Fjordhotellet utenfor Fredrikstad tok denne uka kontakt med Nasjonalt ankomstsenter i Råde, for å høre om noen av de ukrainske flyktningene kunne tenke seg en jobb. I så fall har de flere stillinger å tilby. Først og fremst trenger de 4–5 kokker.
– Vi ser på dette som en flott mulighet til å kunne hjelpe personer i en tøff situasjon, forteller hotelldirektør Richard Paulsen.
Trenger sårt arbeidskraft
For hotellet ville en slik løsning vært en vinn-vinn-situasjon. I tillegg til å kunne hjelpe personer i nød, vil de også selv få hjelp i en form for nødssituasjon. Det er nemlig stor mangel på kokker i hotellbransjen.
– Det er ingen hemmelighet at vår bransje har slitt i mange år med å skaffe nok kvalifiserte kokker, sier Paulsen.
Han er villig til å tilby ukrainske flyktninger alt fra sesongstillinger til faste stillinger. Det eneste kravet er at kandidatene har kokkeutdannelse, eller i det minste relevant erfaring.
– Vi har også behov for personer som ikke har kokkeutdannelse, som kan være medhjelpere på et kjøkken, sier hotellsjefen.
[ Nå opplever UDI større pågang av flyktninger enn under krisen i 2015 ]
I tillegg er de åpne for å ansette folk i andre stillinger, som for eksempel renholdere eller gartnere. Ifølge Paulsen vil de tilby flyktningene samme lønn som de øvrige ansatte.
– Det vil ikke være noen forskjell på den biten. Her går det på ansiennitet. De vil ha akkurat samme lønnsvilkår som våre andre ansatte. Det koster å leve i Norge, sier hotelldirektøren, som legger til at de også kan være behjelpelige med bolig.
Den lokale fagforeningen, Fellesforbundet avd. 851 Østfold Fagforening, opplyser at de vil tilby gratis medlemskap til alle ukrainske flyktninger som ender opp med å jobbe på hotellet.
Venter på grønt lys fra myndighetene
Hotellet er villig til å tilby jobb til ukrainske flyktninger på dagen. Foreløpig avventer de klarsignal fra myndighetene.
Fredag kunngjorde justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) at ukrainske flyktninger vil få kollektiv beskyttelse. Det betyr at de får samme rettigheter som personer som allerede har fått godkjent en asylsøknad. Dermed kan de blant annet jobbe, gå på skole og få full rett til helsehjelp, forklarte UDI-direktør Frode Forfang i en pressekonferanse mandag.
Foreløpig er det dog ikke avklart når den kollektive beskyttelsen vil bli innført. Men på hotellet på Hankø står de altså klare til å ta imot ukrainere som kunne tenkte seg å jobbe i Norge, i hvert fall mens situasjonen i hjemlandet ikke tillater dem å returnere dit.
– Vi ønsker å bidra der vi kan. Dette er en måte vi kan gjøre det på, sier hotelldirektør Paulsen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Kollektiv beskyttelse
- Kollektiv beskyttelse er noe som kan gis en gruppe mennesker i en massefluktsituasjon.
- Formålet med denne lovanvendelsen er å kunne gjøre en gruppevurdering i stedet for en individuell vurdering, når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på mottaks- og saksbehandlingen vil bli for stort.
- I praksis betyr det at Norge anerkjenner at personene som ankommer under kollektiv beskyttelse befinner seg i en situasjon som ville gitt rett til oppholdstillatelse som flyktning.
- Dette vil korte ned asylsøkerprosessen og åpner blant annet opp for at flyktningene kan komme raskere i jobb.
- Ordningen er brukt to ganger tidligere. Først i forbindelse med masseflukten fra Bosnia tidlig på 90-tallet, og så i forbindelse med flukten fra Kosovo på slutten av 90-tallet.
- Norske myndigheter har sagt at ukrainske flyktninger skal få kollektiv beskyttelse, men foreløpig er det ikke kjent når dette vil bli innført.
Kilde: UDI
---
