Hva er OBOS’ politiske agenda?

Sp i regjering sto ansvarlig for flere nye byggtekniske regelendringer. Vi ønsket å forenkle prosessene. Men vi ville også sikre strenge krav til bl.a. tilgang for bevegelseshemmede og energi og klima. OBOS markerte seg tidlig som vår skarpe kritiker. Sirajs forrige sjef, Martin Mæland, var tidlig ute og kritiserte våre forslag til nye tekniske forskrifter, som han mente ville fordyre nye leiligheter. OBOS ville ha svakere krav til energieffektivitet med henvisning til at «det er ikke OBOS-leiligheter på 60 og 70 m2 som skaper klimakrisen i verden». Færre boliger trengte å være tilgjengelige for folk med rullestol eller rullator. Det burde bli lettere å bygge boliger på matjord. Vi opplevde stadig at OBOS konstruerte konflikter mellom svake grupper og skjøv dem foran seg; førstegangs boligkjøpere ble satt opp mot funksjonshemmede.

De rå lobbykampanjene fra OBOS skuffet oss. Greit nok at OBOS er et gigakonsern. Men tradisjonelt har samvirkeorganisasjonene evnet å tenke helhetlig og ta bredere samfunnshensyn. Samvirke var tross alt måten både arbeiderbevegelsen og primærnæringene organiserte seg på for å fremme solidariske fellesskapsløsninger.

De store utbyggerne i hovedstaden skyver ofte svake grupper framfor seg i lobbykampanjer, men samtidig ser vi at de leverer store overskudd og ofte sitter på store verdifulle tomtereserver med enorm verdiøkning. Utbyggerne roper høyt om boligmangel og boligkrise, og vil presse fram tettere bygging, mindre boliger og lavere krav til tilgjengelighet og miljø.

Mens Sp styrte norsk boligpolitikk ble vi stadig beskyldt av OBOS og andre for at det var vi som presset opp byggekostnadene ved urimelige krav. Det er ikke grunnlag for å hevde at det var de nye byggekravene som drev opp boligprisene. Prisen på bruktboliger økte mye raskere enn hva byggekostnadene gjorde. Byggenæringas produktivitet sank og det var stadig flere kostnadskrevende byggefeil, men det var altså de funksjonshemmede og miljøhensyn som måtte ta støyten, og det ble hevdet at det var politikernes feil at leilighetene var dyre.

For all del: de høye boligprisene i storbyene er et kjempeproblem. Alle må ha en bolig, og alle skal ha råd til å bo, også om man er enslig, offentlig ansatt eller ufør. Men i Sp’s tid i Kommunaldepartementet opplevde vi ikke konsernene som konstruktive medspillere, men heller som aktører som hauset opp boligkrisebegrepet for egen vinning. Selvsagt skal politikerne presses i boligpolitikken: bolig er et grunnleggende velferdsbehov. Politikerne må legge til rette for tilstrekkelig bygging, regulere tomter og forbedre byggeprosesser og byggekrav. Men vi må også ta ansvar for gode bomiljø og gode hjem som skal tilfredsstille krav i 40-50-70 år framover.

Jovisst, Oslo trenger mer nybygging. Det bør skje på de tomtene som allerede ligger klare. Tomter for minst 16,000 boliger er ferdig regulert, men utbyggerne ønsker ikke å bygge der fordi det ikke gir utbyggerne den porteføljen som skaper størst gevinst. Vi ønsker at utbyggere skal ta i bruk eksisterende, ferdigregulerte tomter, og samordne kommunal innsats bedre for å utvikle f. eks. gamle industriområder til boliger og attraktive byrom. Vi må motarbeide forskjells-Oslo gjennom nye modeller for bl.a. kommunale allmennboliger og en mer aktiv kommunal boligbyggingspolitikk. Da Sp styrte Kommunaldepartementet ble Husbankens muskler for å drive sosial boligpolitikk styrket. Nå trenger vi en ny regjering som er villig til å fylle verktøykassa og blant annet ruste Husbanken som aktør for å hjelpe de som faller utenfor boligmarkedet.

Vi må sikre gode bomiljøer i Oslo, og vi vil derfor uttale oss kritisk til flere av Byrådets forslag om fortetting. Målet med byutvikling må være gode nabolag og en grønn byutvikling, med boliger, arbeidsplasser og rekreasjonstilbud i levende lokalsamfunn, ikke at vi må klumpe oss sammen rundt kollektivholdeplasser med sovende pendlerbydeler som en konsekvens.

Dette er sikkert ikke musikk i konserndirektørens ører, men vi tar gjerne en boligpolitisk debatt med Siraj. Så kan han begrunne hva han mener med sin kritikk av Sps «stillstand» i boligpolitikken, og vi kan fortelle hvordan vi ønsker at Oslo skal se ut i framtida.

Anne Beathe K. Tvinnereim, nestleder Senterpartiet

Aisha Naz Bhatti, førstekandidat Oslo Senterparti