Kommentar

Det rødgrønne skiftet

Vi ser ut til å få en ny regjering i Norge. Kanskje med en Ekstra Joker Nord på vippen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre driver valgkamp for Arbeiderpartiet i Bodø lørdag.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Hege Ulstein

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

BODØ/OSLO (Dagsavisen): Med mindre absolutt alle meningsmålinger har tatt fullstendig feil, heter Norges nye statsminister Jonas Gahr Støre. Etter at valglokalene stenger i kveld, samles partilederne i Stortingets vandrehall ved midnatt. Det er ikke sikkert at Erna Solberg allerede da vil si at hun er innstilt på å råde kong Harald til å gi statsministeroppdraget til Jonas Gahr Støre når Stortinget samles i oktober.

Men Støre vil uansett bruke de første dagene etter valget til å snakke med de parlamentariske lederne i de fire andre partiene som har gått til valg på at de ønsker en ny regjering i Norge. Også dersom Ap, SV og Senterpartiet får flertall alene, vil han snakke med Rødt og MDG.

Støre har vært svært bevisst på å ikke spekulere i ulike regjeringskonstellasjoner i løpet av valgkampen. Han har holdt seg nesten religiøst til plan A: En flertallsregjering av de tre klassiske rødgrønne partiene SV, Senterpartiet og Ap. Han regner med at tonen forandrer seg så snart valgresultatet er klart. Da blir kortene delt ut, alle vet hva de har på hånda, hva de har å spille ut. Det øker sannsynligheten for å finne sammen, selv om Senterpartiet har unnlatt å snakke seg inn i et samarbeid med SV i løpet av valgkampen.

Det gjemmer seg en ekstra joker i nord: Pasientfokus.

Det blir sannsynligvis en rødgrønn trepartiregjering hvis disse tre partiene har flertall sammen. Et konkret problem er at SV ønsker å legge et forhandlingsresultat til uravstemning i partiet. Det ønsker ikke Senterpartiet å gå med på. Ap er også skeptisk. Noen må gi seg i det spørsmålet. Men folk som kjenner SV, peker på at det faktisk kan være enklere å få tilslutning til et forhandlingsresultat i en uravstemning blant de menige medlemmene enn i sersjantkorpset i landsstyret, som er alternativet. Dessuten tror ingen at Audun Lysbakken kommer til å legge fram noe han ikke er sikker på at får flertall. Han har vært partileder i ni år, og er lommekjent i SV.

Hvis flertallet for drømmeregjeringen glipper for Støre, må han forhandle med Rødt eller MDG. Men det gjemmer seg en ekstra joker i nord: Lista Pasientfokus kan komme inn med et direktemandat fra Finnmark. Her skal mange tilfeldigheter klaffe samtidig, men i en gitt situasjon kan Pasientfokus, som har som sin eneste sak at det skal bygges fullverdig sykehus i Alta, komme på vippen. Det handler bare om et par hundre stemmer, så er listetopp Irene Ojala stortingsrepresentant.

Støre er som kjent veldig glad i de mulighetene som finnes i havet.

Støre kan dermed havne i en situasjon der en mindretallsregjering utgått av Ap, SV og Senterpartiet kan hente flertall i Stortinget på tre, kanskje fem, ulike måter: Med MDG, med Rødt, eller med Pasientfokus. Og - i alle fall et stykke ut i perioden - muligens med Venstre eller KrF.

Det er to måter å se dette på: Som et salig kaos, eller som et hav av muligheter. Støre er som kjent veldig glad i de mulighetene som finnes i havet.

De rødgrønne partiene har lovet at det kommer til å merkes med én gang dersom det blir regjeringsskifte. En av de første oppgavene blir å finne ut om det lar seg gjøre å stanse EUs fjerde jernbanepakke. Den avklaringen må komme før en ny regjering er utnevnt. Eventuelle formuesskattekutt i Erna Solbergs siste statsbudsjett kommer ikke til å oppleve julekvelden i år. Og Aps løfter til «vanlige folks» lommebøker må finne veien fra løpesedlene til statsbudsjettet.

De store, tunge oppgavene ligger i omstillings- og klimapolitikken. På det punktet vil en regjering utgått fra Ap, SV og Senterpartiet støte på et gjentakende problem det har vært forbløffende lite snakk om i denne valgkampen: Europapolitikken. Norge har knyttet klimapolitikken tett opp til Europas Grønne Giv. Det er vanskelig å se for seg hvordan en storstilt energiomlegging med mindre olje og gass og mer havvind skal realiseres uten at det går kabler fra Norge til Storbritannia og kontinentet.

SV og Senterpartiet er begge mot EØS-avtalen. Ingen, heller ikke i toneangivende miljøer i disse to partiene, tror det blir en omkamp om selve avtalen. Det blir ikke forhandlinger om en eller annen slags handelsavtale. Vi får ikke noe Noxit.

Men fordi SV og Senterpartiet har en helt annen tilnærming til EU enn det Arbeiderpartiet har, kan denne uenigheten komme til overflaten i møte med ulike klimadirektiver fra Brüssel. For å si det sånn: Det er ikke så dumt at Norges nye statsminister hadde sin første store styrkeprøve som embetsmann da han var med på å forhandle fram EØS-avtalen under Gro Harlem Brundtland på 90-tallet. Han skal få mer enn nok å bryne seg på de neste årene.

Dette poenget er interessant også dersom både Rødt og MDG er på vippen. Rødt er bastant mot EØS, vil ikke ha noen som helst form for vindkraft, og har kjørt anti-ACER-agitasjon knallhardt etter at Ap sa ja - ikke minst i fagbevegelsen. MDG er på et helt annet sted, og ønsker å samarbeide tett med EU i klimapolitikken. Partiet ønsker også å videreføre EØS-avtalen.

Saken fortsetter under videoen


På ett, viktig punkt er likevel Ap, SV og Senterpartiet helt enige: Omstillingen må være rettferdig. Den kan ikke skape nye forskjeller. På dette punktet ligger de nærmere Rødt enn MDG, som ikke har vært like oppmerksomme på at det kan være lurt å kompensere klimatiltak når de svir ekstra for enkelte grupper.

Det er ikke lenger spennende om vi får regjeringsskifte. Det får vi. Akkurat nå er det spennende hva slags regjering vi kan få. Men vi får en regjering. Det aller mest spennende blir hvordan den regjeringen løser oppgavene sine.

Godt valg!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen