Sjokkerte ansikter på Høyres valgvake: 2. nestleder Tina Bru, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forskningsminister Henrik Asheim så alle rystet ut da det dystre tallet kom opp på storskjermen. 19,7 prosent på Valgdirektoratets valgprognose gir en kraftig tilbakegang, og ble et slag i ansiktet på regjeringspartiet Høyre.
– Vi er ikke superfornøyd med dette resultatet, sa Tina Bru til NRK etterpå.
Sist Høyre lå under 20 prosent, var i stortingsvalget 2009. Da fikk de 17,2 prosent.
[ Jonas Gahr Støre blir statsminister med et av de svakeste resultatene i Aps historie ]
Magefølelsen
Høyres toppledelse og statsråder kom til valgvaken på Radisson Blu Scandinavia Hotel i hovedstaden med en holdning som sa: «Vi er spente, vi håper det beste, men dette ser jo ikke så bra ut. Og om vi mister regjeringsmakten la oss i alle fall bli størst mulig».
– Magefølelsen min er litt ubestemmelig, innrømmet Høyres 1. nestleder Jan Tore Sanner overfor Dagsavisen.
– Men jeg er alltid optimist og håper selvsagt på et best mulig resultat for Høyre. Det er ikke uvanlig om det blir skifte etter åtte år, men jeg håper jo selvsagt et fortsatt sterkt Høyre og at vi skal klare ytterligere fire år, sa han til Dagsavisen.
– Det er klart jeg er veldig spent! sa forskningsminister Henrik Asheim til Dagsavisen.
– Vi gikk inn i valgkampen med 18 prosent. Og så er det så mange X-faktorer i dette valget, med fire borgerlige partier å følge med på, sa forskningsminister Henrik Asheim, før han gikk inn i valgvakesalen som var dekorert med optimistiske Erna-plakater, Bent Høie-figurer i papp og blå Høyre-ballonger.
[ Dette er Dagsavisens kommentatorer mest spent på foran valget ]
Drømmen
Høyre drømte i utgangspunktet om å komme opp i 25 prosent, det resultatet de fikk ved forrige stortingsvalg i 2017. Men i løpet av valgkampen har de nok sett nedturen komme, og stålsatt seg foran dette valgresultatet.
Høyre har falt jevnt og trutt på meningsmålingene hele våren, fra et gjennomsnitt på nasjonale målinger i februar på 25,6 prosent, til 19,3 i september. I skolevalget, som gjerne er en indikator på hvilken vei valgvinden blåser, fikk de bare 13,5 prosent, og kom på tredjeplass etter Ap og Frp.
En av de siste meningsmålingene før helgen ble omtalt som en «katastrofemåling» for Høyre, med 18 prosent.
Nå endte de til slutt på 20,45 prosent etter at resultatet er klart tirsdag morgen.
Energisk valgkamp
Deres sterkeste kort i valgkampen har vært statsministeren selv, Erna Solberg. Målet var å få henne gjenvalgt for andre gang, noen ingen statsminister har greid før henne. «Vil du ha Erna som statsminister?» har Høyre spurt på alle valgplakater.
Erna har drevet en energisk valgkamp og kjørt kampanjebuss land og strand rundt, og har fått strålende terningkast-resultater på de to siste partilederdebattene.
Minnet om 2017
En viktig motivasjon for mange høyrefolk gjennom i valgkampen, er minnet om 2017-valget. Da lå Høyre også dårlig an før sommeren, men klarte altså å klatre opp til 25 prosent i selve valget. Da det nærmet seg den siste uka i valgkampen viste målinger at det i alle fall var en teoretisk sjanse for at Høyre kunne få til det samme igjen. Optimistiske høyrefolk siterte valgforsker Johannes Bergh på sosiale medier: «Det skal faktisk ikke så mye til».
