Skeier ut med peanøtter

Hvorfor har du lyst til å bli biskop?

- Det er fordi jeg synes kirken er viktig, og det er spennende å være med på å påvirke og utvikle den. Jeg ønsker mye for kirken vår, og som biskop får man større gjennomslag. Biskopens jobb er allsidig - det er en tjeneste hvor man får brukt mange sider av seg selv, sine talenter og egenskaper.

Synes du den nye regelen om at Kirkerådet ansetter biskopene er bedre enn den forrige - da Kongen utnevnte i statsråd?

- I prinsippet er nok den nye regelen riktig. Vi har også levd godt med den forrige ordningen, men ting utvikler seg. Den norske kirke blir mindre og mindre statskirke, og da er dette en naturlig konsekvens. Alt har sin tid.

Hvis du blir biskop, kan vi i 
Drammen håpe på å få deg hjem 
til Solbakken igjen?

- Det er på trappene med en oppheving av boplikt for prester. Men det skjer nok ikke før tilsettingen av ny biskop (mars 2014). Så hvis det skulle bli meg, er det mest sannsynlig at jeg bor i Tønsberg, men jeg vil ikke utelukke muligheten for å sove i Drammen og arbeide i Tønsberg.

Ditt største øyeblikk som prest?

- Jeg har døpt tre av mine fire barn, det var store øyeblikk. Da jeg overtok etter Børre Knudsen i Nord- Norge var det en del intense øyeblikk, ikke alle like hyggelige, men det var sterkt. En del av festgudstjenestene fra tida i Bragernes kirke sitter også fremdeles i kroppen, spesielt noen episoder fra nattverden, hvor nye nattverdsgjester kom fram. Enkelte gravferder, hvor jeg kjenner gråten i halsen, er også sterke.

To unge prester fra Vestlandet - den ene blir fylkesmann i Buskerud (Helen Bjørnøy, Lalims kone) og den andre nominert som bispekandidat til Tunsberg? Hadde dere slike ambisjoner som unge?

- Ikke så konkrete, men det er ingen hemmelighet at jeg er gift med en engasjert og ambisiøs kvinne, som har feminismen i seg - at også kvinner skal ha lederposisjoner i kirke og samfunn. Vi er ikke redde for utfordringer og lederposisjoner. Ja, vi har jo absolutt ambisjoner, fordi vi har lyst til å utgjøre en forskjell.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- For en prest er jo Bibelen fundamentet. Men Anne-Cath. Vestlys forfatterskap har også preget meg. Når det gjelder verdier, og en norsk måte å møte virkeligheten på.

Hvem er din barndomshelt?

- Faren min, som ble 93 år og døde i våres. Jeg tenker mye på ham om dagen. Han var en nærværende og god far, omsorgsfull og leken, og vi hadde mange sterke og fine opplevelser sammen.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiser jeg litt for mye sjokolade og peanøtter.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Mot urettferdighet og for undertryktes rettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Ja, absolutt. Alle som er foreldre angrer nok på noe. Men slik er det jo også i kirken. Det er viktig å bekjenne sine synder. Men det er liten vits å gå rundt å angre, det er viktigere å ta de nye mulighetene som kommer.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Rådmannen i Drammen. Jeg kjenner ham ikke, men han virker som en spennende person. Jeg har stor tro på dialog, så det hadde vært en gyllen anledning til å snakke og til å bli kjent med ham.