En glemt Mossehelt

Det kan kanskje virke litt merkelig å skrive en lederartikkel om en mann som døde i 1971. Men det får stå sin prøve. For i første halvdel av 1900-tallet var Arne Magnussen en dominerende skikkelse i Moss. Han har redaktør, borgermester, rådmann, stortingsrepresentant og Mossepatriot.

For noen år siden tok Moss Historielag et initiativ for å få nedtegnet alle skriv, artikler og notater som var arkivert på Arne Magnussen. Fire kvinner, med Liv Stylegar i spissen, jobbet lenge på frivillig basis med å tyde håndskriften til den gamle politiker og rådmann. I 2015 leverte de flere stappfulle ringpermer til daværende ordfører Tage Pettersen, med det som kunne blitt Arne Magnussens memoarer. Målet var å få offentliggjort dette materialet til byens 300 års jubileum i 2020.

Men nå har det gått seks år, og mye tyder på at ingen i Moss kommune har sett på det omfattende materialet siden den gang i 2015.

Direktør for kultur, oppvekst og aktivitet Silje Hobbel i Moss kommune var ikke ansatt i 2015, og kan ikke lastes for at kulturetaten ikke har gjort noe med Arne Magnussens skriftlige materiale. Hun har sjekket med sine medarbeidere, men ingen har kjennskap til dette.

Dagsavisen Moss Dagblad har fått tilgang til de arkiverte opptegnelsene, og i denne ukas byhistorie har vi et utdrag av hvordan Arne Magnussens sterke innsats førte til at Persilfabrikken ble etablert i Moss, og dermed skapte en rekke arbeidsplasser i byen. Vi får et unikt innblikk i hva som skjedde bak kulissene, da det utspilte seg en durabelig dragkamp på nasjonalt plan før brikkene falt på plass. Bedriftsbygningen ble bygd og vaskepulverfabrikken sto ferdig i 1939. Arne Magnussen forteller også levende om hvordan Aug. Horns klesfabrikk ble etablert i Moss, og har historier som gir et levende inntrykk av en aktiv industripolitikk for å sikre byens befolkning gode og trygge arbeidsplasser.

Bypatrioten Erik Roth Nilsen, som døde i 2017, hadde et nært forhold til Arne Magnussen, og ivret for utgivelse av hans memoarer. Han lyktes ikke med å sikre den publiseringen som han ønsket.

Etter alt det arbeidet som nedlagt for å få overført den gamle borgermesterens håndskrevne manuskripter i lesbar stand, burde det være en selvfølge at kommunen, kanskje i samarbeid med Moss Historielag, sørger for at det mest interessante materialet blir tilgjengelig for byens innbyggere. Det er viktig å ta vare på byens kulturarv. Og Arne Magnussens mangeårige arbeid utgjør en vesentlig del av byens historie.