Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør.

På tross av at anbudsavtalen mellom sykehusene og Noricom AS sier at Noricom skal levere best mulig tolk, dog alltid kvalifiserte tolker, til oppdragene ved sykehusene har de kun gjort det i 9 % av oppdragsmengden. I de øvrige 91 % av oppdragene har selskapet i stedet sendt personer uten noen form for dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner til å være bindeledd mellom helsepersonell og pasienter med både mer og mindre alvorlige sykdommer.

De vet hva de gjør!

Det er ingen ny situasjon at tolking i helse- og sosialsektoren har relativt lav status blant kvalifiserte tolker, på grunn av arbeidsbetingelser som gjør det tilnærmet umulig å overleve på slike oppdrag. Det innebærer at Noricom på anbudstidspunktet enten var blottet for kjennskap til det markedet de har operert i i flerfoldige år, ellers så var firmaet fullstendig klar over at de ikke ville kunne levere i henhold til spesifikasjonene de selv hadde gått inn på, nemlig kvalifiserte tolker til 20 000 oppdrag. Undertegnede, samt de aller fleste statsautoriserte tolker, har aldri blitt tilbudt noen av disse oppdragene fra Noricom. Mange kvalifiserte tolker med lavere kvalifikasjoner rapporterer om det samme. Firmaet prioriterte i stedet å tilby tjenester til et kunstig lavt prisnivå for å vinne anbudet, men hadde ikke til hensikt at tolkeoppdragene på sykehusene skulle utføres av profesjonelle tolker. De må bevisst ha ført sykehusene bak lyset. I skrivende stund står følgende på Noricoms hjemmeside: ” vi (…) har over 3000 kvalifiserte tolker tilgjengelig på nær 150 språk”. Hvorfor benyttet ikke disse tolkene til å utføre oppdragene?

Sykehusenes ansvar

Sykehusene, som andre store bedrifter, har personer ansatt som har som sitt ansvar å inngå avtaler om innkjøp. Disse personene har ikke gjort jobben sin. Varsellamper burde blinket over hele innkjøpskontoret da de fikk et tilbud som gikk ut på å alltid levere tolker som kvalifiserte til oppføring i Nasjonalt tolkeregister, døgnet rundt hele året på alle språk. Det er åpenbart umulig. Varsellampene burde blinket når de så listene med "tolkenes" navn og kvalifikasjoner på hvert språk, disse burde vært sjekket mot nasjonalt tolkeregister. Varsellampene burde blinket når noen sa de kunne levere profesjonelle tolker til langt under markedspris. Det er nettopp i slike tilfeller en innkjøpsavdeling har en rolle. Her er det personer som har sviktet, og deres svik har gått ut over helsepersonell som leger og sykepleiere, og selvfølgelig også pasientene.

Kostnadene for helsepersonellet

Pasientrettighetsloven pålegger helsepersonell å informere og veilede pasienter på en slik måte at pasienten kan forstå og nyttegjøre seg det som formidles. Å forstå informasjon og instrukser fra kvalifisert helsepersonell er en betingelse for at pasienter skal kunne ivareta egen helse. For å kunne oppfylle dette er helsepersonell avhengig av en tolk med tilstrekkelige tolkefaglige kvalifikasjoner. Profesjonaliseringsprosessen har kommet langt i helsesektoren, og det satses store ressurser på å stadig øke de ulike aktørenes kompetanse bla. gjennom kursing og videreutdanning. Dersom denne fagkompetansen skal komme pasienter uten norskkunnskaper til gode er de avhengig av at det er en kompetent tolk til stede som kan gjenkjenne og formilde helsearbeiderens fagspråk og strategier til pasienten på en god måte. I tolkede samtaler er det tolken som til syvende og sist ivaretar fagpersonens ansikt utad – da trengs det gode språkkunnskaper, tolkefaglige ferdigheter, refleksjon og fingerspitzgefühl; tilgjengelighet og lav pris er ikke nok.

Kostnadene for pasientene

Mye har blitt skrevet og sagt om hvilke konsekvenser dårlig tolking kan ha for pasienten. Og vi kan vel alle lett forestille oss påkjenningen foreldrene til det slappe spedbarnet hadde det da den ukvalifiserte personen tolket ”jernmangel” til ”en mangel i hjernen”. Mon tro hvordan den lille familien hadde det i ukene frem til legetimen med en annen tolk, som i hvert fall hadde grunnleggende språkkunnskaper på plass. Funn som at dødfødsler er dobbelt så hyppig blant innvandrerkvinner sammenliknet med norske, eller innvandrerkvinner oppdager brystkreft vesentlig senere enn norsktalende kvinner, viser at det er pasienten som bokstavelig talt føler konsekvensene av dårlig kommunikasjon på kroppen. Tidligere arbeidsminister, nå viseadm. direktør ved Ullevål universitetssykehus Tove Strand har uttalt at hun ikke klandrer personene som har påtatt seg oppdrag som tolk, uten å ha de nødvendige kvalifikasjoner. De har sikkert gjort så godt de har kunnet. Jeg er enig med henne, skylden ligger hos de som har tillatt det.

Konsekvensene for samfunnet

Ullevål universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus har kjøpt tolketjenester for omkring 20 millioner kroner de siste to årene, uten å ha mottatt tjenester av den kvalitet som var avtalt i anbudsavtalen i 91 % av tilfellene. Dette må sies å være en gigantisk sløsing med det offentliges midler i en sak har flere paralleller til Adecco-skandalen. Adecco-skandalen fikk umiddelbare konsekvenser, bør ikke avsløringene i denne rapporten likeledes få umiddelbare konsekvenser for Noricom AS?