Til kamp for rovdyrene?

I Aftenposten 29. januar har Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF, et debattinnlegg der han kommer med et sammensurium av uvitenhet og arroganse.
Det begynner med: "Takket være innvandring fra Sverige holdes det så vidt liv i to – tre norske familiegrupper av ulv."
Begynnelsen på setningen er korrekt: Det finnes ingen norsk ulvestamme, ulven er innvandret fra Sverige. Ulven var helt borte fra norsk natur, den er med andre ord gjeninnført. Men så begynner synsingen fra Hansson. Jeg har sporet ulv i tre år i nærheten av der jeg bor, derfor mener jeg å ha forholdsvis god greie på lokale ulveflokker. Vi har for tiden fem revir hos oss, to av dem deler vi med Sverige. Området jeg kjenner er i kommunene Rendalen, Åmot, Elverum og Trysil, den siste er min bostedskommune. Hansson burde kjenne til at det finnes revirhevdende ulv også andre steder i Norge. Brukes uttrykket "to – tre" for å påvirke opinionen, eller er dette utslag av ren uvitenhet? Vi som bor og lever i skogen har fått livskvaliteten sterkt redusert på grunn av ulv og bjørn.
Hansson nevner også at naturbaserte reiselivsbedrifter ønsker mer ulv og bjørn. I den sammenhengen vil jeg påstå at matproduksjon er viktigere enn naturbasert reiseliv, i en verden der folketallet øker dramatisk og matprisene fyker til værs, særlig i fattige land.
Til opplysning for Hansson når det gjelder bjørn: Bare innen Trysil kommunes grenser er det dokumentert DNA etter 29 forskjellige bjørner. En må regne med at ikke alle er dokumentert, men at det finnes flere. Bare 4 av disse bjørnene er binner, og bare ei binne har helt sikkert ført fram levedyktig avkom. Grunnen til dette synes åpenbar, da hannbjørn dreper andre hannbjørners avkom når de får sjansen til det. Med andre ord er sammensetningen av bjørnestammen den største trusselen mot bestanden, ikke jakt. Regulert lisensjakt på unge hannbjørner er høyst sannsynlig til hjelp for bjørnestammen, heller enn det motsatte.
Hansson antyder, riktig nok "i Skandinavnia", at det er ulovlig jakt som er årsak til halvparten av dødeligheten når det gjelder ulv. Jeg bor i ei bygd der jakt er en svært vesentlig del av kulturen. Vi har hatt én eneste sak der en bjørn ble felt ulovlig, og den er behørig behandlet i rettsvesenet. De jegerne jeg kjenner er seriøse folk, som kanskje ikke er så begeistret for ulv og bjørn, men likevel holder seg innenfor loven. Så har vi hatt et par saker der nødvergeretten burde gjelde, men der rettsvesenet ikke er i samsvar med bygdefolks rettsoppfatning. Også disse sakene gjelder ung hannbjørn. Av ulv er det bare drept én eneste innenfor Trysils grenser i nyere tid. Den ble ihjelkjørt av en bil med turister fra Oslo, like nedenfor huset der jeg bor. "Ekspertene" som befarte ulykkesstedet sa at det hadde vært 3 ulver i følge. De kan ikke telle, for sporene viste 4 ulver.
Det ulveparet jeg kjenner best har jeg fulgt i tre år. For to år siden forsvant de fra norske skoger. I avisene ble det skrevet om ulovlig jakt. Media været kanskje sensasjon og opplagstall? Det var store snømengder i det reviret den vinteren, og elgen trakk til furumoene på svensk side. Jeg vil påstå at ulvene mine fulgte etter elgen. De ble i hvert fall ikke drept ved ulovlig jakt, for nå er det samme paret tilbake i sitt norske revir igjen. Denne mistenkeliggjøringen og ensidige framstillingen til Hansson og en del andre "rovdyrforkjempere" oppleves både som arroganse og hersketeknikk av oss som bor i skogen. Den undersøkelsen som viser at flertallet av oss ønsker flere rovdyr er i samme gata, styrt av ledende spørsmålsstillinger og manglende mulighet for nyanserte svar. I hele min bekjentskapskrets her i Trysil, kjenner jeg bare noen ytterst få som ønsker økning i bestandene av ulv og bjørn her hos oss.
Hansson argumenterer for ulvesona ved å skrive at det er under ti årsverk i sauenæringen innen sona, men vet han hvorfor det er slik? Betingelsene for næringer med utmarksbeite som grunnlag har i mange år vært svært dårlige her hos oss. Folk jeg kjenner har gitt opp, en etter en. Vi føler at vi bor i et reservat, der rovdyrene har rangen, ikke vi. Et absolutt, politisk krav er derfor at ulvesona må vekk. Vi skal ha rovdyr i Norge, men vi vil ikke ta belastningen alene. Personlig mener jeg dessuten at vi ikke burde ha tillatt gjeninnføring av ulv. Den er ingen truet dyreart i verdenssammenheng.
Helt til slutt vil jeg få føye til, at Aftenposten flagget Hanssons debattinnlegg på god plass i avisen, men ville ikke ta inn mitt motinnlegg, som er nesten likelydende med denne teksten. Drives det meningssensur i rovdyrdebatten?

Henry Johnsen, Trysil.