Arne (72) ble tatt på grensa til Russland - må møte i retten

PASVIK (Dagsavisen): Arne Wikan har bodd ved Pasvikelva i hele sitt liv. På et nes som stikker ut i grenseelva til Russland bor han og kona i et rødlig hus bygd av finsk tømmer. Hver dag ser han mot Russland, et grenseområde som har forandret seg mye. Fra den tiden da russerne var skumle, til full åpenhet og ingen brydde seg. Slik er det ikke i dag, det er fullstendig stengt.

− Det har vært veldig skiftende. Da jeg var liten, var russerne skumle og farlige. De som bodde her hadde ikke bare gode minner med russerne. De gode minnene var forbundet med at de frigjorde området, men det var mye tyverier. Vi vokste opp med frykten for Russland. Dit kunne vi ikke komme. Det roet seg etter hvert, sier Wikan.

«Kor fan e nu denne sluken»

Men først tilbake til 1. juni i fjor. Etter at Arne Wikan fikk påvist Parkinson, kjøpte han seg ny og bedre båt og bruker så mye tid han kan på fisketurer på elva.

– Jeg dro ned til Harefossen i Pasvikelva for å fiske som jeg bruker å gjøre. Det er et trangt farvann og regelen er at du har lov å krysse grensa for å transportere deg mellom fiskeplassene, men det er ikke lov å fiske når grensa krysses. Jeg har GPS i båten og vet nøyaktig hvor grensa går, sier han.

– Det er ikke engang lov til å kaste sluken over på russisk side og mange ganger lurte du jo på «kor fan e nu denne sluken», sier han.

[ Nabo om avhopperen: – Hvordan han har klart å komme seg over der, det er en gåte ]

Wikan fisket i Harefossen og ifølge han selv krysset han ikke grensa, han fisket på norsk side. Etter en stund kommer det to grensevakter. De gjør tegn til at de ville ha kontakt. Wikan tar inn redskapen, styrer båten mot vaktene, går bort til dem spør om hva galt han har gjort.

– Nei, du har ikke gjort noe galt, men du har vært nær grensa, forteller Wikan.

– Ja, sier jeg, men det har jeg jo lov til.

– Jo, men de likte ikke at jeg var så nær grensa. De ville ha mine personalia.

– Jeg spør da: Har jeg krysset grensa? Er jeg mistenkt for å ha krysset den?

– Nei, var svaret igjen.

– Da oppgir jeg ikke personalia. Dere har begrenset politimyndighet ved grensekrenking eller mistanke om grensekrenking. Jeg har ikke krysset grensa og er ikke mistenkt for å ha krysset den, derfor oppgir jeg ikke personalia, sa han til grensevaktene.

– Hvis du ikke har gjort noe galt, skal du ikke bli stoppet og kontrollert på grensa. Vi vet jo mye bedre enn dem hvor grensa går. Jeg har fisket nede i Harefossen i 60 år, sier han

Politiet kommer

Wikan skrev ned alt som ble sagt ved Harefossen da han kom hjem etter møtet med grensevaktene og politiet natt til 2. juni i fjor.

Saken ble diskutert med vaktene og de prøvde å få kontakt over radio med sine overordnede i Svanvik. Så sier de at politiet kommer opp for å se. De ble sittende der i et par timer, politiet måtte jo reise opp fra Kirkenes.

[ Wagner-avhopper avhøres: – Er sliten, men vil dele informasjon ]

To politibetjenter ble hentet av patruljebåten sammen med fem til ti soldater og kom dit Wikan ventet sammen med de to soldatene.

– Da oppga jeg selvsagt personalia. Da fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde gjort dette med en gang. Jeg mente at grensevaktene ikke hadde myndighet til dette og at jeg ikke hadde gjort noe galt, sier Wikan.

Da fortalte politiet at han ville få et forelegg. Dette er en prinsippsak for Wikan om at lokalbefolkningen ikke skal kontrolleres når de er ute på elva.

– Dette skjedde 1. juni og isen hadde nettopp gått. Soldatene hadde så vidt vært ute i patruljebåt på elva, og jeg var vel en av de første lokale som var utpå. Soldatene hadde vært et halvt år i tjeneste på grensa og da hadde det vært vinter hele tjenestetiden. De var nok litt uvant med å møte folk og muligens litt usikre, tenkte jeg i ettertid, sier han.

– Så kom denne boten. Da sa jeg at jeg ikke var enig og dermed blir det rettssak. Jeg har vært i avhør hos politiet, men jeg husker ikke lengre hva jeg sa, sier han.

Prinsippfast

– Er du en vanskelig fyr å ha med å gjøre?

– Normalt ikke, men jeg er litt prinsippfast. Man skal ikke pirke i folk. Men jeg var svært hyggelig med grensevaktene og fortalte historier fra området. Da politiet dro sa de at jeg var bortvist fra Harefossen i 24 timer. Hvilken hjemmel hadde han for det? Svaret var: Politiloven. Jeg syntes det var merkelig å bli bortvist fra norsk territorium. Det er noe som blir brukt mot noen som lager kvalme og trøbbel. Jeg hadde vært hyggelig, sier han.

– Jeg spurte grensevaktene om hvordan de hadde likt tjenesten. De fortalte at de hadde hatt en fantastisk tjeneste, men det skjer jo ikke noe her. Dette var den største action de hadde hatt, forteller Wikan.

Rettssaken går i Indre og Østre Finnmark tingrett tirsdag 31. januar.

[ Eks-ambassadør: – Putin har ingen røde linjer ]

– Har politimyndighet

Arne Wikans forsvarer, Jon Bertelsen, vil ikke forhåndsprosedere, men sier at det hele er et spørsmål om hvor langt grensevaktene og politiet kan gå.

– Kom heller i retten, da skal du få høre, sier Bertelsen.

Påtaleleder Morten Daae hos politiet i Finnmark sier til iFinnmark at grensesoldatene har fått politimyndighet av politimesteren. De utfører tilsyn på grensa på vegne av politiet og kan derfor be om personalia.

Møtte rømling

13. januar krysset Andrej Medvedev grensa ulovlig. Han hevdet at han var Wagner-soldat og har søkt politisk asyl i Norge. Det er en sjeldent at det foregår ulovlige grensekryssinger og det er knapt noen i Pasvik som har opplevd det. Arne Wikan er en av få som har møtt en russer som har rømt over grensa.

– Jeg er en av de få som har fått besøk av en russer som hadde rømt. Broren min og jeg var på fisketur i 1960 i Øvre Pasvik der vi lå i telt. Da kom det en russer til teltet vårt. Jeg var livredd. Broren min var sju år eldre enn meg. Han var begynt på gymnaset og snakket litt tysk, og denne russeren snakket også litt tysk. Han fortalte at han hadde rømt fra grensevaktene. Vi fikk ringt til politiet og de kom opp og hentet ham. Han ble sendt tilbake til Russland, forteller Wikan.

Kontakten med naboen i øst har opphørt og den har variert med årene. Folk i Pasvik ser lite til aktivitet på andre siden og grensen er strengt bevoktet både på norsk og russisk side.

– Fra 1987 og utover var en fantastisk tid. De første årene etter Glasnost gikk alt i oppløsning. Vi kunne gjøre nesten hva vi ville. Ingen spurte om noe. Det ble en helt annen verden etter at Putin kom til makten, sier Wikan.

[ Tiril ble låst inne i toget i fem timer: Krav om erstatning ble blankt avslått ]

[ SV-ere advarer mot både Bergstø og Fiskaa i ledelsen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen