BÆRING I FREDRIKSTAD: En innflytters bekjennelser er skrevet av journalist Gry Catinka Wold, som har flyttet fra Bærum til Råde for noen år siden. I kronikkserien møter vi blant annet Råde (samboer) og Bærum 2 (datter). Kollegaer og andre omtales med stedsnavn, yrke eller relasjon til skribenten. I serien deler hun generelle betraktninger og tanker, og beskriver hverdagslivet i Råde og Fredrikstad. Serien belyser - med glimt i øyet - noen av de hverdagslige utfordringene en innflytter i Østfold kan møte på.
Det er en kald, men solrik høstdag i 2019 og vi har nettopp gått en av våre faste turer med hundene. Vi har snakket om at den lille familien vår ville ha klart oss godt under en potensiell zombieapokalypse, vi som har villmarksutstyr, våpen og hester vi kan ri over slettene med, om det verst tenkelige skulle skje: At vi våknet opp til en verden der zombier hadde tatt over kontrollen, og vi måtte klare oss selv uten dagligvarebutikker eller kjøretøy.
– Se der!, sier jeg og peker opp på himmelen.
– Der ser du det flyet jeg snakket om i går.
Råde myser og titter opp. Jeg fisker fram mobiltelefonen for å filme det lavflyvende, stillegående flyet, som ikke ligner noe fly jeg har sett før. Kanskje det kan bli en sak i avisen, tenker jeg, når han brått utbryter:
– Det er russerane som kommer!, utbryter han spøkefullt.
– Hysj!, sier jeg idet jeg innser at videoklippet er ødelagt. Jeg kan jo ikke publisere en video der en mann i bakgrunnen utbryter noe sånt, på kav østfoldsk.
– Så du ikke at jeg filmet?, spør jeg.
– Brukær’nte du å legge ut uten lyd æ?
– ... Når hele poenget er at det ikke kommer lyd fra flyet?, spør jeg, og setter øynene i han.
– Å, sånn. Jeg så ikke at du filma jeg, se.
Og om han hadde sett at jeg filmet, så kunne han jo ikke vite at jeg hadde tenkt til å bruke filmen til en avisartikkel og ikke til sosiale medier, som jo - i sannhetens navn - er der jeg oftest legger videoene mine.
I dag er dette minnet et ekko fra før-pandemiens verden, en hverdagshendelse som utspant seg rett før vi ramlet hodestups inn i en verdensomspennende pandemi, et ekko som runger gjennom historien og som kommer meg i hu når den russiske invasjonen av Ukraina nå er et faktum - og Europa er i krig.
«Russerane kommer».
Det er ikke sikkert at de kommer helt hit opp “på berget”. Men de har angrepet et europeisk demokratisk land. Kanskje den russiske presidenten er gal. I så fall er det er ikke første gang i historien at gale menn har ledet krigføring. Jeg vil vel argumentere for at det aller oftest nettopp er gale menn som legger slike planer og gjennomfører dem, med de konsekvensene det har. Det er per definisjon galskap.
Vinden blåser friskt over Rådesletta. Det gule kornet vaier i den blå vinden i det farkosten som seiler over hodene våre, brummer et par ganger, før den jevne lyden av motordur tar flyet i retning Rygge militære flyplass.
– Det er et lastefly. De øver på å glidefly, forklarer Råde.
– Å ja. Men du. Sånn, i tilfelle en zombieapokalypse ..., sier jeg.
– Ja?, spør Råde.
Jeg trekker på det. Det er litt teit, for jeg vet jo svaret. Men jeg spør likevel.
– Kan du fly?
– Nei ... men det er det vel ingen som kan, hvis vi ikke har drivstoff, æ?
[ En pølseklype, en mus og en Østfolding = mus-juice ]