Nord-Norge

Småbarnsfamilien sparer 72.000 årlig i nytt budsjett

Selv de som bor i Nord-Troms og Finnmark vet lite om hvor mye de egentlig sparer på å bo i nord. Nå blir det enda mer lukrativt.

VADSØ (Dagsavisen): Klokka har så vidt passert 07.00 og i familien Mietinen/Lundgren i Vadsø er det som vanlig hektisk med å få Runa (3) og Odin (5) av gårde til barnehagen. En barnehage som i dag koster familien 6.000 kroner. I statsbudsjettet for 2023 er det foreslått at alle skal få gratis barnehage i den nordligste delen av Norge.

− Det betyr veldig mye. For oss betyr det at vi har 6.000 kroner mer tilgjengelig i måneden. Det er jo helt vilt. Det er jo et hyttelån. Det er så mye penger at det virkelig kommer til å merkes i det daglige, sier Robert Lundgren.

For Maria Mietinen (33) og Robert Lundgren (40) betyr det 72.000 kroner i mindre utgifter per år. Ordningen skal tre i kraft fra 1. august 2023. I tillegg vil avskrivingen av studielånet økes til 30.000 kroner per år. Fra før har folk i nord lavere skatt på inntekt, effekt av Finnmarksfradraget, lavere trinnskatt, lavere forbruksavgift på strøm og lavere merverdiavgift på strøm.

Visste ikke om fordelene

Nettstedet Smarte penger har en egen Finnmarkskalkulator som viser hva en familie sparer på å bo i nord. En familie med to barn der begge har studielån og med inntekt på 700.000 og 450.000 kroner, vil ha 176.003 kroner mer å rutte med enn en familie i samme situasjon utenfor Nord-Troms og Finnmark (tiltakssonen).

Robert Lundgren var ikke klar over at det er så store økonomiske fordeler med å bo i Nord-Troms og Finnmark.

− Jeg bor her og vet ingenting om dette. Da du sa det tallet, fikk jeg bakoversveis. Dette vet veldig få mennesker noe om. Hvis det hadde vært kjent tror jeg det ikke hadde vært vanskelig å få tak i folk. Sånn som det er i dag er det vanskelig å rekruttere folk med kompetanse. Hvis folk sørpå visste at de nesten har 200.000 kroner mer å rutte med i året, hadde det vært lettere å snu flyttestrømmen. Ingen hadde takket nei til den lønnsøkningen, sier han.

Flere tiltak

Seniorforsker Elisabeth Angell ved Norwegian Research Centre (Norce) har analysert tiltakssonen og virkemidlene på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Det er bare fantasien – og økonomien – som setter en stopper for hvilke tiltak som kan prøves ut i tiltakssonen.

—  Elisabeth Angell

− De økonomiske fordelene ved å bo i Nord-Troms og Finnmark (tiltakssonen) er lite kjent i Norge. Mitt inntrykk er at selv de som bor i tiltakssonen ikke alltid er klar over hvor stor skattelette de egentlig mottar. Dette er et tiltak som treffer alle som har inntekt, mens gratis barnehage treffer en liten del. Alt dreier seg om hvilken målgruppe en ønsker å nå, sier Angell.

En situasjon alle småbarnsfamilier kjenner seg igjen i. Kaos før avgang om morgenen.

Angell mener at det er lurt å prøve ut nye tiltak. Solbergregjeringen fjernet økt barnetrygd i Tiltakssonen. Gratis barnehage vil treffe noe av den samme målgruppen. Særlig distriktskommuner er opptatt av å trekke til seg unge vokse i etableringsfasen. De med høy utdanning er ettertraktet. Da er gratis barnehage, kombinert med nedskriving av studielån målrettede virkemidler.

Med nye tiltak kan en sikte seg inn på hvem en ønsker å nå. Gratis barnehage er et tiltak som ikke har vært prøvd ut før i så stor skala. Det er bare fantasien – og økonomien – som setter en stopper for hvilke tiltak som kan prøves ut i tiltakssonen.

− Da tiltakssonen ble opprettet var det i en tid med arbeidsledighet og mangel på arbeidsplasser. Da var fjerning av arbeidsgiveravgiften viktig. Nå er mangel på arbeidskraft den store utfordringen. Da er personrettede tiltak mest treffsikre, sier hun.

Bedrøvelig utvikling

Befolkningsutviklingen i de nordligst fylkene har lenge vært bekymringsfull. Kommunene i Nord-Varanger, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby, må ha en netto tilflytning på 141 mennesker for å opprettholde dagens befolkning. Ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen (AP) er helt enig i at ordningen i tiltakssonen ikke er godt nok kjent.

---

Dette er tiltakssonen

  • Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord.
  • Fritak for arbeidsgiveravgift
  • Nedskriving av studielån med inntil ti prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til kr 25.000 per år. Det er foreslått å øke til 30.000 kroner i neste års statsbudsjett.
  • Ettergivelse av studielån for kvalifiserte grunnskolelærere som jobber i Finnmark og Nord-Troms.
  • Gratis barnehage. Foreslått i statsbudsjettet.
  • Fritak for elavgift på forbruk
  • Reduksjon i personbeskatningen

---

− Det er helt rett at det er lite kunnskap om tiltak i Nord-Troms og Finnmark. Vi var fem kommuner i Nord-Varanger som fikk laget en analyse med forslag til videre strategier. I den rapporten kommer det fram det som mange av oss er opptatt av, nemlig at tiltak i dette området er for lite kjent og at vi må jobbe for å forsterke ordningene, sier Pedersen.

− Jeg mener vi har gjort en god jobb med at dette ligger inne i statsbudsjettet nå. Det neste skrittet vi gjør nå er at vi vil foreslå et prosjekt for Troms og Finnmark fylkeskommune der vi benytter anledningen med de ekstra tiltakene for å løfte dette gjennom en kampanje, sier hun.

Da jeg kom hit skjønte jeg ingen ting, for en gudsforlatt plass.

—  Robert Lundgren

Om det er nok med disse for å få folk til å flytte nordover er høyst usikkert. Men at flere tiltak sammen vil gjøre det lettere å tiltrekke seg kompetansen det er behov for. De forslagene som ikke gikk gjennom i dette statsbudsjettet var å inkludere EØS-borgere og ukrainere i ordningen for ettergivelse av studielån, og å få doblet barnetrygden.

− Vi kommer til å fortsette å slåss for økt barnetrygd og få inkludert EØS-borgerne i ordningen. Men flyprisene kommer til å bli en viktig sak. Skal vi få unge familier til å flytte nordover må vi se på flyprisene, men ikke bare det. Skal vi satse på reiselivet og næringslivet, må det gjøres noe med prisene, sier Pedersen.

Seniorforsker Elisabeth Angell ved Norwegian Research Centre mener de økonomiske fordelene ved å bo i Nord-Troms og Finnmark er lite kjent i Norge.

Trekke til seg unge voksne

Elisabeth Angell mener at det er lurt å prøve ut nye tiltak. Solbergregjeringen fjernet økt barnetrygd i tiltakssonen. Gratis barnehage vil treffe noe av den samme målgruppen. Særlig distriktskommuner er opptatt av å trekke til seg unge vokse i etableringsfasen. De med høy utdanning er ettertraktet. Da er gratis barnehage, kombinert med nedskriving av studielån målrettede virkemidler.

− ­­­­­Det vi har sett tidligere er at jo flere tiltak en person mottar, desto lengre bor den i Tiltakssonen. Fra undersøkelsen i 2012 så vi at de som både fikk nedskrevet studielånet, fikk økt barnetrygd og reduksjon i personskatten hadde lengre botid enn de som mottok bare ett eller to av tiltakene, sier Angell.

− For en gudsforlatt plass

Robert Lundgren er svensk kommer fra Umeå og flyttet til Finnmark for 12 år siden.

− Da jeg kom hit skjønte jeg ingen ting, for en gudsforlatt plass. Og det var helt klart at her skulle jeg ikke bli lenge. Nå er det 12 år siden. Jeg kom hit for å jobbe i et vikariat i NRK i ett og et halvt år. Etter hvert kommer du under huden på folk, men ikke før du har gitt et signal på at du ønsker å bli. Dette er en plass som har stor utskiftning og folk gidder ikke å engasjere seg i folk som de vet kommer til å reise når studielånet er nedbetalt, sier Lundgren.

Ifølge Lundgren er Vadsø en ja-plass hvis du viser at du ønsker å bli værende. Det er spennende folk fra hele verden med masse ulik erfaring og perspektiv. Men livet i Finnmark har noen fordeler som er vanskelig å få utnyttet ordentlig hvis du bor i en stor by sørpå.

− Det er først og fremst tid. Uansett om du har 1,5 million eller 500.000 kroner i årslønn så har døgnet bare 24 timer. Jeg har bodd både i Umeå og i Stockholm og der bruker du to timer av døgnet på transport til og fra hjem, barnehage, butikken og fritidsaktiviteter. Her bruker vi 20 minutter på i stedet for to timer. Dette kan du ikke kjøpe for penger. Du må ha tid for å nyte livet, sier han og legger til:

− Å komme hit som tilflytter og lage en unge med en lokal, bidrar til at det blir mindre innavl og at det er større sjanse at den som flytter blir værende, sier Lundgren mens latteren runger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen