– Vannet blir borte i grunnen, renner ut i avløpssystemet og renner ut i bekker og vassdrag. Og er tapt for alltid, sier Sigurd Grande. Han er avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, og har ansvar for byens drikkevann.
Du har kanskje fått med deg at Oslo kommune har bedt innbyggerne om å spare på vannet i vinter. Fyllingsgraden i hovedstadens vannkilder har vært såpass lav at man har fryktet vannmangel. Med det i bakhodet, tok Dagsavisen kontakt for å få forklart hvordan det kan ha seg at mye av drikkevannet vårt lekker vekk.
Vi møter Grande ved utfartsparkeringen på Kjelsås, rett ved Oset vannbehandlingsanlegg og Maridalsvannet. Sammen tar vi oss ned på hålka til yttersiden av gjerdet til demningen, og starten på Akerselva.
[ Oslo ber oss om å bruke mindre vann: Så langt er resultatet null og niks ]
Hemmelig
Utenfra er det lite som forteller omfanget av Oset vannbehandlingsanlegg. Høye gjerder, skilter om at dette er privat område, og noen svære porter i fjellet er alt.
Utbyggingen av Oset vannbehandlingsanlegg i dagens versjon startet i november 2003, og var ferdig i 2008. Anlegget er dimensjonert til å forsyne hele byens befolkning med fullrenset drikkevann. Det er Europas største vannrenseanlegg i fjell, og består hovedsakelig av to store fjellhaller som er 160 meter lange og har en bredde på 27 meter.
Resten er mer eller mindre hemmelig.
– Ut ifra dagens situasjon i verden er vi restriktive på hva vi viser og forteller om Oslos vannforsyning, sier Grande.
Oslo har to vannbehandlingsanlegg; ett på Skullerud og ett på Oset ved Maridalsvannet. Oset forsyner Oslos innbyggere med 90 prosent av det totale vannforbruket. Skullerud forsyner Oslo øst med de resterende 10 prosent. Skullerud forsyner områdene Nordstrand, Holmlia, Lambertseter og Brannfjell, samt Ski kommune, og får sitt vann fra Elvåga.
Reserveforsyningsanlegg
Fortsatt ligger Maridalsvannet islagt, inngjerdet og innbydende. Et stykke ute i vannet, på et sted vi ikke eksakt får vite hvor er, godt under vannoverflata ligger inntaksrørene, hvor vannet hentes fra.
– Selv om Maridalsvannet er et drikkevann, ville jeg ikke fylt drikkeflaska med vann. Det vannet vi bruker finner vi dypt ned i innsjøen, forklarer Sigurd Grande til Dagsavisen.
I 2028 vil det nye reservevannforsyningsanlegg stå klart. Det bygges tunnel fra Holsfjorden til Oslo, som skal knyttes til den eksisterende vannforsyningen, og brukes om det skjer noe som gjør at vannet fra Maridalsvannet ikke kan brukes.
Rør til Budapest
Men en ny vannforsyningskilde vil ikke løse lekkasjeproblemene Oslo har. I Oslo er det 1.550 kilometer med vannrør eller fra Oslo til Budapest om man hadde lagt de etter hverandre.
De første av Oslos vannrør ble lagt under bakken for 170 år siden, og i dag er snittalderen nesten 60 år.
– Problemet i alle norske byer og for alle vannverk, er at de har et aldrende ledningsnett. Skulle vi erstatte alle rørene i Oslo, måtte alle Oslos gater blitt gravd opp samtidig. Det sier seg selv at det er praktisk umulig, sier Grande.
Vannet som pumpes ut fra Oset rensestasjon har en lang vei før du kan tappe vann fra kjøkkenkrana. Underveis renner det gjennom gamle og utette vannrør. Her og der er det lekkasjer i rørene som fører til at mye av vannet blir borte.
[ Oppfordrer innbyggerne til å dusje kortere ]
Anslagsvis blir 35,5 milliarder liter vann borte hvert eneste år.
Men du som forbruker har muligheten til å bidra til å redusere vannbehovet i Oslo ved enkle grep. Som disse fra Norsk Vann:
- Ta heller flere kjappe dusjer istedenfor å bade. Da sparer du både strøm og vann.
- Monter sparedusj. Da bruker du bare halvparten så mye vann (og varmtvann), men likevel nok vann til å bli ren. For en familie som til sammen dusjer 20 minutter hver dag, vil spart energi utgjøre om lag 1 200 kroner i året.
- Sett på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen bare når de er helt fulle. Skrap, ikke skyll av tallerkener og bestikk. Oppvaskmaskinen skal klare å vaske rent.
- Reparer dryppende vannkraner
- Ikke la vannet renne når du pusser tennene
- Installer vannsparende toaletter
- Reparer toalett som har en rennende cisterne, da det kan gå tapt så mye som 400.000 liter vann i året (400 kubikkmeter). Suser det i toalettet? Sjekk det ut.
- Oppdager du mye kondens på vannrørene i kjelleren, kan dette bety at for eksempel et toalett står og renner.
- Hvis du har en vannmåler kontroller den når det ikke blir brukt vann. Står den stille er du trygg. Gjør den ikke det, står det vann og renner et eller annet sted.
(Kilde: Huseierne.no)
En milliard kroner i året
Oslo kommunes mål er å få ned vanntapet til 20 prosent innen 2030, og det tas i bruk flere metoder for å begrense vanntapet. Ser man internasjonalt på vanntapet, så har Danmark et vanntap på cirka fem prosent, mens Norge ligger på samme nivå som Thailand, Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Bangladesh og Mexico.
– 20 prosent er det vi mener er et økonomisk bærekraftig nivå. VI kommer aldri ned på null. I store byer som Oslo er det mye som påvirker i tillegg til alder. Mye av ledningsnettet ligger under gatenivå, og biltrafikk er med å påvirker. Tele, frost og tining påvirker, og vi merker særlig mye lekkasjer når telen går om våren, sier Grande.
– Det er to ting som kan få ned vanntapet. Hardt arbeid og mye penger. I dag bruker vi en milliard kroner på å fornye det kommunale vann-nettet. Målet er å fornye 1,2 prosent hvert eneste år, sier han.
Det er bekymringsfullt at så mye vann blir borte før det når krana. Vi tenker at dette er et sykdomssymptom for ledningsnettet, og det viktigste problemet er at ledningsnettet aldres og utsettes for belastninger fra byens liv.
— Sigurd Grande, avdelingsdirektør i Vav
– Det er et omfattende arbeid som pågår kontinuerlig. Ofte i sammenheng med byutviklingen. Som da Storgata ble gravd opp for å fornye trikkeinfrastrukturen, la vi nye vann og avløpsrør. Der det er mulig bruker vi «no dig»-metoden. Det vil si at vi legger nye rør inni gamle rør. Men det er ikke alltid dette er teknisk mulig, sier Grande.
– Det er bekymringsfullt at så mye vann blir borte før det når krana. Vi tenker at dette er et sykdomssymptom for ledningsnettet, og det viktigste problemet er at ledningsnettet aldres og utsettes for belastninger fra byens liv, sier Grande.
[ Mener Oslofjorden er verst i Norge ]
Sårbart
Oslos vannforsyning kommer ikke fra Maridalsvannet alene.
Det er 28 større og mindre vann i Nordmarka som er en del av vannforsyningen, som ender opp i Maridalsvannet, forklarer Grande og peker.
– Hadde ikke Maridalsvannet hatt tilsig av vann fra andre vann i Nordmarka, ville vannet på 3,9 kvadratkilometer blitt tømt tre ganger i året. Det er så mye vann vi bruker i året, sier Grande.
Selv om det tidligere i februar var snakk om lav vannstand i magasinene, og at vi måtte forberede oss på restriksjoner av vannforbruket, ble det ikke en stor reduksjon i folks vannforbruk.
– Den lavere magasinreserven er ikke så synlig her i Maridalsvannet, men lite nedbør, både i form av regn og snø, samt tørre somrer, har ført til at det er mindre vann i de andre magasinene vi er avhengige av. Vannet skal vare gjennom hele året, og akkurat nå er det litt for lite, sier Grande.
Fyllingsgraden i hovedstadens vannkilder er nå på 68 prosent, og er på vei nedover. Det trengs mye nedbør over lengre tid for fylle opp vannkildene.
Oslo er avhengige av sikker vannforsyning fra Maridalsvannet, og derfor har staten pålagt Oslo kommune å sørge for en reserveløsning, som nå er under bygging, og i 2028 skal reserveløsningen fra Holsfjorden være klar.
– Vannforsyningen fra Maridalsvannet er sårbar. Skjer det noe her, så er Oslo uten vann, sier han alvorlig.
Mindre soner
På Lambertseter har Vann- og avløpsetaten gått systematisk til verks for å få ned vannlekkasjene.
Her er vanntapet er redusert fra omtrent 100 liter i sekundet til 20, fra lekkasjene ble meldt inn til dags dato.
For å klare dette har de tatt i bruk mye nytt dataverktøy og IOT-teknologi.
– Vi har delt byen inn i soner, og Lambertseter er den første sonen vi har jobbet systematisk etter den nye metoden. Vi hadde oversikten over hvor mye vann som skulle komme ut og inn. Vi visste og at vannforbruket generelt går ned om natta, men vi så raskt at det ikke gjorde det her. Deretter jobbet vi oss inn i sonen hvor vi viste det hadde vært mye brudd tidligere, og satte inn en rekke måleinstrumenter, som lyttet etter suselyder i rørene. I løpet av en drøy måned hadde i identifisert lekkasjene, og kunne gå inn og reparere. Dette fikk ned forbruket av vann betydelig, sier Grande.
– For oss er særlig IOT-teknologien et veldig viktig teknologisk skifte, nærmest en revolusjon. Før måtte vi strekke kabler og koble til strøm på måleinstrumentene. Ved hjelp av små sensorer som monteres inne i rørsystemene, blir informasjon om vannstand, temperatur, vannmengde og andre data sendt til en skyløsning, sier Sigurd Grande entusiastisk.
– Vi har god kunnskap om ledningsnettet, og hvor vi skal lete etter lekkasjer. Men når vi har et ledningssystem som rekker til Budapest, så hvor skal man begynne å lete, sier han med et smil.
[ Oslo må ta av pengereserven til ny vannforsyning – får ikke hjelp av regjeringen ]
Går på nett
I 2017 ble det bevilget 28 millioner kroner fram til 2022 på et prosjekt til et fullskala overvåkingssystem. I tillegg brukes det cirka 300 millioner kroner på å bygge 64 målesoner i byens ledningsnett. Frem til 2023 vil Oslo kommune gjennomføre en femtrinnsplan for lekkasjereduksjon.
Planen omfatter å innføre en standardmetode for å beregne vanntap, dele opp ledningsnettet i mindre soner, styre og optimalisere trykket i ledningsnettet samt styrke nøkkeltallsanalyser og rapportering.
– Vi er godt i gang med dette arbeidet, og regner med å være ferdig i løpet av 2023, sier sjefingeniør Lars Wermskog i Vann- og avløpsetaten til Dagsavisen.
Han ønsker imidlertid å rydde litt i begrepene:
– Vi bruker ordet vanntap, og ikke vannlekkasje. Vanntap er alt vann som ikke blir fakturert. Som vannet vi har i fontenene, vannet brannvesenet bruker til å slukke branner og vannet vegvesenet bruker til å vaske tunneler og spyle gater. Så det er ikke bare vannet som blir borte på grunn av utette rør som er med i tapsregnskapet, sier han.
Vannforbruk og lekkasjer går «hånd i hånd» i Oslo. Lekkasjer blir fort det vannet man ikke kan gjøre rede for, og ender som en salderingspost.
— Lars Wermskog, Vann og avløpsetaten
Han har siden 2019 vært med i prosjektet de har med det danske firmaet Niras.
– De er gode lekkasjearbeid og datautvikling, og har de verktøyene vi trenger for å analyser lydene vi lytter etter. De har det samme opplegget i København. Men København er en flat by, og har bare to trykksoner. Noe som gjøre det lettere å oppdage vanntap, sier han.
– Oslo er en vanskelig by å lete etter lekkasjer i. Grunnen er at det er en kupert by, og har mange trykksoner. Derfor har vi bygget kummer flere steder i byen som skal utjevne høydeforskjellene, sier han.
Janus Hartmeyer Christiansen er Niras’ prosjektleder for prosjektet som skal få ned vanntapet i Oslo.
– Å redusere vanntap avhenger av hvor du starter – noe som igjen avhenger av mange parametere. Først og fremst om du har en strategi og om du har økonomi og ressurser, sier han til Dagsavisen.
Å redusere vanntap avhenger av hvor du starter – noe som igjen avhenger av mange parametere. Først og fremst om du har en strategi og om du har økonomi og ressurser.
I Danmark er det et gjennomsnittlig vanntap på litt over sju prosent (2020).
– De lave vanntapene i hele Danmark er ikke noe som har kommet på 5–10 år. Det startet allerede i 1986 og har fulgt opp med politiske tiltak, fokus og oppmerksomhet for å komme dit vi er i dag. Man kan ikke sammenligne Oslo med København på bare et prosentnummer. København har delt tapene sine på flere områder. Jeg kan ikke huske det spesifikke tallet, men jeg tror de er et sted mellom 6–8 prosent, sier han videre.
– En annen viktig ting er investering. Hvis du ikke har opprettholdt ledningsnettet ditt med tilstrekkelig investering, vil nettverket bli verre og verre, noe som resulterer i flere lekkasjer, som en bil som ikke kommer til service, og til slutt vil det kreve svært høye kostnader bare for å holde det i vater. Jeg vet ikke prisen på vann og investeringene i Norge, men hvis du har et vanntap på 30–40 prosent koster det mye penger og tar lang tid å komme ned til et nivå som i Danmark, sier Janus Hartmeyer Christiansen.
[ Miljøbyråden i Oslo om vannforsynings-prosjektet: – Blir feil å kalle det en kostnadssprekk ]
Lekkasjelyttere
I dag er det 64 målesoner i hovedstaden, som igjen blir delt opp i enda flere og mindre soner. Noe som gir bedre nøyaktighet når de skal finne lekkasjer.
Tidligere gikk lekkasjesøkerne rundt med lange lyttestaver. De åpnet kummene, og satte den ene enden på vannrøret, og øret til en lyttekopp i den andre enden av staven.
– Det var trenede lekkasjelyttere, som gikk rundt og lyttet på vannrør. Det var nærmest et håndverk. De gikk rundt og lyttet etter en fastlagt plan, før de året etter gikk rundt etter samme plan, og lyttet. Var det forandringer, kunne man finne ut hvor det eventuelt var lekkasjer, og gå inn og fikse lekkasjen, sier Lars Wermskog.
– Det er ikke mer enn 15 år siden vi gjorde det på denne måten. Fortsatt brukes lyttestaver, men nå er de elektroniske, sier han.
I Oslo står grunnvannet høyt i bakken, og når kulda treffer en fuktighet, blir det is, og når isen utvider seg, beveger også grunnen seg, som igjen fører til bevegelse i vannrørene.
– Når rørene beveger seg gjennom flere år, blir det sprekker og lekkasjer, sier han.
I dag plasseres det trådløse «loggere» som gir et godt grunnlag for å se hvor mye vann som kommer inn og hvor mye som går ut. Da kan vi i detalj, via en app på telefonen for eksempel følge utviklingen time for time, og nøyaktig se hvor det er vanntap, sier han.
– Den digitale utviklingen har gått raskt, og gir et og vi er godt i gang med å bygge ut disse sonene med «loggere». Målsonene blir mindre og tettere, og det blir rimeligere å finne lekkasjer. Så dette er en fornuftig bruk av penger, sier han.
– Målrettet arbeid med rørfornying og sterk satsing på lekkasjesøk har ført til en betydelig reduksjon i lekkasjetapet, sier Wermskog.
[ Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden. Resultatet kan bli landets lengste do-kø ]
Rask boligbygging
Etter krigen var det boligkrise i Norge, og boliger måtte bygges raskt og effektivt.
– Store boligområder med mange leiligheter, som Lambertseter skulle bygges. Det skulle bygges raskt. og rør skulle legges raskt. Det gikk utover kvaliteten. Noe vi sliter med i dag, sier Lars Wermskog.
– Alder i seg selv betyr ikke at et rør må skiftes ut. Indikatoren er kvaliteten, sier Wermskog.
Og det er fordeler og ulemper ved å tette lekkasjer.
– Jo flere lekkasjer vi finner, jo tettere blir vannledningene som igjen øker trykket. Som igjen, skaper flere lekkasjer, men dette har vi god kontroll på, sier han med et smil.
[ Ny vannforsyning i Oslo kan øke vann- og avløpsgebyret til over 6.000 kroner ]
