Nyheter
1 av 5 unge sliter psykisk
Presset om å være perfekt går ut over psyken til mange unge i Moss. Hjelpetilbudene i kommunen er ikke synlige nok, mener psykiatrisk sykepleier.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Blant unge mellom 15 og 19 år i Moss, sliter over 18 prosent med psykiske problemer. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Moss ligger dermed 5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet på litt over 13 prosent.
Tallene viser også at det er en større andel unge i Moss som sliter enn i landet for øvrig. Mens forskjellen på psykiske lidelser mellom unge og den generelle befolkninger ligger på 0,2 prosent for hele landet, er forskjellen mellom generasjonene på 2 prosent i Moss.
Opplever kroppspress
Sigrid Nordby (18), Camilla Bergseng (18), Oliver Haakonsen (18) og Cecilie Madsen (18) ved Malakoff videregående skole tviler ikke på tallene. De mener ungdom utsettes for et sterkt press i hverdagen.
– Det er kroppspress og det er press med skolearbeid. Hvis du er dårlig på skolen er du dum, og gjør du det bra er du nerd. Det handler om passe best inn, og det går til hodet på deg hvis du ikke klarer det, sier Haakonsen.
Haakonsen tror det er vanskelig å snu trenden.
– Slik samfunnet er i dag er det ikke mulig å sette en stopper for presset. Det vil alltid være der, sier han.
Elevene tror de fleste ved skolen kjenner til hjelpetilbudene, men at de færreste tør å vise at de sliter.
– Det er viktig at vi får informasjon om skolens helsetjeneste så tidlig som mulig slik at alle vet hvor de skal henvende seg, sier Haakonsen.
Usynlig
Psykiatrisk sykepleier Tone Lindmo Johannessen er ikke overrasket over tallene.
– Ungdom er i en etableringsfase når det gjelder personlighet og hva de skal bli. De er på vei ut av hjemmet, de skal jobbe, trene, være populære, være sammen med venner, være flinke på skolen, ha et bra utseende og være kule. Det er så mye å holde oppe, sier Johannessen.
Ifølge henne er ikke tilbudet i Moss synlig nok.
– Det er nok skjult for mange. Derfor er det viktig med lavterskeltilbud fra psykiatriske sykepleiere, helsesøstre og miljøarbeidere, sier hun.
Tilbudene må også ufarliggjøres, understreker Johannessen.
– Ungdom er redde for å bli oppfattet som en som sliter psykisk. Det er negativt ladet for mange og lite forenelig med å bli oppfattet som vellykket, sier hun.
Lindmo tror mange unge opplever utbrenthet og maktesløshet i møtet med psykiske problemer.
– De får for lite ro til å bare være og mange er på høygir over tid. Normale symptomer på stress kan oppleves vanskelige å regulere for unge. De trenger hjelp til å holde fokus på det som er viktig for å unngå plager som søvnløshet, tristhet og tap av energi. Det kan føre til psykiske lidelser. Noen regulerer dette med ulike destruktive strategier som selvskading, rus og spiseforstyrrelser, forteller hun.
Blitt et skyldsamfunn
Kommuneoverlege i Moss, Lise Storhaug, ser på tallene med bekymring.
– Denne utviklingen bekymrer oss, og kommunen jobber med å sette inn tiltak. Vi har styrket skolehelsetjenesten med en psykiatrisk sykepleierstilling på 80 prosent. Nå har vi to hele årsverk, og det er et viktig tiltak. Vi har også styrket lavterskeltilbudet på helsestasjonene med blant annet klinisk sosionom, forteller Storhaug.
Ifølge kommuneoverlegen er det viktig at skoleelever og andre unge får hjelp tidlig, slik at de ikke faller fra. Som Moss Dagblad skrev tidligere denne måneden, fullfører ikke 1 av 3 i Moss videregående skole. Mens frafallsprosenten i gjennomsnitt ligger på 30 prosent for Østfold, er den på 25 prosent for hele landet.
Storhaug mener det først og fremst er samfunnet som har endret seg, og ikke de unge.
– De opplever høye krav og press, blant annet fra sosiale medier. Psykiater Finn Skårderud snakker om at vi er gått fra et skamsamfunn og mot et skyldsamfunn. Det er det mye rett i. Før skulle du ikke stikke deg fram, men nå føler mange heller skyld og at de ikke strekker til. De er for eksempel ikke trente nok eller flinke nok. Det er et helt annet krav om å være til stede og om å nå opp i alt mulig, sier hun.
Storhaug har en klar oppfordring til ungdom:
– Oppsøk en voksen du stoler på, bank på døren til helsesøster på skolen, ta kontakt med fastlegen din eller snakk med læreren din. For de over 18 år har vi også startet et lavterskeltilbud kalt «Rask psykisk helsehjelp» som du ikke trenger henvisning til, sier Storhaug.