«Kongens Nei» skal redde den norske kinohøsten, etter at flere norske filmer har skuffet så langt.

Setter sin lit til kongen

«Løvekvinnen» floppet. Thrilleren «Cave» skuffer også. Men «Kongens nei» skal være med å redde kinohøsten.

 

Av Gerd Elin Stava Sandve og Reidar Spigseth

De norske filmene har ikke innfridd på kino så langt. Nå håper bransjen på at Erik Poppes «Kongens nei» blir den suksessen som en solid kinohøst trenger.

Ny bok: I kong Haakons fotspor

Håper på ja

«Kongens nei» har premiere om halvannen uke. Produsent Stein B. Kvae i Paradox er optimist.

– Det er alltid umulig å vite akkurat hvor mange besøkende man får. Men vi vet at interessen er stor. Folk er interesserte i tematikken. Dessuten mener vi at vi har laget vår beste film noensinne. Men det er både kritikere og publikum med å bestemme, sier han.

– Ut fra interessen blir det nok ny klubbrekord. Vi har intern gjettekonkurranse på endelige tall på kontoret. Jeg har foreløpig ikke lagt noen lapp i en konvolutt, men jeg tror «Kongens nei» slår «Birkebeineren», sier Kvae. «Birkebeinerne» trakk over 270.000 på kino, og er beste besøkte norske i år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kongesatsing

Han forklarer hvorfor filmen har premiere litt utpå høsten, framfor rød løper-happening på Filmfestivalen i Haugesund på seinsommeren.

– «Kongens nei» har premiere omtrent samme tid som de to-tre foregående filmene til Erik Poppe. Det har vist seg å fungere. Været snur mot høst. Man får lyst å gå på kino. Vi får mulighet til å stå alene, ikke komme på likt med så mange andre, sier Kvae.

Les også: «Kongens nei» er Oscar-kandidat

Action-nedtur

Så langt har den norske filmhøsten skuffet. Etter tre uker har den kritikerroste actionthriller 15.794 besøkende.

– Vi hadde ønsket oss høyere seertall, sier Marius Olsen, daglig leder i «Cave»-distributøren Another World Entertainment.

– Den har fått gode karakterer, femmere og firere. Vi håper den fester seg godt framover, selv om tallene i åpningshelga skuffet en del.

Reportasje: Krigshøst

Høstdrama

Denne helgen hadde den godt mottatte «Rosemari» over 7600 besøkende. Dette er et bra tall for film i dennes sjanger, synes programdirektør Christin Berg i Nordisk Film.

– «Rosemari» hadde en fin åpningshelg. Den er en film som er meget lett å like. Morsom, velspilt og smart, Dette er en film mange vil snakke om og anbefale til andre, og klare gode besøkstall på sikt, sier hun.

En god norsk kinohøst er avhengig av å ha en stor norsk film i salene, forteller Berg.

– Kinoåret defineres gjerne av hvordan de lokale filmene leverer. Internasjonale filmer har vi derimot liten innvirkning på. De leverer stort sett det samme verden over. Forskjellen ligger i den nasjonale filmproduksjonen, og vi merker stor forskjell på besøkstallene i forhold til dette. Høsten er gjerne da de største norske filmene slippes, og det er svært viktig at vi har noen store, norske dragere som markerer seg i denne perioden.

Les også: 1940: «En sinnssvak odyssé»

Kino på kartet

– Det setter kino kommer på kartet og at det snakkes om film rundt lunsjbordet på jobben. Vi er alle opptatt av å se filmer fra vår egen kultur, så en stor norsk film virker samlende og er svært stimulerende for det generelle kinobesøket, sier Berg.

Nå ser programdirektøren for seg en sterk kinosesong.

– Vi går inn i en periode med utrolig mye film. «Kongens nei» kommer til å nå bredt ut. Den er virkelig god. imponerende og velspilt, den har allmenn interesse og vil trekke til seg alt fra skoleklasser til godt voksne. Om den blir like stor som «Max Manus» gjenstår å se, «Max Manus» nådde en meget bred målgruppe. Klarer «Kongens nei» å få med seg ungdommen på samme måte, så vil vi kunne se besøkstall på linje med «Max Manus», sier Berg.

– Samtidig har vi sterke norske titler i alle sjanger i høst. Barna får titler som «Gilberts grusomme hevn» og «Snekker Andersen og Julenissen» og «Dyrene i Hakkebakkeskogen», sier Berg.

Hun er overrasket over at «Cave» fikk en tøff start på sesongen.

– Jeg er overrasket over at «Cave» ikke trakk flere i åpningshelgen. Filmen fikk gode anmeldelser og mye oppmerksomhet. Nå er vi er inne i en periode med seks, sju filmpremierer hver eneste helg. De norske filmene må konkurrere om publikums oppmerksomheten sammen med det beste av de internasjonale filmene i alle sjangre. Det er rett og slett stor konkurranse om publikums valg og preferanse.

Les også: – Norge sto overfor verdens mektigste