Innenriks

– Norge sto overfor verdens mektigste

Tyskernes angrep satte Norge i sjokk 9. april 1940. Men Norge ville ikke bøye av.

Uten forvarsel gikk tyske tropper til angrep på en rekke norske byer. Det var slutten på norsk nøytralitet og starten på en krig som fremdeles ligger friskt i minnet, 75 år senere.

Den tyske aksjonen, med kodenavnet Operation Weserübung, kom som en overraskelse på Norge og Danmark. Danmark måtte gi opp kampen mot tyskerne etter mindre enn to timer. Kampene i Norge fortsatte, men etter drøye to måneder erobret tyskerne hele landet.

Les kommentar på Nyemeninger.no: Bautaen som brast

Les også: 1940: «En sinnssvak odyssé»

Les også: Hvor skal den?

Slaget på Oscarsborg

Den umiddelbare reaksjonen kom først på Oscarsborg festning med senkningen av «Blücher», forteller sjef ved Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland. Kommandant oberst Birger Eriksen fulgte nøytralitetsinstruksen og beordret ild. Dermed fikk regjeringen Nygaardsvold mulighet til å vurdere de tyske kravene og si nei til angripernes ultimatum.

– Det var en overraskende avgjørelse, på en måte. Norge sto overfor verdens mektigste militærmakt. Men ryggmargsrefleksen til regjeringen var å ikke bøye kne for en stormakt som gikk til angrep på et nøytralt land, sier Moland.

Senkningen av den tyske krysseren i Drøbaksundet ble et symbol på norsk motstand under krigen. Hadde «Blücher» fått gjennomført sin operasjon, ville norsk krigshistorie vært en helt annen, mener Moland.

– Hvis de tyske troppene og det tyske administrasjonsapparatet hadde kommet i land i Oslo, hadde ikke kongen og regjering kommet seg i sikkerhet. Da hadde Norge vært i samme situasjon som Danmark, sier Moland.

Men Kongen og regjeringen flyktet, og Norge kom i krig mot verdens mektigste militærmakt.

Les også historien om Joachim Rønneberg: Den motvillige helten

Les også: «Det glemte kompani»

Les også: Krigen: En annen historie

Et land i sjokk

Tross norsk motstand rykket tyske styrker inn i Oslo og en rekke andre byer.

– Oslo ble tatt tidlig. Befolkningen hadde ikke annet valg enn å se på. Tanken på å gjøre noen form for motstand var uvirkelig, sier Moland.

Mens tyske tropper var i ferd med å erobre viktige kystbyer i Norge, flyktet kong Haakon, kronprinsen, regjeringen og Stortinget til Hamar. Men etter kun få timer fortsatte flukten til Elverum. Om kvelden holdt Stortinget sitt siste møte, overga myndigheten til regjeringen og oppløste seg selv.

Med tyske tropper hakk i hæl klarte til slutt kongen og regjeringen å flykte til England. Samme dag gjorde Vidkun Quisling et statskupp og erklærte seg som Norges statsminister under en radiotale.

Mer fra Dagsavisen