Nye takter

Rammstein på Bjerke travbane ble et brennhett inferno for evigheten

Svarte berg av røyk og ild, lange køer og 60.000 på Bjerke travbane var med på å gjøre konserten med Rammstein til et blytungt inferno og en opplevelse for livet.

---

6

KONSERT

Rammstein

Bjerke travbane

Publikum: 60.000

---

Med satiren dryppende som glohete prosjektiler av brennende tjære, og overdrivelsens kunst skrudd til elleve, ble Rammsteins andre stadionkonsert i Oslo et inferno i svart røyk, stikkende og slikkende flammer og en musikalsk kraft få tar dem etter. Det ble et dommedagsritt med både døden og livet, og i Rammsteins verden er det ikke godt å si hvem av dem man skal frykte mest.

Det var ikke fritt for at det var en viss nervøsitet å spore også utenfor travbanen, som for første gang i historien blir tatt i bruk som en konsertarena av dette slaget, attpåtil for den største konserten i Norge til dags dato som folk har kjøpt billetter til. 60.000 ble sluset inn, mens Riksvei 4 og alle andre veier ble stengt for alt annet enn gående og shuttlebusser.

Rammstein

Alle fikk valuta for strevet og for pengene idet det norske flagget steg langsomt til topps i det høye tårnet på Rammsteins gigantiske scenerigg i den nordøstre svingen på Bjerke travbane, til tonene av den på alle vis symbolske introen spilt over høyttalerne, Händels «Music for the Royal Fireworks», opprinnelig skrevet til et kongelig fyrverkeri i Green Park i London i 1749. Nå bar det varsel om fyrverkeri igjen, og vi behøvde ikke å vente lenge.

Norsk flagg under Rammstein

De lysende norske fargene med Rammsteins logo i midten av flagget driver jubelen til uante høyder idet trommeslager Christoph «Doom» Schneider kommer inn og setter seg bak trommene, driller en trommestikke mellom fingrene et par ganger for effektens skyld, før han slår til med et smell og en eksplosjon som ga gjenklang gjennom hele konserten. Så kommer resten av bandet inn på scenen en etter en. Christian «Flake» Lorenz i gull og glitter på keyboards, gitaristene Richard Z. Kruspe og Paul Landers, og Oliver Riedel på bass.

Så stiger Till Lindemann opp fra gulvet til slutt, og smører hele dette nådeløse oljeraffineriet av en showbegynnelse med vokalen på låten «Arme der tristen», mens svart røyk velter opp fra scenen og lystårnene som omkranser den store sletta, dels inspirert av Fritz Langs film «Metropolis», dels en fantasi over Mies van der Rohes futuristiske arkitektur i mellomkrigstidens Berlin. Men mens Rohe etter hvert ble kjent for «Less Is More», er ikke det et uttrykk Rammstein vedkjenner seg. Lukta av brennstoff, røyk og olje river i nesa der vi står i «Feuerzone», den indre sirkelen nærmest scenen som rommer like mange som på en «vanlig» Oslo Spektrum-konsert.

Rammstein

At Rammstein i showsammenheng lenge har ligget et noen hestelengder foran alle andre band på sin størrelse, trengte de ikke dra til en veddeløpsbane for å bevise, men de 60.000 på Bjerke travbane fikk uansett se et show så gjennomført, hyperkoordinert, blytungt og rått at man ikke har sett eller hørt maken. Den smeltende varmen fra flammene og pyroeffektene ble kastet som gjennom kaskader utover oss på sletta, og i enkelte sekvenser av konserten var det knapt pauser mellom slagene. Det er vel da også første gangen at brannvesenet opplyser i forkant en konsert som dette om at det er gitt tillatelse til bruk av fyrverkeri, og at «det pyrotekniske showet vil pågå under HELE konsertens varighet». Det var ingen overdrivelse. Rammstein er på ingen måte utslippsfrie. 108 trailere hentet showet til Norge, og bare riggingen i forkant tok elleve dager før verdens største band i sin sjanger viste hvorfor de er blitt akkurat det.

Till Lindemann

Ved forrige norgesbesøk, på Ullevaal stadion i 2019, åpnet de med balladen «Was Ich Liebe» fra albumet «Rammstein», den gang bandets første studioutgivelse på ti år. Men i kjølvannet av Ullevaal-konserten har denne andre delen av «Rammstein Stadium Tour», som nå dundret inn på Bjerke travbane, vært utsatt to ganger siden en ekstra norgeskonsert opprinnelig ble berammet i Granåsen i Trondheim. Bandet brukte like godt pandemitiden på enda et nytt album. «Zeit», innspilt i Frankrike og utgitt i april i år til overveiende ekstatiske kritikker. Bjerke-konserten åpnet like godt med åpningskuttet herfra, «Armee der tristen».

Rammstein

Sceneriggen og kostymene er med noen unntak de samme som sist, men Till Lindemann har for en gangs skyld «dresset ned». Det korte og gråhvite håret henger i laser, og gull- og slangeskinnsremediene fra sist på klærne er borte til fordel for et enklere, men på ingen måte anonymt og fortsatt futuristisk kostyme. Fra den litt melankolske maktdemonstrasjonen av en åpning byr de like godt opp til fest med en gang. En makaber en i så måte, satirisk og knivskarp bokstavelig talt når det tar for seg Botox- og fettsugingsindustrien absurde popularitet.

De gir den nye platas fremste megahit «Zick Zack» en enorm runde før de så går over i mer velkjent materiale, som for eksempel å marsjere i gang «Links 2-3-4», med keyboardisten nesten løpende etter rytmen på tredemølla. Under en rekordtung «takt» rulles så de røde Rammstein-bannere ut. Var det ikke for at vi vet hva låten handler om, om hjertet som banker på venstresiden, ville det vært på kanten til det usmakelige. Men kanskje er det også det, mye av det Rammstein har idémyldret seg fram til når det kommer til sceneshowet.

Rammstein

Metropolis, «Puppe» og «Zeit»

Som at den gigantiske barnevognen er på plass forrest på scenen under «Puppe», sangen om gutten som får en dukke til trøst når søsteren hans går ut om kvelden for å selge kroppen sin. Han tar hevn, og Lindemann er like forrykt som gutten der han kommer ut med en mellomting av et horn og en «Metropolis»-effekt i pannen, før han under en frenetisk innsats fysisk og vokalt setter barnevognen i fyr. Snart skal det regne svart over publikum mens en video viser et grotesk skrikende menneskelig ansikt i infernoet nede i vognen. Det stanser ikke der.

Låtmessig spinner medlemmene med bakgrunn fra gamle Øst-Tyskland over snart tre tiår, og viser til fulle hvorfor Rammstein utgjør spydspissen av tysk industrimetallhistorie, blant annet med hele to låter fra debutalbumet, tittellåten «Sehnsucht» og «Heirate mich». Sistnevnte er den såkalte «bryllupssangen» om han som elsker sin avdøde kone så høyt at han med horrorens gru rungende i bakgrunnen graver henne opp igjen. Til døden skiller oss ad får en ny mening med denne låten, og kanskje de spadd den fram igjen fordi det finnes et par tydelige ekko fra den utover i Rammsteins karriere. Ikke minst i «Du hast», men også på «Adieu», den avsluttende låten på «Zeit» og – selvsagt – konserten på Bjerke, med tekstlinjen om at «det siste stykket må du gå alene», etter en siste sang, et siste kyss.

Rammstein

Som en gal professor i en skrekkfilm i ekspresjonistisk svart-hvitt, slår en den nå tilsynelatende ille tilredte Tillmann hodet mot et klokketårn og det er klart for «Heirate mich». Nå kommer det slag i slag innover den mest intense delen av konserten når det gjelder fanfrieri. «Zeit» er blytung, vakker og varmende, med den lille knekken av tristesse som er mye av hemmeligheten bak Rammsteins største hits. Så «Deutschland» i to varianter, først I Richard Z. Kruspes remiks, et av konsertens mindre interessante øyeblikk men sikkert et kjærkomment hvileskjær for bandet, før de går løs på «Deutschland» i all sin historiske velde slik vi kjenner den fra albumet «Rammstein». Med den bader de sletta i rødt, før de igjen flørter med svart-hvitt og gammel filmestetikk i «Radio», binder seg selv til roret og går nådeløst mot stormen med «Mein Teil» og «Du hast». Nå løper pyroen til og med over publikum og tenner de seks tårnene som omkranser sletta, voldsomme krefter som fortsetter inn i «Sonne», siste låt i det ordinære settet, og det blir like varmt som om sola skulle tatt en mellomlanding. Akkurat den låten varmer helt til i vestre svingen.

Rammstein

«Ausländer» og «Adieu»

Så ulmer fire låter som borer dypt i sjangeren de kom fra, med «Engel» fra sidescenen først med Duo Abélard på piano, en gimmick de også gjorde sist gang til jublende glede for alle rundt. Verken publikum eller band beholder roen lenge. «Ausländer» tar dem tilbake til hovedscenen. Det er en vanvittig versjon som viser kraften i så vel musikken som i teksten, uansett hvordan man velger å tolke den, men Rammsteins båtferd over publikum fra den lille scenen til den store minner oss om at flyktningkrisen ikke er over.

«Ausländer» er også en av de nyere låtene som viser bandets opprinnelse, i electronikaen og den presise tyske technoen og industrielle rytmiske metallen, og som i et bilde på dette fryser de i et øyeblikk tiden i krystallklart lys på «Du riechst so gut», som så blir avløst av den like frenetisk dansbare «Pussy», en av Rammsteins mest omstridte låter etter en video badet i eksplisitt pornoestetikk. Dette tar de fullstendig brodden av live med Till Lindemann «ridende» på den gigantiske peniskanonen som ejakulerer mengder av papirstrimler, hvite denne gangen. Hos Rammstein som ellers i livet er døden svart og livet hvitt.

Rammstein

Rammstein overbeviste så det holdt nok en gang, og konserten på Bjerke travbane ble om mulig enda tyngre, enda tettere og enda mer uforglemmelig enn de vi har sett av dem før. Den hadde en eim av vemod over seg som ikke har vært så tydelig tidligere. De er tunge, piskende, brutale og sarkastiske, men de legger også en godt gjennomtenkt og mørnet melankoli i mye av det de gjør. Et tydelig eksempel er «Adieu», avslutningssangen på «Zeit», som også satte punktum for konserten på Bjerke.

Rammstein

Med tekstlinjen «Adieu, Goodbye, Auf Wiedersehen/Die Zeit mit dir war schön» var det hele over. Og visst var det hele også vakkert. Men mens bandets seks medlemmer kneler som takk foran publikum før de vinkende tar heisen opp i sitt eget tårn, en vei de går alene mens alle vi andre stanger mot køene ut av arenaen, kan man ikke slippe tanken på at det ligger noe mer bak «Adieu» enn de har fortalt. Hvordan skal de toppe en konsert som den på Bjerke travbane? La oss håpe det ikke blir med et endelig «Adieu».

Rammstein

---

Disse låtene spilte Rammstein på Bjerke travbane:

«Armee der Tristen»

«Zick Zack»

«Links 2-3-4»

«Sehnsucht»

«Zeig dich»

«Mein Herz brennt»

«Puppe»

«Heirate mich»

Rammstein

«Zeit»

«Deutschland» (Richard Z. Kruspe-remiks)

«Deutschland»

«Radio»

«Mein Teil»

«Du hast»

«Sonne»

Rammstein

Ekstranummer del en:

«Engel» (med Duo Abélard på B-scenen)

«Ausländer»

«Du riechst so gut»

«Pussy»

Ekstranummer del to:

«Rammstein»

«Ich will»

«Adieu»

---

Nyeste fra Dagsavisen.no: