Kultur
Utfordrende dansekunst
DANS«Elements of Time»Carte BlancheKoreografi:Ina Christel JohannessenDansere: Camilla Spidsøe Edhem JesenkovicDaniel Proietto Yaniv Cohen Vebjørn Sundby Therese Skauge Shlomi RuimiPia Elton Hammer Máté Mészaros Henriette Slorer Hege Holte Østby GuroNagelhus SchiaUrpremiere Bærum Kulturhus
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Elements of Time tar oss med inn i minnenes verden. Minner om hverdagslige så vel som eksistensielle hendelser. Dette minneuniverset er tidløst i den forstand at det brukes referanser fra store deler av historiens skattkammer. Elementer fra både drakt- og kunsthistorie naturvitenskap og populærkultur blandes på en stilsikker og henrivende måte.
Mikrosamfunn
Scenograf og kostymedesigner Kathrine Tolo har gjort en formidabel jobb. Hun har skapt et trehvitt rom fylt med skuffer og skap. Her finnes objekter som vekker minner: gamle bøker foto hodeskaller TV-er utstoppede dyr gamle kassettspillere tomflasker. Scenografien og objektene spiller en sentral rolle i forestillingen. Det lukkede rommet skaper en tidløs drømmesfære kun åpnet mot publikum. At danserne tar oss med inn i sitt univers ved å se på oss snakke med oss sitte med oss og by på et glass vin forsterker den lukkede atmosfæren. Alt som skjer utenfor denne er som glemt og irrelevant.
Mikrosamfunnet som utfolder seg i rommet minner om et vanlig samfunn men det innehar en mystisk og dragende dimensjon. Det er spillet mellom dagligdagse bevegelser og handlinger og bevegelser du ikke trodde var mulig som hovedsakelig skaper denne mystikken. Johannessens koreografi er utfordrende for både dansere og publikum. Den balanserer stadig (med hensikt) på grensen til billedmessige klisjeer men overskrider sjelden.
Mye på hjertet
Koreografien er satt sammen av en mengde fragmenterte øyeblikk og sekvenser. Det skjer mange ting på scenen samtidig fokuset oppløses og forskyves og skaper en finurlig kaosdramaturgi som fungerer i store deler av forestillingen. En sekvens derimot skiller seg ut som noe uheldig i helheten: scenen er akkurat ryddet for tomme vin- og spritflasker rommet åpnes ved hjelp av menneskelyder fra et offentlig sted (marked/togstasjon) og danserne kommer vekselvis fram på scenekanten. Med ett framstår forestillingen som skoleaktig men heldigvis glir sekvensen etter en kort stund over i nok en fantastisk og ekspressiv scene.
Det er tydelig at Johannessen har mye på hjertet. Og vi burde lytte og se for dette er dansekunst av høy klasse noe danserne også skal ha honnør for. Ensemble er temmelig jevnt og imponerer både danse- og spillmessig. De drar oss inn i sin sfære og du kan bli med karakterene inn i deres verden eller drømme deg bort i egne minner forestillingen fungerer på begge plan.
Anmeldelsen er basert på generalprøven.