Nye takter

Samphas sjelsettende danseforum

Sampha fikk Øya i klubbstemning lenge før midnatt.

Øya torsdag.

5

KONSERT

Sampha

Sirkus (Øya, torsdag)

Han har trolig mer gjenkjennbar røst enn fjes, for de som er ukjente med navnet. Britiske Sampha Sisay har gitt mange mektige avtrykk på spor av artister som SBTRKT, Drake, Solange, og Kanye West. Han har også miksa «Basic Space» for Øya-aktuelle The XX. Debutalbumet «Process» kom ut på labelet Young Turks tidligere i år, til varme mottagelser. «'Process' får deg til å tenke på James Blake, mens det nikker til mainstream hip-hop», mente musikkmagasinet Pitchfork.

På slaget 17.50 slår skarptromma i gang. Hovedpersonen selv, omgitt av tre like hvitkledde fyrer på keys og slagverk/trommespiller, med et sett designet for klubbformatet, på Sirkusscenen, markerer hard kontrast til Øyas ellers solfylte og klamme dag to. At så mange skulle finne frem til mørkets katedral i dag er oppløftende å registrere. Med et sett som varierer mellom å gi dansekløe og gåsehud, faller det også lett i smak hos de oppmøtte, som svarer med kronisk tung jubel.


Det er en langt mer danseglad Sampha å se i dag, enn eksempelvis den versjonen jeg så under Primavera tidligere i sommer. Da kjørte han på med et heller nedtona sett, med låter som var mer tilsvarende albumversjonene i sin estetiske utformelse. På Sirkusscenen torsdag har han ingen vanskeligheter med å forlate sin plass bak tangentene for å «gi den 'gas'», på en mer temperert og rytmisk oppjustert versjon av «Process». Låter som «Reverse Faults», «Under», og «Blood on Me» har også alle blitt omarrangert til klubbformatet, og tillagt ekstra dansevennlig estetikk i form av mer tydelig perkusjon og bass, noe som gjør hele seansen skreddersydd for teltscenen. Det topper seg med en ekstra slagkraftig versjon av «Korea Sings» hvorpå samtlige i ensembelet, og Sampha selv står rundt samme trommesett, og deres lekne samspill smitter som stjernestøv over på publikum, som tar imot med åpne armer.

Balladene får også lov til å «manspreade» seg. Sampha briljerer litt mer med sine piano-skills på «(No One Knows Me) Like the Piano», men også med sin sakrale røst på låter som «Incomplete Kisses», «Plastic 100°C», og «Timmy's Prayer». De mange nyere versjoner av originalene varier innimellom sterkt fra albumformatet, og gjør dette til en langt friskere opplevelse, enn man kanskje ventet seg. Et godt driv og en herlig groove over det hele, og 

Sirkus har eskalert i en euforisk dansepytt, til tunge bassdrønn. Sampha har laga disko for hvite som har begynt å vrikke på stive øl-tomme kropper, og klokka har ikke passert tolv en gang. (Men legg igjen den kleine indianer-hode«pynten» hjemme).