Sofie Tollefsbøl med mange baller i lufta: – Jeg er opptatt av at fete ting skal skje

– Denne gangen er vi booka til hovedscenen med viten og vilje!

Sofie Tollefsbøl, artisten i det nå etablerte og populære jazzbandet Fieh, oser av energi og entusiasme når Dagsavisen møter henne torsdag morgen, en time før portene til Øyafestivalen dag to åpner. Hun drar oss med inn til bransjeområdet, der artistene selv holder til mellom slaga på festivalen, og starter ivrig jakten på å få tak i en Pepsi Max før noe egentlig har åpnet. Lørdag, festivalens siste dag, skal bandet opptre på hovedscenen Amfiet. Det er ikke første gang de spiller der, for i 2019, forrige gang Øyafestivalen fikk gjennomføre som planlagt, ble de booket inn til å spille på Amfiet midt i prime time, med kun ett døgns varsel.

– Det var helt vilt. Jeg var i Berlin, jeg. Også ble jeg ringt av han som gjør booking for oss, som spurte om vi ville spille på Øya dagen etter.

«Tja, det blir litt vanskelig, tror jeg, for jeg er i Berlin», svarte hun, smålig forvirra over forespørselen hun nettopp hadde fått.

– Men så sa han at det var snakk om hovedscenen i 19/20-tiden, at noen måtte steppe inn for Stefflon Don fordi hun hadde blitt syk eller noe. Jeg tenkte bare: Hæ?!

[ Klart for Oslo Jazzfestival (+) ]

Dagsavisen dekker Øyafestivalen. Les flere saker fra Øya her

Grusomt og morsomt

Første oppgave ble å finne ut om dette var fysisk mulig, men etter å ha kommet seg ut av adrenalinbobla innså hun at det går jo fly. Neste steg ble å samle troppene og snakke med resten av bandet, som var spredd over alle vinder rundt om i Norge.

– Ingen av oss var jo forberedt på dette. Vi hadde ikke noe sceneshow, ikke noen lydtekniker, altså, vi hadde egentlig ingenting klart. Men vi måtte jo bare si ja.

Morgenen etter satte hun seg på flyet fra Berlin til Oslo, og på kort tid fikk de samlet inn det og dem de trengte på scenen for å kunne gjennomføre konserten.

– Det var helt sinnssykt, sier Tollefsbøl.

Om ikke lenge skal hun gjennom nok en «sinnssyk opplevelse», slik hun selv beskriver det. Neste uke, fredag 19. august, skal hun opptre i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, under Oslo Jazzfestival. Men det er ikke en hvilken som helst opptreden hun skal ha. For 40 år siden i år ble en av de mest ikoniske albumutgivelsene i norsk jazz og norsk musikk generelt utgitt: «Fairytales» av jazzvokalisten Radka Toneff, som ble utgitt i samarbeid med Steve Dobrogosz. Albumet er tidenes mest solgte norske jazzalbum, og ble i 2011 kåret til tidenes beste norske album av 100 norske musikere i Morgenbladet. For å markere albumets jubileum har Oslo Jazzfestival utfordret Tollefsbøl, som de betegner som «en av Norges mest spennende vokalister», til å tolke albumet på sin måte.

– Det blir grusomt og morsomt på samme tid. Det er på en måte en av de verste gigsa man kan få, har jeg tenkt.

[ Se bildene fra konserten med Nick Cave på Øya ]

Langt fra originalen

Selv ble hun først introdusert for plata da hun begynte på Norges musikkhøgskole, men hun kjenner andre som har et sterkere forhold til plata enn hun selv har. Det tror hun egentlig er bra, men da hun først ble spurt, tenkte hun at dette kunne hun faktisk ikke takke ja til.

– En ting er følelsen av å hoppe etter Wirkola, en annen ting er hvordan jeg skulle gjennomføre det i praksis. Å lage en konsert som ligner hennes, er ikke noe vits, for jeg ligner ikke på henne og kan aldri gjøre noe lignende. Samtidig er det alltid farlig å ta i andres materiale og vri på det, i hvert fall med en så legendarisk plate som denne.

– Så dette er noe jeg gjør med ærefrykt. Jeg gruer meg veldig, egentlig, samtidig som jeg gleder meg, sier hun.

Uten å røpe for mye, kan hun trygt fortelle oss at hennes variant av «Fairytales» ikke ligner originalen i det hele tatt.

– Det var den eneste mulige måten jeg kunne gjøre dette på, og den eneste måten jeg hadde lyst til å gjøre det på. Det kommer ikke til å ligne uansett, når det er jeg som gjør det, så da kan jeg like gjerne omfavne at det blir annerledes.

Vi avbrytes av en forbipasserende som ikke klarer å la vær å gi Tollefsbøl et vink, men hun holder ikke tilbake selv heller.

– Hei! Så koselig. Skal du gjøre noe lys i dag? Med hvem? Girl in Red, ja! Dritbra. Vi snakkes!

Den forbipasserende viser seg å være lystekniker Kimarius, som var blant dem som ble hasteinnkalt da Fieh måtte stunte en konsert på hovedscenen i 2019.

[ Kjære Gro Harlem Brundtland: Musti er next (+) ]

Videregåendevenner

Bandet Fieh ble etablert i 2014, året de spilte sammen for første gang. Noen av de andre i bandet hadde egentlig et eget band, «Sleeping deep», mens Tollefsbøl drev solo og la ut låter på Urørt og SoundCloud. Noen av låtene hadde hun øvd inn med «Sleeping deep», så da bandet ble booket inn til DølaJazz-festivalen, spurte de om hun ville spille noen av låtene sine på slutten av konserten deres. Det gjorde hun, og det ble suksess.

– Flere av oss forsto da at vi burde spille sammen, sier hun.

Fem av åtte i bandet har gått på Gjøvik videregående sammen, mens resten har kommet til senere.

– Mange kan sikkert kjenne seg igjen i det at man ikke tenker over at det går fremover, man bare jobber på, men så, hvis man stopper opp og tenker en sjelden gang, innser man hva man har gjort og hvor lang man har kommet, sier Tollefsbøl og legger til:

– Jeg er jo bare opptatt av at fete ting skal skje, av å jobbe på, ha det moro og lage musikk jeg vil lage.

Proffe Pelle og spontane Proffen

Snart, cirka en time etter vi avslutter intervjuet, skal hun kaste seg inn i nok et spontant prosjekt. Denne gangen på ukjent terreng, for når Nationaltheatret arrangerer stuntlesing av «Døden på Oslo S» under Øyafestivalen, skal Tollefsbøl stå for replikkene til Proffen, mens skuespiller Tarjei Sandvik Moe skal være Pelle. Med seg har de også blant annet Christian Ringnes, rapperen Joddski og politiker Ola Elvestuen.

– Haha! Oh my god. For en syk besetning.

Det er ikke mangel på letthet og latter gjennom intervjuet, men denne gangen slår hun ekstra til.

– Jeg bare møter opp, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Men det er klart det er en forskjell i kompetansenivået mellom Pelle og Proffen i dag. Jeg tar det hundre prosent som det kommer, men jeg gleder meg til å henge litt med Christian Ringnes. Det blir en reise det her, tror jeg.

Dagsavisen tok turen innom stuntlesingen, der en smule forvirra Tollefsbøl leser replikkene til Proffen med entusiasme og innlevelse. Med den lenge etterlengtede Pepsi Max’en i den ene hånda, og manuset i den andre, humrer og ler hun de gangene hun har pause fra replikkene, mens hun ser beundrende over på de andre.

[ Girl In Red på Øyafestivalen: – Særdeles livlig (+) ]

I synk med publikum

Det er kun to dager til Fieh skal stå på Øyafestivalens hovedscene igjen, denne gangen midt på dagen, og i det som er meldt til å bli 29 varmegrader. Det blir tredje gangen de spiller på Oslos store festival, etter konserter både i 2018 og 2019, hvorav en av dem ble spontan.

– Å spille på Øyafestivalen har vært et høydepunkt for oss begge gangene vi har gjort det til nå. Blant andre høydepunkter er da vi spilte på North Sea Jazzfestival. At det er en stor festival er ikke nødvendigvis det som gjør det fett, men den er stor, og det var nesten ingen som visste hvem vi var der, vil jeg tro. Likevel gikk det veldig bra, det var masse folk og dritfett.

– Også har vi spilt i New York en gang, på vårt eget headline-show. Det var også kjempegøy, sier hun.

Tollefsbøl liker best å spille konserter hvor man hører hele bandet, at det er flere folk som spiller og står bak musikken, og at man kan høre en grad av improvisasjon.

– Å ha muligheten til at det kan skje noe uventa, er viktig for oss. Og selvfølgelig: bevegelse, å se at folk danser og beveger seg til musikken vår.

Aller best er det hvis hun opplever at bandet og publikum blir en slags enhet, som beveger seg i takt, synger sammen og deler øyeblikket.

– Å føle seg i synk med publikum er helt fantastisk. Vi skaper et øyeblikk sammen, og det er det vi spiller for.

[ Fra Angela Davis til Arooj Aftab på Mela ]

Over all forventning

Sofie Tollefsbøl er spent og håper på litt mindre grad av intensitet under årets Øya-opptreden, sammenlignet med varianten de hadde i 2019.

– På en måte var det litt digg å ikke ha tid til å grue seg eller tenke, men bare handle. Tiden får vise hvordan det blir i år, men det var over all forventning at vi ble booket tilbake til hovedscenen, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen