Nyheter

Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Mange ansatte føler et press på å behandle flest mulig søknader på kort tid, forteller varahovedtillitsvalgt i NTL Nav, Lars Eide. Han frykter det kan gå utover både bruker og behandler.

– Vi er veldig styrt. Det er antall saker og vedtak som gjelder, sier Lars Eide.

– Jeg pleier å si at vi er som moderne fabrikkarbeidere.

64-åringen jobber med å behandle dagpengesøknader i Nav Arbeid og ytelser Innlandet, i avdelinga på Hamar. Han er varahovedtillitsvalgt i Nav Arbeid og ytelser i hele Nav, der han representerer over 700 medlemmer.

Han forteller om tilfeller der ansatte har funnet fram enklere saker å behandle, kun for å vise til et stort volum i saksbehandlinga, og fremstå som flink.

– Det er skummelt at antall saker er det som blir premiert og verdsatt, sier Eide, som frykter at de mer kompliserte sakene kan havne bak i køen.

Hør hva Lars Eide forteller om arbeidshverdagen for de Nav-ansatte i podkasten Rørsla:

Press på å levere gode tall

– I dag har vi et digitalt køsystem som skal forhindre at noen saker blir liggende, ved at ansatte skal trykke på en pil som henter fram neste sak som venter. Men det er måter å unngå den pila på hvis man ønsker å få fram flere registrerte vedtak, og fremstå som flink, forklarer Eide.

Det mener han er en skummel utvikling:

– Vi snakker om hvor mange saker vi produserer. Da kan du vel nesten høre at det mellommenneskelige er borte, sier Eide.

Han legger til:

– De tunge sakene er like viktige å få en god behandling av.

Eide mener at mange ansatte kjenner på et press om å levere gode tall. Presset Eide beskriver, mener han handler om en økt grad av mål- og resultatstyring innad i etaten. Mål- og resultatstyring er en måte å organisere offentlig sektor på, hvor det blant annet fastslås detaljerte krav til hva ansatte skal gjennomføre, som for eksempel hvor mange dagpengesøknader saksbehandlerne skal behandle innen et gitt tidsrom.

– Nå er vi avgrensa til å behandle søknader nesten fabrikkmessig. Før var vi saksehandlere, nå er vi produksjonsarbeidere.

Mindre tid til brukeren

Tidligere jobbet Eide med unge som hadde falt utenfor i kommunen. Da sto brukeren mer i sentrum, forklarer han.

– Vi var veldig tett på ungdommene, og fulgte dem opp i bedrifter. Det resulterte i mye formidling og at folk kom i jobb i ettertid.

Etter fire tiår som Nav-ansatt forteller han at utviklingen har tatt en annen retning:

– I dag har vi mindre tid til hver bruker. Det resulterer i utfordringer både for enkeltbrukere, og mange ansatte kjenner på mer stress og press.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

De ansatte bruker langt mindre skjønnsutøvelse i behandlingen av søknader i dag, enn det de gjorde før, forteller Eide.

– Før benyttet vi faglig erfaring og kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet i søknadsbehandlingen. I dag har vi nærmest en kokebok man følger. Den enkelte arbeidssøker har ikke den samme plassen som før.

Eide tror avstanden mellom bruker og behandler kan gjøre det vanskeligere å avdekke feil:

Saken fortsetter under videoen.

– Det er jo objektive kriterier vi følger, men en del vedtak bærer preg av at den gode kommunikasjonen vi hadde før nå er borte.

Likevel understreker Eide at for noen ansatte vil målstyring og effektivitet virke motiverende:

– Noen liker pekefingerledelse og motiveres av å bli målt på tall. Men for andre fungerer det ikke slik, og presset kan bli for stort. Ledelse handler om å se den enkelte ansatte og finne gode løsninger for den enkelte, sier Eide.

Uheldige virkninger

Nav-direktør Hans Christian Holte bekrefter at det måles på tid i Nav:

– I ytelsesforvaltningen, de som jobber med vedtak og behandling av alle ytelsene våre, er det eksempler på måling av tid knyttet til hva som er ventetiden for å få behandlet en klage, eller hvor lang tid det tar å få behandlet en dagpengesøknad, noe som har vært ekstra viktig nå i korona-tiden, sier Holte.

– Kan slike mål føre til et press på den enkelte ansatte om å «jage» etter best mulig resultat, som igjen fører til at ansatte velger lettere saker for å få bedre tall?

– Vi skal alltid være oppmerksom på uheldige virkninger av disse målene ansatte skal jobbe etter, følge opp og rapportere på, svarer Holte.

Han legger til:

– Det er mye vi skal jobbe med i Nav fremover, nettopp når det gjelder å sikre nok kvalitet i det vi gjør i ulike deler av virksomheten, samtidig som vi klarer å hjelpe flest mulig og sikre at det ikke blir for mye løping for ansatte.

Vil minske avstand

Nav-direktør Holte mener Eide tar opp en viktig problematikk når det gjelder avstanden mellom bruker og behandler i Nav:

– Vi skal hele tiden vurdere hva som er en god og hensiktsmessig kontaktflate, hvor vi både må se på hva som skal til for å gi oss i Nav opplysninger i enkelte saker, og hva som er en god måte å bli fulgt opp på.

Han viser til at det i dag finnes rutiner for å avdekke feil i behandlingsprosessen:

– Vi har i dag en del kontakt med brukerne, med «utsjekk» over telefon, også fra dem som jobber med ytelser, slik at de kan ta avklaringer.

Holte understreker at Nav-ansatte også kan ta kontakt med brukeren:

– Og der vi tror det er misforståelser, så er det eksempler på situasjoner der vi også tar kontakt.

Nav-direktøren er imidlertid tydelig på at han ønsker en mindre avstand i fremtiden:

– Avstanden mellom det som møter folk, og der hvor vi fatter vedtakene våre, er jeg opptatt av skal bli så kort som mulig. Det dreier seg om god kontakt, at det ikke tar for lang tid, og at det er god forståelse mellom Nav-kontoret og ytelsesmiljøet som fastsetter vedtak.

Han legger til:

– Det er viktig at vi hele veien er tilgjengelig for brukerne våre. Vi kan aldri bli for gode der, og har alltid noe å gå på nå. Folk har ulikt behov for hvordan de vil møte oss, og det må vi ta innover oss.