Ser mot Norge for å løse verdens utfordringer med plastforsøpling

I mars forpliktet FNs miljøprogram seg til å opprette en global avtale om bekjempelse av plastforsøpling. Forrige uke kom representanter fra det såkalte BRS-sekretariatet til Norge for å se hvordan det norske samfunnet håndterer plastavfall. Hensikten med besøket var å innhente erfaringer, som skal tas med i arbeidet for å finne løsninger for resten av verden.

Basel-, Rotterdam- og Stockholmkonvensjonene (BRS) styres av FNs miljøprogram. De jobber med litt ulike mål, men en fellesnevner er forsvarlig håndtering av miljøfarlig avfall.

De tre konvensjonene har en felles administrasjon, det nevnte BRS-sekretariatet, som siden 2014 har blitt styrt av sjefssekretær Rolph Payet. Han mener andre land har mye å lære av Norge.

– Norge har vært ledende i det internasjonale arbeidet med å håndtere plastavfall, sier han.

[ Vil forhindre stang ut for torsken i Oslofjorden ]

Tømte Oslofjorden for 687 tonn med søppel i fjor

Han mener noe av det viktigste i arbeidet mot plastforsøpling er å erkjenne at alle land har et felles ansvar. At selv tiltak som innføres i Norge har mye å si. Ikke nødvendigvis direkte, men indirekte. Det blir nemlig lagt merke til internasjonalt og kan inspirere andre til å slå følge, forklarer han.

– Selv små endringer kan skape ringvirkninger. Dette er hva Norge har gjort. De startet å rulle snøballen. Det handler om å inspirere andre. Små land kan være avgjørende i dette arbeidet, sier Payet, som selv kommer fra øystaten Seychellene.

Han ble selv inspirert av det han så i Moss. Der fikk Payet og andre representanter fra BRS-sekretariatet en gjennomgang av arbeidet som gjøres på Kambo Marina. Det er basen til et bergingsfirma med samme navn, som har hevet båter fra Oslofjorden siden 1978. I 2020 ble de det første havbergingsfirmaet i Norge som fikk støtte fra Handelens Miljøfond.

I fjor hevet de 311 båter med en samlet vekt på 687 tonn, hovedsakelig fra Indre Oslofjord og Østfold-kysten. Over 88 prosent av dem var plast- og komposittbåter.

Ifølge firmaet, som samarbeider med en rekke andre bergingsfirmaer langs norskekysten, vrakes mellom 5.000 til 10.000 fritidsbåter hvert år i Norge. Det er et stort miljøproblem, da disse vrakene ofte er fulle drivstoff, elektronikk og annet farlig avfall. Og plasten de er laget av blir til mikroplast hvis vrakene blir liggende lenge nok. Mikroplast som siger ut i vannet eller grunnen.

– Det er billigere å senke båten enn å sende den til destruering eller gjenvinning, kommenterte Sveinar Kildal, Kambo Marinas konsulent, under presentasjonen til BRS-sekretariatet.

Selv små endringer kan skape ringvirkninger. Dette er hva Norge har gjort. De startet å rulle snøballen.

—  Rolph Payet, sjefssekretær for Basel-, Rotterdam- og Stockholmkonvensjonene

Ga 30 millioner kroner

Til stede var også representanter fra Handelens Miljøfond, Norges største private miljøfond. De støtter prosjekter som reduserer bruken av plast og forebygger plastforsøpling. I tillegg støtter de oppryddingsarbeid. For eksempel bidro de med penger til innkjøp av ryddeutstyr da det ble funnet store mengder plastpelleter langs Oslofjorden i 2020.

Fondet startet opp i 2018. Siden da har de delt ut rundt en halv milliard kroner og sørget for opprydding av 500 mil med kystlinje.

I forbindelse med BRS-sekretariatets besøk i Norge ga de 30 millioner kroner til BRS’ arbeid.

– Når vi vurderer hvilke prosjekter vi skal støtte internasjonalt ser vi etter prosjekter med potensielt store miljøeffekter og som har overføringsverdi. BRS-sekretariatet jobber globalt, langsiktig og bredt innenfor plastproblematikken, og regelverket de administrerer er foreløpig det eneste som sikrer endringer på tvers av landegrensene om forsvarlig håndtering og transport av plast. Vi er glade for å bidra til å være i forkant av det viktige arbeidet med en global plastavtale som ble påbegynt i Nairobi i mars, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder for Handelens Miljøfond.

[ Kartlegger havbunnen for å bevare naturmangfold under press ]

– Plast er for billig

Plastforsøpling er et stort problem, også i Norge. Oland viser til en undersøkelse gjort av Havforskningsinstituttet i Raet nasjonalpark. De kartla hvor mange teiner og andre spøkelsesredskaper som ligger langs kysten. Funnene der antyder at det kan ligge et sted mellom 100.000 til 200.000 spøkelsesredskaper fra Lindesnes til svenskegrensa. Omtrent 25 prosent av dem fanger fortsatt fisk selv om de ikke er i bruk av mennesker.

Tapte fiskeredskap bidrar til plastforsøpling i havene, da moderne fiskeutstyr som teiner og garn ofte er laget av plast.

Oland mener det største problemet med plast i dag, er at det brukes for mye av det.

– Plast er for billig. Derfor blir det ikke tatt godt nok vare på, sier han.

[ Nær 40 prosent av alt vann forsvinner før det når kjøkkenkrana ]

Mener det er nødvendig med en bindende forpliktelse

Pengene Handelens Miljøfond gir til BRS-sekretariatet retter seg mot arbeid i u-land, som Nepal, Rwanda og Zambia.

Sjefssekretær Rolph Payet poengterer at tiltakene de har sett i Norge, som for eksempel bergingen av båtvrak i Oslofjorden, sjelden kan kopieres direkte til et annet land. De må ofte tilpasses lokale forhold. Det er en av utfordringene. Likevel håper han at en felles, global plattform for håndtering av plastsøppel vil hjelpe.

Han mener nemlig det vil være helt essensielt å komme med en lovpålagt forpliktelse globalt for å løse problemet med plastforsøpling.

– Hvis ikke kommer vi ingen vei, sier sjefssekretæren.

Bidrar til å løse klimakrisa

Payet har tidligere jobbet mange år med internasjonale klimatiltak.

– Jeg håper vi kan bevege oss raskere enn klimaendringene, sier han.

– Er plastforsøpling enklere å jobbe med enn klimatiltak, med tanke på å endre folks vaner?

– Nei. Men de emosjonelle aspektene, det å se døde hvaler og andre dyr i media, spiller en stor rolle. Og de er mer synlige med plastforsøpling. Klimaforandringer er til sammenligning usynlige, svarer han, som legger til at begge disse to utfordringene går hånd i hånd.

– Det er mindre karbonintensivt å gjenvinne noe, enn å grave det ut av jorda på nytt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen