Spør psykologen: Vennskap som er over i voksen alder

---

Danielle Legland er psykolog og vil framover svare lesere på spørsmål om psykisk helse, relasjoner, oppvekst og samliv. Send dine spørsmål i skjemaet nederst i saken.

---

Spørsmål

Mine barndomsvenninner og jeg begynner å skli fra hverandre etter barn. Alt de snakker om er barn, oppdragelse, masse om trening og ellers ett rosenrødt liv. Sladder er helt uakseptabelt, og de syns generelt veldig mye som jeg syns er morsomt er blitt for drøyt. Det er vondt å innse at vi sklir fra hverandre, men samtidig gir de meg så lite. Har psykologen noen betraktninger når det gjelder vennskap som er over i voksen alder?

Svar

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Vennskap er noe som har opptatt oss mennesker alltid, og selv den greske filosofen Aristoteles funderte mye på dette. Ikke så rart kanskje, jeg pleier å si at vennskap er familien vi velger selv. Men hva definerer egentlig et vennskap? Jeg ville tenkt at vennskap er relasjoner som gjensidig stiller opp for hverandre, som man kan dele livets opp- og nedturer med, dele opplevelser med og ikke minst som man kan le med.

Det er vondt å kjenne på at man ikke lenger har noe til felles med vennene sine, og særlig når det oppleves som at det er du som plutselig skiller deg fra dem.

Jeg lurer på om det som gjør at vennskap kan bli vanskelig tidvis er fordi vi tenker på det som noe konstant, mens livet ellers leves i ulike faser. Det skal litt til for at disse fasene er helt samkjørte. Anledningen man har til å stille opp for hverandre og tiden man har til å dele opplevelser vil variere, og derfor vil også referansepunktene man ellers ville snakket om og ledd av sammen, også endres. Man mister noe og det gjør vondt. Dette burde normaliseres i større grad, for det skjer oss alle.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Jeg tror litt av nøkkelen ligger i hvordan vi tenker om vennskap og våre forventninger til det. Aksept for at dere akkurat nå er i ulike faser kan være nøkkelen til å få det bedre, for da leter du ikke etter hva som er feil med deg selv eller de andre. Kanskje kunne man da akseptert relasjonene for det de er, samtidig som man søker nye vennskap.

Vennskap i voksen alder oppstår jo ofte fordi man har noe til felles. Det kan være arbeidsplass, barn i samme klasse eller gjennom en fritidsinteresse. Disse relasjonene oppleves ofte som svært meningsfylte og av kvalitet. Etter hvert vil du antakelig også oppleve at vennene du har hatt tidligere plutselig er i en fase du også befinner deg i, og kanskje vil vennskapsbrikkene passe igjen.

Jeg ønsker deg lykke til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)