BÆRING I FREDRIKSTAD: En innflytters bekjennelser er skrevet av journalist Gry Catinka Wold, som har flyttet fra Bærum til Råde for noen år siden. I kronikkserien møter vi blant annet Råde (samboer) og Bærum 2 (datter). Kollegaer og andre omtales med stedsnavn, yrke eller relasjon til skribenten. I serien deler hun generelle betraktninger og tanker, og beskriver hverdagslivet i Råde og Fredrikstad. Serien belyser – med glimt i øyet – noen av de hverdagslige utfordringene en innflytter i Østfold kan møte på.
På vei inn i Karlshus passerer du et amerikansk flagg på høyre side – og på den enslige veien gjennom sentrum hører du Ennio Morricones særegne plystring i bakgrunnen, i det du passerer forretningene som ligger på rad og rekke på venstre hånd, som en fasade i en spagetti-westernfilm fra 60-tallet. Det er ikke mange kommuner som har ordet «westernpreg» nedskrevet i kommuneplanen.
[ BÆRING I FREDRIKSTAD: Blir du med på Paa Brygga, på brygga? ]
Etter å ha passert et winnebago-utsalg (bobilbygda Råde) og det amerikanske flagget, kommer en bensinstasjon, et bygdetun og et vertshus. Skulle det gå for vilt for seg, har du begravelsesbyrået nær sagt vegg i vegg, med dertilhørende blomsterforretning i neste inngang. Skulle du behøve det, har du apoteket ved siden av, og over apoteket ligger lokalene til byens seniorer: Eldrebølgen.
– Det er ikke en ting vi ikke har, se, sier Råde.
Det er ikke bare jeg som synes sammensetningen av forretninger er komisk. Han ler i skjegget når jeg spør hvem Solveig er, hun som lager pizza?
– Det er en mann som lager dem nå, men jeg tror hun som startet det het Solveig. Eller noe.
Og hvis du verken har forspist deg, dødd eller blitt pleietrengende så langt på veien, så har du nå kommet til henholdsvis klesforretningen Madame Klær og Dyrebutikken i Råde, en eiendomsmegler og en frisør. Full pakke. På to minutter har du reist gjennom bysentrum i Råde, og krysser toglinjen når et syn åpenbarer seg:
Rådesletta (The great plains).
Et prærielandskap som strekker seg så langt øyet kan se. Morricone plystrer friskt, og du drar bilen opp i 80+.
– Skulle hatt et flak, sier jeg.
– Flak?
– Ja, en gammel Cadillac cabriolet for eksempel?
[ Ulrikke Brandstorp og Grace Bullen filmdebuterer i samme film ]
Vi suser over slettene, og jeg tenker at det er ikke bare Råde som har en distinkt amerikansk ettersmak. Det er industriområdene i Moss og langs Glomma (Mississippi), det er kystkommunen Fredrikstad (Florida) – som jeg bare refererer til som «solkysten».
Men det er også en slags gjennomgående «mye vil ha mer»-holdning, og enda bedre; en kollektiv fremelsking av nye tiltak, gode ideer og start-ups, som jeg ikke er vant med fra hovedstadsområdet. Her heies alle fram, om det så er naboen som starter gavebutikk i kjelleren eller om det er noen som får en lys idé som krever fabrikkproduksjon i nasjonal skala. De heies fram, store som små. «Hvis du kan klare det her, kan du klare det hvor som helst», virker det som at Østfold sier i kor, hver gang noen får et innfall.
Reiser du langt nok sør, kommer du til øykommunen Hvaler (Hawaii) og Søsterøyene med sine knudrete berg, kvasse steinstrender av lavastein, spisse klipper, dype kløfter og grotter.
Og sånn kan vi fortsette. Stadig kommer jeg over nye elementer som plasserer Østfold på Amerika-kartet. Østfold, mitt Amerika!
Følg Demokraten på Facebook og Instagram!