– Svartmetall handler om sinne, og vi er jævlig sinte for at skeive blir skutt på gata

– Vi har et ønske om å bringe snillhet, sosiale rettigheter og skeivhet inn i svartmetall.

Det sier Emil Vestre til Dagsavisen, en av tre i det ferske svartmetall-bandet «Rosa Faenskap», som skal opptre på Øyafestivalens bibliotekscene lørdag kveld. Bandet, som består av Emil Vestre på gitar, Håvard Solli på bass og vokal og Anders Jansvik på trommer, har sett seg lei av at mange i svartmetall-miljøet identifiserer seg med høyreekstreme ideologier.

– Det er mange skikkelig testomenn, og veldig få skeive, sier Vestre.

Dagsavisen møter dem på festivalområdet dagen før de selv skal på scenen. Navnet «Rosa faenskap» skal representere at de både har myke partier i musikken sin, at de er myke personer og ikke typiske svartmetall-artister, men også at de har mye faenskap i seg, at de spiller hardt og går inn for høyt gir på scenen.

Dagsavisen dekker Øyafestivalen. Les flere saker fra Øya her

Den tredje og viktige konserten

På Spotify har de kun én låt, «Aldri», men da de ble kontaktet av bookingansvarlig for bibliotekscenen på Øyafestivalen, hadde de ingen. Det de derimot hadde, var en Instagramprofil, og der hadde de lagt ut promovideoer og litt informasjon om hvilke budskap de ønsker å bringe gjennom musikken sin.

– Øyafestivalen tok kontakt og spurte om de kunne høre hva vi hadde. Heldigvis hadde vi en singel klar, vi hadde bare ikke sluppet den ennå.

Den singelen var nok til at de fikk plass i det man trolig kan kalle prime time i Tøyenparken i år, klokken 20.00, til tross for at det er på festivalens minste scene. Totalt har de holdt to konserter før de skal opptre på Øyas siste dag; én på Blitz i Oslo, og en på Kanalrock i Horten.

– Det er jo helt drøyt, at den tredje konserten vår er på Øya, liksom. Det er heftig, sier Solli, som støttes ivrig av sine to bandkolleger.

– Jeg må klype meg litt i armen. Hvorfor oss, liksom? Vi synes jo selv at vi er kule, men å få bekreftet at Øya synes vi er kule, er jo et ultimatum, legger Jansvik til.

[ Rammstein på Bjerke travbane ble et brennhett inferno for evigheten (+) ]

Ikke bare svart, tungt og raskt

Når Dagsavisen ber bandet om å oppsummere hva slags musikk de lager, humrer de litt. Det er en sjangerblanding.

– Det vi identifiserer oss mest med, er kanskje svartmetall, men vi blander det med postrock, får inn noen pene harmonier og atmosfæriske toner, i tillegg til at vi går helt i andre enden av skalaen og blander det med hardcore punk, for å få det så intenst som mulig. Så vi prøver å få til alt fra superauforiske, vakre og rene akkorder, til det hardeste du finner innen musikk, svarer Vestre.

Solli har hørt på metall fra ung alder, havna etter hvert i et punkmiljø og er også aktiv innen jazz. Jansvik vokste opp med 80-talls glammetall, mens Vestre på sin side, beskriver musikksmaken sin som «ganske kaotisk».

– Det er metall jeg har mest lidenskap for, men ikke det jeg hører mest på. Jeg hører like mye på Ariana Grande og elektronisk musikk. Det tror jeg er noe av det som gjør Rosa Faenskap litt kult, at vi alle hører på mye forskjellig. Jeg tror ikke det finnes en eneste sjanger uten bra musikk, og tror det er sunt å prøve å finne noe man liker innenfor alle sjangre, slik at man kan få inntrykk og bli inspirert, sier han.

– Jeg tror også at det er grunnen til at vi funker så bra som vi selv synes at vi gjør. Vi er ikke bare opptatt av at det skal være svart, tungt og raskt, sier Jansvik.

[ Tons of Rock-stjerner avsluttet med norsk flagg på brystet (+) ]

Musikken først, studiet sist

De har alle tre studert musikkvitenskap på Blindern, faktisk var det der de ble enige om å starte et band sammen. Etter at pandemien satte litt stopper for dem, er de nå glade for å kunne vise fram hva de har jobbet med. Vestre og Solli fortsetter videre med studier, mens Jansvik tar seg en pause. Likevel er de alle enige om at det er studiene som er sidehobbyen, og musikken som er det viktigste.

– Vi har holdt på ganske lenge, så det er jævlig deilig at ting endelig begynner å ta av, at vi får sluppet musikk og at vi begynner å få fete gigs, sier Vestre og legger til:

– Vi skal bare kjøre fullt nå fremover, vi har nok musikk til å lage en plate.

[ Suede: Det herligste bråket på hele Øyafestivalen (+) ]

Eksplisitt om urettferdigheter

Teksten i nesten alle låtene de har produsert til nå, handler om venstrepolitikk. Den første singelen deres, «Aldri», beskriver de som en antifascistisk låt om hvor absurd det er at folk med høyreekstreme holdninger blir invitert til fredelig debatt på TV for å diskutere om skeive og transpersoner har rett til å leve.

– Mange av låtene som vi ikke har sluppet ennå handler om opplevelsen av å være skeiv og vite at det finnes folk som ønsker at du ikke skal ha det bra, sier Vestre.

– Og ruspolitikk, som er en av mine fanesaker, legger Jansvik til.

«Rosa Faenskap» mener det gir mening å synge om skeiv tematikk, ruspolitikk og sosiale ulikheter i svartmetall.

– Svartmetall handler mye om sinne, og vi er jævlig sinte for at skeive blir slått på gata og skutt etter. Det er litt rart at det ikke har blitt gjort så mye før, for aggressiv musikk passer til tekster med slik tematikk, sier Vestre.

– Det som skjedde på London Pub viser at selv om det er lov å være homofil og trans i dag, er det mye som skal til før vi er der vi skal være. Da må jo noen synge om det, da. Og vi gjør det eksplisitt, sier Jansvik.

[ Sofie Tollefsbøl med mange baller i lufta: – Jeg er opptatt av at fete ting skal skje (+) ]

Husker ikke egen prestasjon

Selv om de som samlet band ikke har spilt live sammen mer enn to ganger tidligere, har de på hver sin kant erfaring med både liveopptredener og det å spille inn musikk.

– Det er det beste og sjukeste adrenalinkicket man kan få, sier Vestre, som blir akkompagnert av Jansvik som beskriver det som «den villeste rusen».

Alle er de i hvert fall enige om at å opptre live er blant det beste de vet å gjøre. Men helt tomme for nervøsitet er de ikke.

– Jeg faller litt ut av meg selv når jeg er på scenen, og ser det hele fra et annet perspektiv. Publikum husker jeg alltid godt, og gutta foran meg husker jeg godt, for jeg sitter bak dem og tenker hvor jævla kule de er. Men min egen prestasjon, får jeg ikke med meg, sier Jansvik lattermildt.

– Jeg har en tendens til å overtenke litt etterpå, men akkurat når jeg er der, hvis jeg spiller en feil for eksempel, tenker jeg bare at jeg må hoppe enda mer rundt på scenen og gi enda mer, sier Vestre.

[ Florence + The Machine på Øya: En perlerad av magiske øyeblikk (+) ]

Utholdenhetstrening

Snart skal de holde sin tredje konsert noensinne, og selv tror de det blir «pent, hardt og jævlig gøy».

– Vi kommer til å svette, men det blir nesten litt for dumt å si at det er for varmt, sier Jansvik, og refererer til de 28 meldte varmegradene.

– Det vi driver med er utholdenhetstrening. Jeg har tenkt at jeg må begynne å løpe igjen, fordi vi blir så andpustne. Vi står og hopper rundt og skriker all luft ut av oss. Etter gigen føler jeg at jeg ligger død på bakken etter å ha løpt et maraton, sier Vestre.

Alle bidrar på vokal, men det er Solli som står for hovedvokalen.

– Jeg har funnet en balanse hvor det ikke gjør vondt å skrike, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen