– Jeg får lov til å gjøre noe veldig mange vil

– Jeg bare elsker å jobbe med relasjoner.

Maja Christiansen (27) trenger ikke å jobbe med overbevisningen. Hun lyser opp når hun får snakke om jobben sin, som akkurat nå består av å gjøre leseprøver for Peer Gynt, sammen med resten av ensemblet for årets oppsetning på Gålå. Dagsavisen møter henne på Sentralen i Oslo, hvor skuespillerne er samlet for å gjøre de siste leseprøvene før de sammen drar opp til Gålå. Forestillingen har premiere 4. august, og siste visning 12. august.

I fjor var det rekordmange som ønsket å oppleve Per-Olav Sørensens regi og Aksel Hennies tolkning av Peer Gynt på Gålå. I år gjentar Kulturfestivalen Peer Gynt suksessen, med Aksel Hennie i rollen som Peer Gynt og med Per-Olav Sørensen som regissør. Christiansen skal spille Ingrid, den rike nabojenta som Peer Gynt kunne giftet seg med, men som han heller stikker til fjells med under Ingrids eget bryllup. Hun spiller også Anitra, som forfører Peer, og stikker av med klærne og pengene hans.

Maja Christiansen ble et kjent fjes for mange norske TV-seere da hun spilte rollen som Hege i NRK-suksessen Rådebank. For det ble hun nominert til Gullruten i 2021 i klassen «beste birolle», og Gullruten i 2022 i klassen «beste skuespiller». Hun ble også nominert til Seriekritikerprisen i 2022 i klassen «beste skuespiller i norsk serie».

[ Fra «Exit» og «Forræder» til spel i Ørje ]

En helt annen skuespiller

Da Dagsavisen møtte Aksel Hennie før premieren på Gålå i fjor, sa han at han knapt hadde lest Peer Gynt og at han kun hadde sett stykket én gang, året før han selv skulle være hovedrolleinnehaveren. Christiansen derimot, hadde noe mer kjennskap til stykket fra før.

– Jeg har aldri spilt i Peer Gynt, men jeg har sett stykket et par ganger, senest i fjor. I tillegg har jeg gjort en oppsetning av Peer Gynt med en gruppe ungdomsskoleelever, sier hun.

Arbeidet med oppsetningen innebar å jobbe mye med tekstforståelse.

– Så du kjente godt til i historien om Peer Gynt fra før?

Hun nøler.

– Ja, relativt godt, vil jeg si. Men det er mye jeg oppdager underveis mens jeg jobber med manuset nå. Å skulle spillet i stykket selv, er noe helt annet.

I fjor var det Emilia Roosmann som spilte rollene Christiansen i år skal tolke.

– Jeg er jo en helt annen skuespiller, et helt annet menneske. Så det blir ikke likt. Derfor er det deilig at Per-Olav er åpen for hvem jeg er og hvordan jeg leser, sier hun.

[ Folkefiende i feminismens tegn (+) ]

På rømmen fra trygghet

Ingrid, den rike odelsjenta og naboen til Peer, har ikke gitt helt slipp på Peer, i hvert fall ikke i Per-Olav Sørensens tolkning av stykket.

– Hun skulle gjerne hatt ham og er veldig forelsket i ham. Så blir hun jo «røvet», men det må sies i store gåsetegn, for hun velger vel egentlig å flykte, fra sitt eget bryllup, sier Christiansen om rollen hun skal spille.

Ingrid blir såret når det viser seg at Peer egentlig ikke bryr seg noe særlig.

– Jeg opplever Ingrid som ganske ung i sitt sinn og sine tanker. Jeg tror hun søker spenning, og ønsker seg noe hun ikke har.

Det hun har, er trygghet. Ting på stell, en mann å gifte seg med.

– Men hun vil oppleve noe mer, noe Peer kan gi henne – spenning – for han er ganske uforutsigbar, sier Christiansen, og legger til:

– Det er som om hun tenker: «Skal jeg gifte meg og lande på det? Er det bare det som er livet mitt?». Det tror jeg ikke hun er så gira på.

Senere i stykket møter vi Anitra, som Christiansen tolker som en slags motsetning av Ingrid.

– Hun er på toppen, sjefen over jentene sine, men har ikke så mye å tape. Jeg opplever henne som god på å lese mennesker. Hun vet hvordan hun kan trykke på de riktige knappene hos folk, for å få det som hun vil.

Anitra undervurderer nok Peer litt, tror Christiansen.

– Hun forstår nok ikke hvor uforutsigbar og ja. Jævlig han kan være. Han er jo ikke alltid en likanes fyr, han Peer.

[ 17 vil bli ny sjef på Det Norske Teatret. Se søkerlisten her ]

Gira med ærefrykt

Å få delta i utførelsen av et så tradisjonsrikt stykke som Henrik Ibsens Peer Gynt, som nok en gang settes opp i det mektige naturlandskapet på Gålå, ser Christiansen på med ærefrykt.

– Det er helt fantastisk. Det føles som at jeg får lov til å gjøre noe som veldig mange vil. For det er jeg takknemlig.

At den samme tolkningen av stykket ble satt opp i fjor, og med stor suksess, gir Christiansen litt mer hvilepuls.

– Men først og fremst er jeg bare veldig gira på å jobbe. Jeg elsker jobben min, sier hun, lett overbevisende.

Det er ikke første gang Christiansen begir seg ut på et uteteater, eller et Spel, for den saks skyld. Faktisk er hun i sluttfasen med familieforestillingen «Olav den heldige – Frøyas kjærlighet», som har blitt spilt i Sarpsborg fra midten av juli, og settes opp på Stiklestad lørdag 22. juli.

– Faktisk har jeg gjort veldig mye uteteater, også en del som regissør. Så det er ikke helt uvant at de ytre omstendighetene er utenfor vår kontroll. Vi spiller jo uansett.

Heldigvis har arbeidet med de to forestillingene ikke ført til for mye kluss for Christiansen.

– Jeg jobbet mest med Peer Gynt i begynnelsen, for å ha gjort meg noen tanker om manuset og stykket. Så la jeg det på hylla for en stund, jobba med Olav den heldige, fram til forestillingene var klare. Når vi da begynte å spille kunne jeg legge det litt vekk igjen, og begynne å jobbe med Peer Gynt. Egentlig har det vært ganske overkommelig, sier hun fornøyd.

[ Om feer, forbannelse og forelskelse (+) ]

Det viktige samarbeidet

I Peer Gynt deler Christiansen scenen med store skuespillere som Aksel Hennie, Dennis Storhøi, Liv Bernhoft Osa og Mimmi Tamba.

– Samarbeid har alt å si. Man er så avhengig av kollegene sine, for å skape et samspill som stemmer overens. Det er jo litt sårbart.

– Men jeg har til gode å møte noen jeg ikke fungerer godt sammen med. Jeg opplever stort sett, egentlig alltid, at kollegene mine er veldig åpne, og at alle er innstilt på at man trenger å jobbe godt sammen, sier hun.

At hun i sin arbeidshverdag møter mange dyktige og erfarne skuespillerkolleger, er hun takknemlig for.

– Man jobber tett sammen i en intensiv periode, og så gjør man noe helt annet med noen helt andre, og så møtes man kanskje igjen. Man blir jo veldig godt kjent. Nesten unaturlig godt kjent, når man jobber så tett på hverandre med en gang.

[ Et mestermøte for historiebøkene (+) ]

Drømmen om variasjon

Christiansen har siden braksuksessen med Rådebank gjort flere roller, både på TV og på teaterscenen. Helst vil hun jobbe med begge deler.

– Det er det som er drømmen. Det ene blir som et avbrekk fra det andre. Når man jobber med film eller TV, oppleves det som at man har mindre kontroll. Jeg leverer det jeg kan, men så er det noen andre som sitter og bestemmer sluttresultatet. Da er det deilig å jobbe med teater igjen, og plutselig ha all makt selv, sammen med medspillerne sine. På teater skjer alt veldig her og nå.

Først og fremst liker hun å jobbe variert, og med mange baller i luften.

– Jeg er nok av typen som synes alt er gøy, og kunne tenke meg å prøve masse forskjellig. Å ha regi vil jeg gjerne jobbe enda mer mot, sier hun.

Hun har, foreløpig, til gode å jobbe profesjonelt som regissør. Som instruktør for flere teatergrupper gjennom mange år, gled hun sømløst over i et par regijobber for ulike oppsetninger. Da for alt fra 6 åringer til folk på hennes egen alder, og litt eldre.

– Jeg er veldig glad i barneteater, og opptatt av å lage godt teater for barn. Å jobbe med eldre aldersgrupper, som videregåendeelever, gir flere utfordringer. Da møter jeg mennesker som setter meg litt på prøve, og har mange meninger, som gir rom for å jobbe på en helt annen måte.

Entusiasmen fra begynnelsen av intervjuet lyser opp igjen.

– Å jobbe som regissør med profesjonelle skuespillere, hadde vært veldig spennende. Men enn så lenge trives jeg godt her jeg er i dag.

[ Som barn så han opp til divaene i Eurovision ]