Debatt

Fare for brann i rosenes leir?

Som et ledd i Arbeiderpartiets våte drøm om å komme i regjeringsposisjon etter høstens Stortingsvalg, har de utarbeidet en 100-dagersplan for en ny regjering.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I denne 100-dagersplanen er det, som punkt 25 sier, tatt inn å «Styrke retten til heltid i lovverket». Få eller ingen er uenige i at det er et mål å unngå ufrivillig deltid.

Høyre ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det. Høyre vil i denne forbindelse styrke fortrinnsretten for deltidsansatte for å unngå ufrivillig deltid.

Det finnes de som ønsker å jobbe deltid, men det er en utfordring at mange som ønsker å jobbe heltid ikke får muligheten til det. Spesielt innen den offentlige helsesektoren er det mange som må ta til takke med deltidsstillinger med stillingsprosenter som ikke er ønsket.

En hovedutfordring er at arbeidslivets parter, tariffavtalepartene, har avtalt arbeidstidsordninger som medfører at det i stor grad er nødvendig å ansette i deltidsstillinger. Dette gjelder både i offentlig og privat sektor. Det er mulig at lokale parter inngår lokale særavtaler hvor de avtaler lokale arbeidstidsordninger, for eksempel med plikt til noe mer helgearbeid for å kunne få kabalen til å gå opp og slik at flere kan tilbys heltidsstillinger. Slike særavtaler innen offentlig sektor må som den store hovedregel godkjennes av de sentrale fagforbundene. Det finnes mange eksempler på at sentrale fagforbund underkjenner lokale tariffparters oppriktige forsøk på å tilby de ansatte arbeidstidsordninger som kan gi større mulighet for heltidsstillinger.

Innen privat sektor har tariffpartene en sterkere tradisjon for å ha tillit til at lokale tariffparter på egen hånd klarer å finne fram til hensiktsmessige løsninger som både gagner arbeidstakere og arbeidsgivere.

En hovedregel i norsk arbeidsrett er at dersom det er motstrid mellom en lovbestemmelse og en tariffavtale, så går loven foran. Enhver regel har sine unntak, og arbeidsmiljøloven har en unntaksbestemmelse som sier at arbeidstakerorganisasjoner og fagforbund med mer enn 10.000 medlemmer kan inngå avtale som fraviker arbeidsmiljøloven blant annet i forhold til arbeidstid.

Det blir fort brann i rosenes leir hvis Arbeiderpartiet fremmer forslag som innebærer at LO, Fagforbundet og andre av partiets hovedsponsorer kan få innskrenket sin makt.

—  Thor Chr. Hansteen

Dersom Arbeiderpartiet skulle komme i posisjon, og finne på å gå inn for en lovendring som styrker retten til heltid, så kan Fagforbundet og andre store forbund fortsatt inngå tariffavtaler som i realiteten motarbeider muligheten til heltidsstillinger. For at en lovendring skal få effekt, må avtalefriheten til de store fagforbund i norsk arbeidsliv strammes inn.

Så kan man stille spørsmål om Arbeiderpartiet tør eller vil stramme inn på tariffparters adgang til å fravike arbeidsmiljøloven. Det blir fort brann i rosenes leir hvis Arbeiderpartiet fremmer forslag som innebærer at LO, Fagforbundet og andre av partiets hovedsponsorer kan få innskrenket sin makt. Min antakelse er at Arbeiderpartiet vil være mer komfortable med å bortforklare brudd på et valgløfte, enn å skulle stå mot sine hovedsponsorer og forsvare at de fratas innflytelse og makt.

En stor del av utfordringen ligger i tariffavtalebestemmelser utenfor myndighetenes direkte kontroll, som hindrer nødvendig fleksibilitet som kan gi rom før økt andel av heltidsstillinger.

Høyre ønsker et velorganisert arbeidsliv som er trygt og fleksibelt. De gode løsningene i arbeidslivet finner man oftest hos dem som er nærmest problemene – partene i den enkelte institusjon eller bedrift. I et velorganisert arbeidsliv er det både plass for offentlige og private aktører, og begge kan lære av hverandres gode løsninger.

Jeg tviler på at Arbeiderpartiet tør å ta den «interne» kampen, og er ganske sikker på hensynet til å unngå «brann i rosenes leir» vil veie tyngst.

—  Thor Chr. Hansteen

Hvis viljen til å finne løsninger virkelig er til stede på alle plan hos både arbeidsgivere og arbeidstakere, så skal det være mulig å få til endringer. Så langt har mange fagforbund valgt å opprettholde tariffbestemmelser som er til hinder for økt andel heltidsstillinger.

Med de nære bånd til LO-systemet, har Arbeiderpartiet hatt en unik mulighet til å jobbe for oppmyking av tariffavtaler slik at økt andel av heltidsstillinger kan oppnås. Dette kunne de fint jobbe med enten de sitter i opposisjon eller da de tidligere var i posisjon. Enten har de ikke jobbet med dette, eller så har de ikke klart å gjøre noe med det. Jeg tviler på at Arbeiderpartiet tør å ta den «interne» kampen, og er ganske sikker på hensynet til å unngå «brann i rosenes leir» vil veie tyngst.

Mer fra: Debatt