Nyheter

Velgerne rømmer fra Senterpartiet. Så stort er fallet på ett år

Oppslutningen til Sp er mer enn halvert siden partiet så 20-tallet for ett år siden. Resultatet på den nye målinga fra Opinion er det svakeste på over fem år.

Senterpartiet har det siste året stupt på målingene som Opinion gjør for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Fra mars i fjor til mars i år har det gått i utforbakke – fra 20,7 prosent til bedrøvelige 7,5 prosent. Kollapsen er spesielt synlig siden valgresultatet på 13,5 prosent i september i fjor.

– Fallet siden valget er dramatisk og nesten katastrofalt for Sp. Tallene er så ille som det nesten går an å bli. I hvert fall hvis vi legger resultatene fra partiets nyere historie til grunn, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Fra opposisjon til ansvar

Mens regjeringspartner Ap fortsetter framgangen fra februar og lander på 23,6 prosent, går Sp tilbake 2,1 prosentpoeng i mars sammenlignet med målingen i februar. Støtten fra 7,5 prosent av velgerne er den svakeste for partiet siden desember 2016.

– Nedgangen har vært påfallende og jevn siden valget. Sp har definitivt ikke lykkes med overgangen fra opposisjon, der de vant på å mobilisere motstand, til selv å sitte med ansvar, mener Bergh.

– Regjeringen har hatt veldig mange vanskelige saker, det være seg strømkrisen, håndteringen av pandemien eller utnevnelsen av sentralbanksjef. Sp har i tillegg havnet litt i skyggen av krigen i Ukraina og all oppmerksomheten rundt det utenrikspolitiske, føyer valgforskeren til.

Velgerlojaliteten til Sp på 47 prosent er lavt. 28 prosent av velgerne som stemte på partiet ved valget i fjor, har nå satt seg på gjerdet. Ingen andre partier har en like høy «vet ikke»-andel.

Utålmodige velgere

På spørsmål om hva som er hovedårsaken til at velgerne er skuffa over Sp, svarer Geir Pollestad, parlamentarisk nestleder i partiet, følgende:

– Jeg tror mange er utålmodige. Likevel har vi fått gjort mye de første månedene.

Pollestad nevner oppløsningen av flere «uønskede regioner», styrkingen av økonomien til alle kommunene og igangsettingen av de langsiktige løsningene for å styrke totalberedskapen og omleggingen av strømsystemet.

– Dette er bare begynnelsen av tiltakene regjeringen jobber med for å gi folk nærhet og trygghet gjennom sterke fellesskap. Jo mer politikk vi får gjennom, desto mer tillit tror jeg velgerne vil gi oss, sier han.

Måling

Fordel av kriser

Ap er mer enn tre ganger så stort som Sp, og framgangen på de to siste målingene er på snaut fem prosent. Målingen er likevel 2,7 prosentpoeng under fjorårets valgresultat.

– Europa står i den største sikkerhetspolitiske krisa siden 2. verdenskrig Det viktigste for regjeringa nå er trygg styring i en utrygg tid. Det er motiverende å se at folk har tillit til dette arbeidet. Framover blir hovedjobben å prioritere trygghet og sikre forutsigbarhet, sier partisekretær Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.

Det stormet rundt Aps Hadia Tajik i forrige uke, men partiet styrker seg til tross for alt oppstyret og går fram nesten to prosentpoeng – fra 21,9 prosent i februar til 23,6 prosent i mars.

Målingen er gjort i perioden 2.–7. mars – altså i løpet av de dagene som Hadia Tajik gikk av som arbeids- og inkluderingsminister (2. mars) og trakk seg som nestleder i partiet (6. mars).

– Det kan virke som om Ap har tatt ut mye av tapet allerede. Dessuten kan partiet ha en fordel av en utenrikspolitisk krise, sier Bergh, og påpeker at det som skjer rundt statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med krigen i Ukraina er hevet over den daglige politikken i Norge.

– Det er et kjent fenomen at velgere støtter opp om den sittende regjering i en krise, sier han.

– Hva Tajiks avganger vil føre til er for tidlig å si. I en ny nestleder-debatt ligger det en utfordring og en mulighet for partiet hvis dette blir konstruktivt og ikke en personkrig, mener valgforskeren.

Straffes for Nato-motstand

Framgangen for Ap og Høyre er også verdt å notere seg. For første gang siden august 2020 har de tradisjonelle styringspartiene en samlet oppslutning på over 50 prosent på Opinions målinger.

– Styringspartiene vinner fram når det oppstår en krise. Ikke bare det partiet som har regjeringsmakt. Velgerne har tillit til erfaringen begge har med å styre landet, påpeker Bergh.

SV er svekket fra februar og går tilbake 1,6 prosentpoeng til en oppslutning på 6,5 prosent. SVs Nato-motstand står fast, selv om Oslo SV, partiets største lokallag, har sendt en tydelig beskjed om at sikkerhets- og alliansepolitikken må vurderes på nytt.

– Det å være motstander av Nato-medlemskap er ikke noe populært standpunkt nå, sier Bergh.

Han konstaterer at det samme gjelder for Rødt. Partiets tilbakegang er også utenfor feilmarginen og mer reell.

Så vidt rødgrønt flertall

Høyre holder stand som Norges største parti, og målingen er en tangering av resultatet fra januar 2021. Også da ble Høyre målt til 26,9 prosent. Velgerlojaliteten har dessuten vært stor siden valget.

92 prosent av de som stemte på Høyre ved valget, ville ha gjort det samme om det var valg i morgen.

Det rødgrønne flertallet krymper – fra 94 mandater i februar til 89 mandater nå. Det kreves 85 for å ha flertall på Stortinget. Avstanden mellom blokkene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG og Høyre, Venstre, KrF og Frp har ikke vært mindre siden mai 2018.

– Hvis det ikke hadde vært for at MDG havner over sperregrensen, ville det rødgrønne flertallet ha hengt i en tynn tråd. Endringen har vært tydelig siden valget, konstaterer Johannes Bergh

Fakta om målingen

Opinions barometer for januar er basert på 965 telefonintervjuer i perioden 2.–7. mars 2022.

72 prosent har avgitt svar om partireferanse.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen