Er redd BPA skal bli kommunalisert: – Bygget på ubegrunnet frykt, mener utvalgsleder

28-åringen ble født med spastisk diplegi, den vanligste formen for cerebral parese (CP). Tilstanden innebærer at Steens liv er bundet til rullestol og pleiehjelp.

Han har engasjert seg i saken om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Moss, tjenesten som nå vurderes å gjøre kommunal.

Saken kom opp i tirsdagens møte i helse og mestringsutvalget. Kommunedirektørens innstilling var at kommunen overtar tjenesten fra dagens private aktører. Utvalget vedtok i stedet å be om en mer detaljert utredning av konsekvensene, deriblant de økonomiske.

Steen er direkte berørt av et fremtidig vedtak, da han i dag benytter seg av BPA. Hans frykt er at tilbudet vil bli dårligere dersom kommunen overtar ansvaret.

– Nå har jeg assistenter som bryr seg om kroppen min. Jeg har en veldig nær relasjon til dem jeg velger ut. Jeg er redd kommunen ikke har samme fokus og verdier, sier han.

LES OGSÅ: Måtte droppe daten på grunn av mangel på heis

Redd for å miste valgfrihet

Det viktigste for Steen er nemlig at han fortsatt får bestemme hvem som hjelper ham.

Kommunen har allerede lovet Steen at han får beholde dagens assistenter, hvis tjenesten blir kommunalisert. Men ved endringer, for eksempel nyansettelser, er Steen bekymret for at han ikke vil kunne velge på lik linje som før.

– Da blir meningen med BPAs verdier lagt vekk, sier han.

28-åringen har egne krav til hvem som skal hjelpe ham. For Steen teller personlighet mer enn fagbrev.

– Det hjelper ikke at du har utdannelse, hvis ikke du har evnen til å vise omsorg. Jeg har spesialplukka assistentene jeg har i dag basert på personlighet og kjemi. Mange tror at det å gjennomføre oppgaver er nok, men for meg handler det mer om hvordan det gjøres, sier han.

Ole Andreas Steen har tidligere også kritisert BPA-ordningen. Les mer om det her.

Frykten sitter i kroppen

En av grunnene til at Steen er bekymret, er fordi han har allerede mottatt kommunal hjelp før. Fra 2010 til 2013 var det kommunen som sørget for pleiehjelp. Det skjedde dog ikke gjennom BPA.

– Da hadde jeg assistenter som ikke kunne håndtere kroppen min. Det gikk ikke bra. Derfor valgte jeg det bort, til fordel for BPA. Men den frykten sitter fortsatt i meg, forteller han.

Marianne Wold, en av Steens assistenter gjennom mange år, forstår hans bekymring.

– Når det kommer nye personer som han ikke kjenner, låser kroppen hans seg helt opp, forteller hun.

28 år gamle Ole Andreas Steen ble født med spastisk diplegi og er bundet til rullestol og er avhengig av pleiehjelp.

Jobber dobbelt

Steen frykter også at en presset kommuneøkonomi kan føre til nedskjæringer i tjenesten i fremtiden.

– Jeg har vedtak på 168 timer per uke. Det er viktig for meg at jeg får beholde de timene, men kommunens økonomi gjør at jeg er redd for å miste andel reelle timer. Jeg er nødt til å ha hjelp i alle ledd – det er helt essensielt, sier han.

En annen problemstilling for Steen er at han i dag har en BPA-assistent på deltid, som også er ansatt i Moss kommune. En annen assistent er tilkallingsvikar på Orkerød sykehjem.

– Hvis ordningen blir kommunal, vil ikke kommunen godta at de jobber to steder i kommunen. Det vil i så fall telle som overtid. Da er jeg redd jeg vil miste dem som assistenter, sier han.

LES OGSÅ: Ole Andreas (28): – Spasmene jeg ikke kan kontrollere, er et helvete

– Feilinformert

Det er nettopp på grunn av bekymringen til Steen og andre brukere at politikerne i helse og mestringsutvalget nå har utsatt saken.

– Det har vært et massivt press fra brukergruppene i denne saken, forteller utvalgsleder Remi Sølvberg (Rødt).

Han mener mye skyldes feilinformasjon og misforståelser.

– Mye av bekymringen er bygget på ubegrunnet frykt og redsel fra brukere, fordi de har sittet på feil info. De har trodd at de kommer til å miste store deler av det som gjør dette til en BPA-tjeneste, men det vil de ikke. Denne tjenesten er veldig godt regulert, sier han.

Mener brukerne er utsatt for propaganda

Sølvberg gjør det klart at brukerne selv skal kunne velge egne assistenter – også ved utskiftninger.

– Du vil aldri bli pålagt å bruke noen assistenter, slår han fast.

Samtidig laster han ikke brukerne for verken å være bekymret eller sitte på feil informasjon.

– Det er sterke krefter der ute. Det kommer en god del propaganda fra firmaene der ute, om at kommunene aldri vil klare å drive dette godt, noe som er reinspikka sprøyt, sier Rødt-politikeren.

Ikke avgjort ennå

I styringsflertallets samarbeidsavtale står det at «helse- og omsorgstjenester skal drives av det offentlige eller av ideelle organisasjoner». Likevel er det ikke sikkert at BPA-tjenesten blir kommunalisert.

– Hvis ikke politikerne føler seg sikre på at brukerne føler seg ivaretatt, så er jeg ikke sikker på at det er denne løsningen som velges, sier Sølvberg.

LES OGSÅ: Rødt vil at kommunene skal bestemme hvor mange Moria-flyktninger Norge tar imot

---

Dette er BPA

• ▪ BPA står for brukerstyrt personlig assistanse.
• ▪ Tjenesten tillater brukeren (eller en foresatt/verge) å bli en såkalt arbeidsleder. Det innebærer at brukeren kan organisere den praktiske bistanden selv.
• ▪ Det inkluderer valg av assistent, hva assistenten skal gjøre og når assistenten skal være hos deg.
• ▪ Leverandør skal bistå arbeidsleder med å skaffe nødvendig vikar.
• ▪ Ordningen gjelder i utgangspunktet kun personer under 67 år som har et stort og vedvarende tjenestebehov på minst 32 timer per uke.

---