Artikkelen ble først publisert i mars 2022, og er oppdatert 16. november 2022 kl 9.15. Tirsdag 15. november landet en rakett på polsk side av grensen til Ukraina. To personer ble drept. Ifølge Polen skal det være snakk om en russisk rakett som traff landsbyen Przewodów. USAs president Joe Biden har derimot antydet at raketten kan ha vært en luftvernrakett fra Ukraina. Eksperter har sagt at hendelsen neppe vil utløste NATOs artikkel 5.
– Nei, det vil det nok ikke være. Det er ikke nok at det skjer en feilbombing som rammer et Nato-land, eller at det skjer en grensekrenkelse. Angrepet må være av et visst alvor og omfang, før Nato eventuelt utløser artikkel 5, sier Sigmund Simonsen som svar på Dagsavisens spørsmål om en russisk missil på avveie er alt som skal til for å utløse full krig mellom Russland og Nato.
Simonsen er professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og har blant annet beredskaps- og militærrett som spesiale. Han har også skrevet boken «Til forsvar av landet», som handler om nettopp det mange spør seg om nå i Europa, med Russlands krigføring i Ukraina: Hva skal til før man kan svare med militærmakt? Eller mer spesifikt: Hva skal til før Nato utløser artikkel 5, der det heter at «et angrep på et Nato-land er et angrep på alle»?
– Må skje med overlegg
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger oppfordret Nato til å stenge luftrommet over landet. Gjør de ikke det, vil russiske raketter lande i Nato-land, mener han. Polen, et av Ukrainas naboland, er Nato-medlem. Men om en russisk rakett på vei mot mål i Ukraina skulle havne på polsk side av grensen, vil ikke Nato automatisk utløse artikkel 5, mener Simonsen. En feilbombing, en grensekrenkelse eller et uhell er ikke nok.
– Det må foreligge et væpnet angrep for at Nato utløser artikkel 5, sier Simonsen. Om angrepet skjer på bakken, fra lufta eller fra sjøen: Det må skje med overlegg, skal artikkel 5 utløses, sier han.
– Man vil se på hensikten bak. Var det et uhell, så vil man håndtere det som en alvorlig episode, men ikke nok til å utløse en allianseforpliktelse. Nato ønsker jo ingen konflikt. Hvis Nato hadde ønsket en konflikt, hadde de gått inn på ukrainsk side for lengst, mener Simonsen, men legger til at det selvsagt ikke er slik at det enkelte Nato-land eller Nato ikke reagerer i det hele tatt.
– Man vil jo selvsagt reagere på en grensekrenking på en adekvat måte, som står i forhold til det man har blitt utsatt for, sier han.
– Man kan fordømme det, eller ty til andre sanksjoner. Det er mye man kan gjøre uten å starte en full krig, mener Simonsen.
Han påpeker at det er en vanlig antakelse blant folkerettsjurister at en grensekrenking er ikke nok.
– Det må være stort, militært og alvorlig, og at det må skje med overlegg. Et typisk eksempel vil være at Russland forsøker å ta seg over grensen til Polen eller Norge eller et annet Nato-land. En hel eller delvis invasjon er et klassisk eksempel på et væpnet angrep.
– Et skudd kan være fatalt
Men sett at Russland går til angrep på en våpentransport på vei til Ukraina, og det skjer på Nato-jord?
– Bomber Russland for eksempel våpenleveranser på polsk territorium, så kan det fort bli ansett som et angrep på Nato, mener Simonsen.
– Og begynner man først å angripe våpenleveranser inne i Polen, så må man se på om det er alvorlig nok til at Nato vil svare militært. Dette er et spørsmål i grenseland. Går Russland inn med full invasjon, vil jo Nato reagere med full tyngde. Reaksjonen står i forhold til det man er utsatt for, sier jussprofessoren.
Et væpnet angrep på Norge eller et annet Nato-land vil generelt være brudd på folkeretten, utløse selvforsvarsretten etter FN-paktens artikkel 51 – og Natos artikkel 5. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, har tidligere advart Russland mot å skyte mot Nato-territorium, og sa at Nato i så fall vil svare med full styrke.
– Hvis det kommer et skudd, så vil man kanskje skyte tilbake, sier Simonsen.
– Om ikke partene da besinner seg, kan det bli en voldsspiral med en væpnet konflikt som resultat. Får man ikke stoppet den voldsspiralen, kan det utvikle seg. Slik sett kan et skudd være fatalt. Men Nato vil jo prøve å nedskalere, for man vil ikke ha konflikt, mener han.
– Tror du vi kan komme i en slik situasjon?
– Jeg tror ikke det og jeg håper ikke det. Problemet er at vi ikke helt kan utelukke det i denne spente situasjonen. Artikkel 5 har bare blitt utløst en gang, i 2001 etter angrepet på USA 11. september. Den gang som nå sto vi overfor en situasjon som alle Nato-land mener er helt uakseptabel. Det gjelder også å holde alle Nato-landene samlet, slik at ikke noen av dem finner på noe overilt, sier han.
«Snubletråder»
Simonsen bruker uttrykket «Natos snubletråder» .
– En slik snubletråd kan være de norske og andre utenlandske Nato-styrkene som nå er plassert ved grensa i Litauen. Skjer det noe der, vil det utløse en reaksjon fra Natos side. Det er derfor Litauen syns det er betryggende med utenlandske styrker i landet. Skjer det noe der, er det ikke bare de som mener at artikkel 5 skal utløses, men også de andre styrkene. Det øker sjansen for at artikkel 5 kan utløses, sier han.
For dette er et sentralt poeng: Alle landene i Nato må være enige om at artikkel 5 skal utløses. Det er ikke nok at bare ett land ønsker dette. Et slikt spørsmål avgjøres i et ekstraordinært møte i Det nordatlantiske råd, som ledes av generalsekretær Jens Stoltenberg. Der sitter til vanlig alle de 30 medlemslandenes Nato-ambassadører, men rådet har også halvårlige møter på utenriksministernivå og forsvarsministernivå, mens stats- og regjeringssjefer møtes etter behov.
Politisk tyngdekraft
Karsten Friis, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), legger også stor vekt på at en utløsing av Natos artikkel 5 i aller høyeste grad er et politisk spørsmål som må vurderes nøye, og der den politiske tyngdekraften slår inn: Som at alle land må være helt enige i at den skal utløses. Han er også enig med Simonsen i at en feilbombing eller grensekrenking ikke er nok til å trykke på artikkel 5-knappen og dermed utløse full krig mellom Russland og Nato.
– Nei, det er ikke nok. Nato vil ikke utløse artikkel 5 før det er snakk om ganske voldsom maktbruk med store ødeleggelser og mange døde. Artikkel 5 er kollektivt forsvar for noen som trenger hjelp, rett og slett. Man utløser ikke artikkel 5 fordi man har fått et hackerangrep mot seg. Et cyber-angrep vil sannsynligvis ikke alene utløse artikkel 5, mener Friis.
Nato-sjef Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at et cyberangrep kan utløse artikkel.
– Bevisst uklare
Friis sier til Dagsavisen at den store utfordringen kanskje helst ligger der: Hvordan reagerer man på angrep med lavere terskel?
– Som cyberangrep, hybridangrep, kanonbåtdiplomati, all maktbruk som ikke er væpnet. Samtidig er det nok helt bevisst av Nato er vag på dette punktet, det er bevisst uklare på når de har «fått nok», sier Friis.
– Uhell skjer. En hvilken som helst grensehendelse er ikke nok til å utløse full krig. Det er heller ikke sikkert at man får med seg alle landene i Nato. Akkurat nå ser man stor tilbakeholdenhet på vestlig side, og en motvilje mot å gå til krig. Russland er en uforutsigbar atommakt, og det skal veldig mye til før man går i klinsj med Russland. Man ønsker ikke at dette skal eskalere på noen som helst måte. Derfor vil Zelenskyjs flyforbudssone aldri komme på plass, mener Friis, og legger til:
– Et russisk angrep på Polen med overlegg, det blir noe helt annet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er Natos artikkel 5
- Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat signert 4. april 1949, som opprettet Nato. Kjernen i traktaten er artikkel 5, som fastslår at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen. Dette står i artikkel 5:
«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nordatlantiske områdes sikkerhet. Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.»
(Kilde: Nato, Wikipedia)
---
