Rogaland og Østfold topper kreftstatistikken

Se fylkesoversikt nederst i saken.

Det var 34.190 nye krefttilfeller i 2018. Dette fordeler seg på 18.321 menn og 15.869 kvinner, viser tall fra Kreftregisteret som ble lagt fram onsdag.

Prostatakreft og brystkreft er de vanligste kreftformene for henholdsvis menn og kvinner.

27,9 prosent av menn som har fått kreft de fem siste årene, har fått nettopp prostatakreft, mens brystkreft har rammet 22,3 prosent av kreftsyke kvinner i denne perioden.

Også kreft i lunger eller luftrør og i tykktarmen er vanlige kreftformer for begge kjønn.

Fordelt på fylker er det imidlertid store forskjeller blant menn og kvinner.

Flest kreftsyke menn i Rogaland

Andelen kreftsyke menn er størst i Rogaland. Per 100.000 innbygger har i gjennomsnitt 829,3 menn fått kreft hvert år mellom 2014 og 2018.

Deretter følger Østfold (797,4), Vestfold (781,7) og Vest-Agder (772,3). Alle fire fylker ligger over gjennomsnittet for menn, som er 729,8.

Færrest menn har fått kreft i Oppland (654,5), etterfulgt av Finnmark (656,8), Nordland (681,5) og Oslo (686,1).

Økning blant kvinner

For kvinner er andelen størst i Østfold, hvor 585,3 kvinner har fått kreft per 100.000 innbygger. Deretter følger Vest-Agder (585,2) og Rogaland og Troms med 581,2 kreftsyke kvinner i begge fylker.

Færrest kvinner i Møre og Romsdal (516,1) har fått kreft i denne perioden. Deretter følger Sogn og Fjordane (516,5), Finnmark (520,2) og Hedmark (520,7).

Gjennomsnittet for kvinner som er kreftsyke, er 555,3.

Andelen kvinner som får kreft, er altså lavere enn andelen menn. Men de siste fem årene har andelen kreftsyke kvinner økt med 5,6 prosent, mens den for menn er relativt stabil (opp 0,3). Ifølge Kreftregistret er det krefttyper som brystkreft, tykktarmskreft, lungekreft og hudkreft som bidrar til denne økningen.

Mindre kreft blant innvandrere

Undersøkelsen viser dessuten at det er store forskjeller mellom innvandrere og norskfødte når det gjelder forekomsten av flere krefttyper.

Personer fra Asia rammes for eksempel nesten ikke av føflekkreft. Årlig får over 2.000 norskfødte personer denne sykdommen, skriver Aftenposten.

Også når det gjelder tarmkreft, brystkreft og prostatakreft er forskjellene store mellom norskfødte og innvandrere fra Afrika, Midtøsten, Øst-Europa og Balkan.

Forsker Kristin Larsen ved Kreftregisteret sier livsstil har sammenheng med mange kreftformer og trekker fram at mange innvandrere har et sunnere og mer plantebasert kosthold.