Nye takter
Gary Burden, Neil Young og Jenice Heo fikk Grammy-prisen for utformingen av «Neil Young Archives» i 2010.
Robyn Beck/NTB scanpix
En kunstner for sin tid
I forrige uke døde designeren Gary Burden. Ikke et av de oftest omtalte navnene i pophistorien, men vi har sett veldig godt hva han gjorde.
Hvis noen nå nevner «Blue» med Joni Mitchell? «After The Goldrush» med Neil Young? Eller det første albumet til The Eagles, hva er det første dere tenker på? I mikrosekundet før vi rekker å komme på noen av sangene er det plateomslagene vi husker. Disse, og mange andre, var laget av Gary Burden, som døde forrige helg. 84 år gammel.
Omvendt, når vi ser disse platecoverne trenger vi egentlig verken platespiller eller strømmetjenester – mange av disse har vi lagret i hjernen, og trenger bare å se designet til Gary Burden for å høre dem for oss. «Blue», albumet som er så blått som det går an, både inni og utenpå, nesten som vi også må stille spørsmål om hva som kom først, sangene eller designet? Eller David Crosbys «If I Could only remember My Name», der musikken er et speilbilde av solnedgangen vi ser.
Gary Burden skulle egentlig bli arkitekt da han tegnet et hus for Cass Elliott, og samtidig ble spurt om å lage omslaget til det siste albumet til Mamas And The Papas. Derfra skulle det komme til å gå slag i slag. Burden er først og fremst knyttet til det sagnomsuste Laurel Canyon-miljøet i Los Angeles, med de fleste sentrale sangerne og låtskrivende fra denne tida. Han jobbet gjerne sammen med fotografen Henry Diltz.