Nord-Norge

– Vi kjenner elva og de sitter oppe i et tårn

Arne Wikan (72) var på fisketur veldig nær den russiske grensen da han ble stoppet av norske grensevakter. Han fikk bot og ble bortvist fra området så det ikke skulle skje brudd på grenselovgivningen.

VADSØ (Dagsavisen): Wikan nektet å godta boten med begrunnelsen at han ikke hadde gjort noe galt, og at han ikke ville oppgi personalia til grensevaktene av prinsipp. Han ville heller møte i retten.

– Det må bli bedre forhold mellom grensevakta og lokalbefolkningen. Jeg har full respekt for at grensevakta har politimyndighet. Men vi som bor opp i dalen vil ha et godt forhold. Vi kjenner elva og de sitter opp i et tårn og mener at vi er for nær grensa. Hva er nært grenselinja? sa Wikan i en sluttreplikk i retten.

– Til sommeren skal jeg fiske dobbelt så mye, sier han.

Rett til å krysse grensen

Tirsdag gikk rettssaken i Indre og Østre Finnmark Tingrett i Vadsø. Wikan er tiltalt for å ha unnlatt å rette seg etter pålegg gitt av politiet og han overholdt ikke pålegget om å forlate området i Harefossen i Pasvikelva. Han nektet også å oppgi personalia.

I retten kom det fram at man har rett til å krysse grensen til Russland i trangt farvann, men det er ikke lov å fiske når grensen krysses. Da Arne Wikan ble observert var han svært nær grensa.

Arne Wikan (t.h) og forsvarer Jon Bertelsen i retten i Vadsø i dag, tirsdag.

– Vi fikk observasjon på en båt nær grensa ved grensemerke 168 ved Harefossen. Vedkommende i båten rygget fra grensa før vår patruljebåt nærmet seg. Etter patruljebåten vår gikk videre, så kjørte han nærmere grensa igjen. Han gikk gjennom Harefossen med stengene ute i trangt farvann, forklarte en av grensevaktene.

Befalet som førte patruljebåten var den første som kontaktet Wikan. Da han så Wikan, var han usikker på om Wikan var på norsk eller russisk side, men han var veldig nær en hvit bøye som angir grensa. Han stoppet, snakket med Wikan for å være sikker på at han var kjent med forholdene.

– Han er ikke på russisk side, men jeg snakker med ham. Min oppfatning er at han er godt kjent med lovgivningen, han vet at det ikke er lov å fiske på russisk side i trange farvann. Wikan tuller litt og spør om vi ikke deler fisken med russerne, men jeg oppfatter det slik at han er godt kjent med lovverket. Jeg forlater stedet og har en god følelse om at han har kontroll, fortalte føreren av patruljebåten.

Hvor er sluken?

Reglene som Wikan er godt kjent med er at du har lov å krysse grensa i trangt farvann, men du har ikke lov til å fiske på russisk side.

– Jeg fisker ikke der det er sterkest strøm. Jeg var ikke over grensa, det er jeg helt trygg på. To grensevakter vinket, og jeg ga beskjed om at jeg kom inn. Jeg spurte hva galt har jeg gjort nå? Jeg hadde ikke gjort noe galt, men jeg var nær grensa og det har jeg lov til. Grensevaktene likte ikke at jeg var nært, forklarte Wikan.

Det ble mye snakk om fiske, hvor Wikan fisket og hvor du har lov å fiske. Aktor Marit Balsvik Valan spurte Wikan hvordan han visste at slukene ikke var over på russisk side.

– Du aner ikke hvor slukene er under vann. Jeg fisker der fisken er. Jeg fisker på russisk side, men jeg befinner meg på norsk side, sa Wikan.

Plikt til å gi opplysninger

I retten var det enighet om hvordan reglene er, men at Wikan ikke fulgte politiets pålegg og at han ikke ga personalia til grensevaktene. Wikan påsto i sin forklaring at grensevaktene ikke hadde myndighet til å kreve personalia. Dette fastslo aktor at de hadde.

Aktor, Marit Balsvik Valan påpekte at dette handler om at Wikan ikke fulgte pålegget fra politiet.

– Dette handler om at Wikan ikke fulgte pålegget fra politiet. Vi er forpliktet å ha kontroll over grensa og skal påse at grenseloven ikke brytes. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har den utøvende myndighet på vegne av politiet å utøve makt med Politiloven i hånd. Dette er ubestridt, sa aktor i sin sluttprosedyre.

– Når en politimann ber om personalia har man plikt til å oppgi slike opplysninger. Og grensejegeren gjorde premissene for pålegget klart og framførte dette riktig. Dette ble også gitt flere ganger. Det er ikke noe tvil om at pålegget ble gitt av grensevaktene og ikke bare av politiet, sa Valan.

Wikan har bestridt at grensevaktene bortviste han fra området. Han mente at det bare var politiet som hadde gjort dette.

Pålegg uten å kjenne navnet

Forsvareren, Jon Bertelsen, sa i sin prosedyre at det var enighet om hva som hadde skjedd, og at Wikan aldri hadde krysset grensa, noe grensevaktene bekreftet. Siden Wikan nektet å oppgi personalia, mener Bertelsen at det er merkelig å gi et pålegg uten å vite navnet på den som får det.

– Han visste hva han gjorde og fisket på norsk side. Han fulgte loven. Bortvisning brukes for å avverge eller stanse et lovbrudd. Wikan har kjørt langs grensen, han har lov å fiske inntil grenselinja. Skal du hindre folk å fiske i Harefossen, må du innføre et forbud mot å fiske der. Wikan har vært nær grensen og fisket der. Det er ikke et lovbrudd. Det er heller ikke fare for lovbrudd, sa Bertelsen.

– Å bortvise Wikan fra Harefossen er vel i sterkeste laget. Han kan ikke engang sitte på elvekanten å koke seg en kopp kaffe, sa han

Arne Wikan var mange ganger på elva gjennom resten av sommeren og fisket. Han ble aldri mer kontrollert av grensevaktene.

Aktor la ned påstand om en bot på 14.400 kroner pluss saksomkostninger. Forsvaret ba om full frifinnelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen