mye nå som former meningene til alle, og mer kommer sikkert til å skje. Vi kan ta oss god tid til å lande en klok sikkerhetspolitikk når vi nærmer oss landsmøtet. Partiets første forslag til ny sikkerhetspolitikk vil dessuten blir lagt fram i midten av oktober, fulgt av en større konferanse et par uker senere. Så må man begynne å lande det hele når det nærmer seg landsmøtet i mars 2023, sier Fylkesnes, og legger til:

– Spesielt i den tida vi er i nå, en tid som er i ekstrem bevegelse, så tror jeg det er viktig å ikke konkludere så raskt hvis vi ikke må. Og vi må ikke. Vi har faktisk tid til å diskutere dette fram til landsmøtet, og den tida skal vi bruke.

Gammel drøm

SVs gamle drøm om en nordisk forsvarspakt ser ut til å gå oppfyllelse, men da innenfor rammene av Nato-medlemskapet. Rødt kommer til å stemme nei til Finland og Sveriges medlemskapssøknader når Stortinget skal behandle dette. SV kommer til å stemme ja.

– Vi har vært kritiske til den utvidelsen som Nato har gjennom over lang tid. Den første store utvidelsen stemte vi imot. Samtidig betyr det mye for SV at alle land som i dag er medlemmer i Nordisk råd nå blir medlemmer i Nato. Det er to ting vi er opptatt av i SV: Det ene er at vi er kritiske til Nato, det andre er at vi vil ha et tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med Finland og Sverige. Da ville det vært helt absurd av oss å gå imot deres ønsker om å gå inn i Nato.

[ Moxnes om Nato-utvidelse: – Kan i verste fall få katastrofale konsekvenser ]

Mørke skyer

Men SV er på gli i sikkerhetspolitikken, ligger den Nato-kritiske holdningen fast. Fylkesnes syns de fleste norske partiene nå slår ring om Nato «på autopilot», selv om det er mye som skjer med sikkerhetspolitikken i Europa.

– Jeg tror SV kan bli ett av de interessante stedene der man kan diskutere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er veldig sånn autopilot-tendenser i de andre partiene. For eksempel: Hvis Sverige og Finland nå kommer inn i Nato, så kommer de inn med en ganske så kritisk Nato-politikk, mener han.

– Sveriges utenriksminister uttalte for eksempel at de ville ha Norges gamle basepolitikk. De var også kritisk til Natos «out of area»-politikk. De to er tidligere alliansefrie stater som kommer inn i Nato med en helt annen type Nato-politikk. De utfordrer hele det politiske spekteret, men det virker det som de andre partiene ikke tar innover seg. Nato-politikken er i ferd med å forandre seg, sier Fylkesnes.

– Vi kan jo stå i en situasjonen om et og et halvt år der Høyres søsterparti vinner valget i USA og Trump på ny blir president. Det kan sette i gang en ny krise i Nato. Sikkerhetspolitikken er i voldsom bevegelse akkurat nå, og det er burde være en helt åpen prosess om dette i alle partier nå, sier han.

– For det er mørke skyer over Nato også, som må håndteres, og som gjør at de sikkerhetspolitiske behovene må dekkes på flere måter enn gjennom svær organisasjon som Nato. Som at Storbritannia dro til Sverige og Finland og inngikk en artikkel 5-avtale med dem. Min spådom er at vi vil se flere slike bilaterale gjensidighetsavtaler utvikle seg over tid. Den som definerer artikkel 5 i Nato er jo USA. Hvis den som er president bringer uklarhet i fortolkningen av artikkel 5, så vil det uansett vokse seg fram et behov for slike avtaler på et lavere nivå, mellom land, mener Fylkesnes.

SVs sjel

Hans nestlederkollega Kirsti Bergstø viser til Fylkesnes, som leder arbeidet med Nato-prosessen i SV de neste månedene, og dermed uttaler seg. Men Bergstø understreker overfor Dagsavisen at hun ser fram til debatten, og at «demokratiske prosesser er nødvendige og bra». Som fungerende leder i Lysbakkens permisjon holdt hun tale på SVs siste landsstyremøte, der hun varslet en «stor og bred» debatt om utenriks- og sikkerhetspolitikk i partiet framover. At Finland og Sverige nå vil rushe inn i Nato, mens SV tar seg god tid, syns hun ikke kan sammenlignes.

– Sverige og Finland tar brå beslutninger fordi de er i en annen situasjon enn Norge, og de har en vurdering om hva som er best for dem. Det er noe helt annet enn at partier har prosesser knyttet til et program, sier Bergstø, som også avviser at den kommende Nato-debatten i SV blir «en kamp om SVs sjel», i og med at partiet ble tuftet på misnøye med Aps utenrikspolitikk og ja til Nato-medlemskap i 1949.

– Politikk handler om hvordan man kan endre verden til det bedre. Det handler ikke om sjelsliv, sier Bergstø.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen