Verden

Fra Trump til Erdogan for Nato-sjefen

Nato-sjef Jens Stoltenberg har blitt utpekt som mannen som knakk Trump-koden. Nå må han håndtere både Tyrkia og Ukraina-krigen.

Generalsekretær Jens Stoltenberg står midt i Natos store konflikter nå. Her fra Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits tirsdag.

– Stoltenberg har vært veldig flink til å bygge bruer mellom ulike grupper, sier professor Jennifer Leigh Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Som Nato-sjef har Jens Stoltenberg måttet forholde seg til en rekke statsledere, blant dem Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Nå har Tyrkia skapt hodebry for alliansen ved å sette seg på bakbeina i møte med Sverige og Finlands Nato-søknader. Tirsdag la Tyrkia fram en kravliste for å slippe Sverige inn i Nato.

Tyrkia er et av landene Stoltenberg har besøkt hyppigst som Nato-sjef, ofte for å slukke branner, men Bailey mener at forholdet mellom Stoltenberg og Erdogan er godt. Nato består av 30 medlemsland, og generalsekretæren må klare å forhandle mellom landene og ha tillit. Bailey sier Stoltenberg framstår som en ærlig og god mekler mellom de forskjellige synspunktene innad i alliansen.

Politiske tungvektere

Det som skjer nå med Tyrkia handler til sjuende og sist om samholdet i Nato, sier forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han mener at det på sikt ikke er bra for alliansen om det gis for mange innrømmelser til enkeltland.

– Hvis det skal være krav om tilpasninger til ulike land undergraver det litt av fellesskapet Nato skal handle om, sier Friis, som leder forskningsgruppa for sikkerhet og forsvar ved Nupi.

Han mener samtidig at Tyrkias sikkerhetsutfordringer er et legitimt tema i Nato-sammenheng, selv om de fleste europeiske land har et annet syn på «kurder-spørsmålet». Derfor har generalsekretæren en interesse av hvordan dette håndteres og løses. Friis har tidligere sagt til Dagsavisen at han er sikker på at det stille diplomatiet kommer til å finne løsninger på Sverige og Finlands Nato-søknader.

– Mye diplomatisk fotarbeid som generalsekretæren gjør synes ikke alltid i offentligheten. Men at du har en generalsekretær som kan ringe presidenter og ha direkte dialog med dem er veldig viktig. Jo flere Nato-medlemmer det blir, jo mer jobb er det å sikre en felles politisk posisjon og at alle hensyn blir ivaretatt, sier Friis nå.

Tyrkia krever tirsdag at Sverige skal stanse all støtte til den kurdiske militsen YPG, samt støtten til den mer kontroversielle gruppa PKK. I tillegg er det krav om utlevering av påståtte terrorister fra Sverige og oppheving av sanksjoner mot Tyrkia.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tidligere i år.

De siste årene har det blitt tydelig at Natos generalsekretær bør ha en solid politisk bakgrunn, mener Friis.

– De må være tunge nok politisk til å bli akseptert og anerkjent som likeverdig når de ringer, enten om det er til USA eller Tyrkia. Det er nok en standard som nå er satt. Og det er ikke bare det at de har vært statsministre. Et godt nettverk på toppnivå i Europa og USA er viktig, sier han.

Stoltenberg kan vise til lang erfaring som Norges statsminister og Arbeiderparti-leder, mens forgjenger Anders Fogh Rasmussen var dansk statsminister fra 2001 til 2009.

Fikk utvidet perioden

Stoltenberg overtok roret i Nato i oktober 2014. Vervet har han fått forlenget flere ganger, nå sist etter Russlands invasjon av Ukraina. Perioden hans ble forlenget med ett år til 30. september 2023. I en pågående krise som Ukraina-krigen er generalsekretærens rolle viktig for Nato, sier Friis.

– Når det er krise har Nato mye å gjøre. Det er koordinering av politikk på den ene siden, på den andre siden styrker Nato flanken mot øst, og jobben for generalsekretæren er å skape enighet om det. Det er å bidra politisk til å holde vestlige land samlet. Men mye av dette foregår også i EU, som sanksjonene.

EU har så langt kommet med flere sanksjonspakker rettet mot Russland.

– Er vi ekstra opptatt av Stoltenberg bare fordi han er norsk?

– Ja, men han får gode skussmål og har fått forlenget perioden sin. Det liker vi så klart, sier Friis.

Trump i det hele

USAs tidligere president Donald Trump er en annen statsleder Stoltenberg har måttet forholde seg til. Nordmannen har tidligere blitt utpekt som mannen som knakk Trump-koden. Nettstedet The Atlantic skrev i 2019 at en av hovedgrunnene til at Stoltenberg fikk forlenget åremålet sitt til 2022, handlet om nettopp USAs tidligere president. Ifølge to anonyme kilder skal alliansens europeiske medlemsland har vært redde for at et generalsekretær-bytte kort tid før det amerikanske presidentvalget i 2020 kunne skape ustabilitet. De skal ha fryktet at Trump ville få stor makt i utpekingen av Stoltenbergs etterfølger, skrev nettstedet.

Trump markerte seg tidlig som en Nato-kritiker, og i et intervju før han ble tatt i ed i 2017 kalte han Nato «avleggs». Over årene kritiserte Trump gjentatte ganger europeiske land fordi han mente at de ikke dro sin del av lasset i Nato, og han ba dem bidra mer økonomisk.

Trump har seinere skrytt av jobben Stoltenberg har gjort i Nato og sagt at han er fan av den norske generalsekretæren. Trump har også påstått at Stoltenberg er hans «største fan».

Jens Stoltenberg står foran Donald Trump og peker.

Førsteamanuensis Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier har tidligere sagt til VG at han mener at Stoltenberg kan tillegges litt av æren for Trumps nye Nato-toner.

– Tenk på hvor negativt Trump snakket om Nato før. Så har den politiske ringreven Stoltenberg, gjennom å appellere til egoet til Trump, klart å snu det til at Trump føler at Nato er en politisk suksess for han, sa Hilde.

– Litt av en evne

I Nato var det ikke mulig å unngå å ha noe med Trump å gjøre da han var president, sier professor og USA-kjenner Jennifer Leigh Bailey ved NTNU.

– Det er en forskjell mellom å være grenseløs tilhenger av Trump, og å behandle ham som et normalt menneske som da var leder for det sterkeste landet innenfor alliansen. Stoltenberg fant en god tone gjennom perioden og klarte å ikke miste amerikanernes tillit, så vidt vi vet, sier Bailey.

Hun tror at hele Nato pustet lettet ut da Joe Biden overtok som USAs president. Folkene rundt Biden er mer av den tradisjonelle typen byråkrater og diplomater. Bailey understreker at det har vært kritikk av Nato i årevis i USA. Mye av kritikken har gått på at amerikanerne mener at andre land i alliansen ikke har investert nok militært. Debatten har også handlet om at USA som Nato-medlem kan bli trukket inn i konflikter de ikke selv har valgt. Spenninger var derfor ikke noe som kom med Trump, men det nye var at han kom med flere bryske uttalelser.

Forsker Karsten Friis ved Nupi tror det er store forskjeller mellom hvordan Nato og Stoltenberg måtte gå fram overfor Trump, og hvordan de nå må håndtere Tyrkia og Erdogan.

– Erdogan er kanskje lunefull, men han er ikke like impulsiv og uforutsigbar som Trump. Og så er jo USA Natos viktigste allierte, så det spiller en større rolle for de andre landene hvordan USA stiller seg, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Nato

  • Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) består av 29 land i Europa og Nord-Amerika.
  • Ledes av Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, siden oktober 2014.
  • Kjernen er NATO-traktatens artikkel 5, som innebærer at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.
  • Ble opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.
  • Hensikten var å demme opp for Sovjetunionen, som få år etter opprettet Warszawapakten sammen med det kommunistiske Øst-Europa.
  • Etter den kalde krigen og kommunismens fall ble en rekke tidligere medlemmer av Warszawapakten tatt opp i NATO.

(Kilde: NTB)

---