Teatertopp Erik Ulfsby med ny jobb

Allerede til sommeren er Erik Ulfsby tilbake på Gålå for en ny variasjon av Peer Gynt. Med seg på laget har han blant annet skuespillere Mads Ousdal, Ane Dahl Torp, Bjørn Sundquist, Svein Tindberg og Maria Kristine Hildonen. I 2025 tar han over hele det kunstneriske ansvaret for den tradisjonsrike festivalen.

Kulturfestivalen Peer Gynt har om lag 30.000 besøkende hvert år. I tillegg til teateroppsetningen byr festivalen også på høyfjellskonsert, kunstutstilling og prisutdeling.

[ Les også: Det beste fra kunst- og kulturåret 2023 ]

---

Peer Gynt:

• Dramatisk dikt i fem handlinger av Henrik Ibsen, skrevet 1867.

• Hadde premiere på teaterscenen 24. februar 1876, på Christiania Theater.

• Er ett av verdens mest kjente teaterstykker.

Kilde: Store norske leksikon

---

Plukket fra øverste hylle

– Gratulerer med den nye stillingen! Denne festivalen startet jo på 20-tallet. Hvor stort spillerom er det for nyskaping i en tradisjonsrik festival?

– Jeg opplever at det er stort spillerom med forestillingen, som jo er hovedattraksjonen under festivalen. Jeg skal ha regi allerede nå til sommeren og her er fornying en del av poenget – man hadde et slags vendepunkt etter 25 år med en forestilling. Deretter bestemte man seg for å jevnlig lage noe nytt. Så der opplever jeg at fornyelse er en sentral del av oppgaven. Dette vil jo også virke inn på programmet rundt forestillingen. Men det må være en balanse mellom tradisjon og fornyelse, da det er mye av verdi å ta vare på.

– Er fornyelse kanskje en del av forventningen?

– Ja, det vil jeg si.

Per-Olav Sørensens tolkning ble jo tatt godt imot. Han sa han ville gjøre Peer Gynt mer tilgjengelig. Hva slags nyskaping ser du for deg i år?

– Teksten er så stor og så innholdsrik at man kan åpne et uendelig antall dører til den. Forestillingen fra 2014–2016 er et utgangspunkt for det vi skal lage nå. Vi må lete litt etter et balansepunkt der. Vi kommer også til å beholde noe av det vi var fornøyd med, mens andre deler vil bli helt nye.

– Hva tenker du hva Peer Gynt kan lære oss i dag?

– Tenker du skikkelsen eller teksten her?

– Teksten.

– Vel, selve Peer Gynt – det er nok ikke alt vi skal ta med oss av livskunnskap fra han. Men Ibsens tekst er klok i sin helhet. Her har vi tematikk fra selvopptatthet og kjærlighetsevne til nasjonsbygging og vår plass i verden. Det er utrolig mange universelle temaer her.

– Vi som lager noe, kan ha en tanke og en intensjon om hva vi vil si. Men så sitter det to og et halvt tusen mottakere der ute som har sine egne liv, erfaringer og perspektiver. Jeg har sluttet litt med å forvente at folk skal få med seg det samme som jeg legger fram. Det kan være inspirerende at publikum ser en annen side ved det vi lager.

– Når teksten er så kompleks, sterk og sammensatt som den er, så vil også opplevelsen av den bli mer variert.

Når du lager dette så har vel folk en forventning i forkant. Står man i fare for å tråkke på noens forventninger?

– Det er jo litt av oppgaven også, å tråkke på det enkelte forventer. Vi må jo gjøre det vi tror på, og det vi finner mest interessant, så stoler vi på at det vil fungere for mange. Ikke nødvendigvis alle, men for mange.

– Så lenge man har en grunnleggende tillit til hva man vil vise fram, så vil folks opplevelse være ulik og sammensatt. Jeg har sterk tro på at folk vil bli berørt. Vi fikk mye hyggelige tilbakemeldinger når vi var der sist.

Fantastisk bonus

– Hva er det folk kan forvente av festivalen?

– Det spesielle er jo at omgivelsene dannet mye av Ibsens grunnlag for Peer Gynt. Han reiste rundt i de faktiske traktene og samlet inn historier. Det handler jo også om å reise opp dit, å kunne gå i forfatterens og Gynts fotspor.

– Så får man også den fantastiske bonusen med at naturen virker inn på handlingen. Mine drømmeforestillinger der oppe har startet med at du kan sitte der i T-skjorta. Verden er lys og fager. Deretter beveger vi oss mot et mørke, og sola går ned når mor Åse dør. Og når mørket senker seg, fortsetter reisen inn i det eksistensielle og det kompliserte. Så kan det gjerne begynne å regne og bli kjøligere helt i slutten, ved døden. Det er en ubetalelig scenografi. Det gjør det hele til en totalopplevelse.

– Forgjengeren din begynte jo på et litt vrient tidspunkt – rett før pandemi og dyrtid. Er dette en utfordring?

– Hele kulturlivet merker jo fortsatt etterdønningene av pandemien. Vi er relativt optimistiske rundt festivalen på Gålå. Det ser fint ut med billettsalget så vidt jeg vet, men det å tidligere ha avlyst forestillinger har en klar økonomisk konsekvens.

– Hvordan går det her på Det Norske Teatret? Nationaltheatret så seg nødt til å varsle oppsigelser i slutten av fjoråret?

– Det er tøffe tider her også. Vi har lagt bak oss et veldig krevende år økonomisk, og vi jobber for å komme oss gjennom det uten å måtte ty til oppsigelser. Det er ambisjonen, og det jobber vi for hver dag. Det er krevende for hele kulturlivet akkurat nå.

Mye entusiasme

Hva forventer du av 2024?

– Jeg forventer at det skal gå riktig vei igjen. Godt teater har vi lagd hele veien, men jeg ønsker jo at håp og glede blir litt mer dominerende enn det kanskje har vært den siste tiden.

– Tilbake til festivalen: Hva betyr den for deg personlig? Du har jo litt regihistorie der fra før?

– Jeg hadde tre fantastiske år der i 2014, 2015 og 2016. Det var veldig gøy å være med på, og ikke minst inspirerende. Man har bygd opp en posisjon der oppe som det er lett å trekke folk til. De beste kunstnerne ønsker seg jo dit. Derfor er det lett å samle en god gjeng. Når den gjengen får møte så mye frivillighet og entusiasme lokalt, samt at du har verdens beste tekst, da blir det en skikkelig kraftpakke.

– Hvordan skaper man scenemagi i dag, når alle har Netflix i lomma?

– Man trenger noe som er ekstraordinært, eller løfter en forestilling. Vi hadde nylig braksuksess med åtte og en halv time med Kristin Lavransdatter. Vi har også hatt nattforestillinger. Vi er nødt til å pakke det inn til å bli en begivenhet. Der scorer jo Peer Gynt på Gålå veldig høyt. Du skal reise dit, du skal finne et sted å bo, du skal pakke klær. Det blir et større konsept, og folk styrer seg mot det.

– Folk hører på vinyl. De vil fyre med ved, ikke ha panelovn. Det er noe ekte ved det. Man trenger å kjenne litt på det fysiske i tilværelsen, oppi alt det påtrengende digitale. Det kan Peer Gynt ved Gålåvatnet by på.

[ Les også: Å leve som overlever ]

[ Les også vårt intervju med Aksel Hennie om sin tolkning av Peer Gynt.  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen