Ny giv for Moder Jord

ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Jens Stoltenberg, Norge

Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir, Island

Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark

Statsminister Jyrki Katainen, Finland

Statsminister Fredrik Reinfeldt, Sverige

Oslo den 22. august 2012

Ny giv for Moder Jord

Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 som mål å halvere sulten i verden fram til år 2015. Tallet på sultende var i 1996 1,5 milliarder, og 1,8 milliarder levde i ekstrem fattigdom. Fortsatt kan om lag 1,02 milliarder mennesker ikke daglig spise seg mette. 70 % av dem er kvinner, 800 millioner mennesker er kronisk underernærte og 40 000 mennesker dør hver dag av sultrelaterte årsaker og 1,4 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom.

Under toppmøtet i Rio+20 i juni 2012 lanserte stater og næringsliv 200 konkrete løfter og landene støttet bærekraftsmål som matsikkerhet og tilgang til vann og energi.

Matsuverenitet står sentralt da mange bønder sulter i den tredje verden fordi jordleien tar halve avlingen. Bioenergiproduksjonen beslaglegger også fruktbare landområder og forsterker sult og nød. 1 milliard mennesker er arbeidsløse, 1 milliard lever i storbyslum og 1,5 milliarder mangler strøm.

I 2011 var det militære forbruket i verden på over 1700 milliarder amerikanske dollar i følge Stockholm International Peace Researce Institute.

I juli 1989 lanserte president Georg Bush sine planer for amerikansk romvirksomhet i et 25-årsperspektiv. Satelittene skulle fungere sammen og gi bedre kunnskap om klimaendringer, vær, skog- og jordbruksvekst, sjøtemperaturer og havstrømmer. Ikke noe ble sagt om den militære nytten.

USA har under president Obama vedtatt å ikke true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever ikkespredningsavtalen, NPT. Dette ble imidlertid ikke vedtatt av NATO i Chicago,mai 2012. Demilitarisering av sikkerhetspolitikken og et forbud mot konvensjonell krigføring og avskrekking er nødvendig for å sikre nye resultater i START-forhandlingene.

De nordiske land må slutte seg til arbeidet for FN-konsensus om en konvensjon om forbud mot atomvåpen.

I Europa og Tyrkia er det utplassert rundt 200 amerikanske kortrekkende (taktiske) atomvåpen. Russland har samme type atomvåpen. Statsminister Jens Stoltenbergs sa i sin tale i Chicago at: «Taktiske atomvåpen må bli del av kommende forhandlinger, for å redusere rollen til atomvåpen».

De nordiske land bør under FNs Hovedforsamling i 2012 presentere en global skisse for å fjerne kortrekkende (taktiske) og langtrekkende (strategiske) atomvåpen innen 2020 for å forhindre iverksettelse av annen fase av rakettskjoldet.

Spørsmålet må tas opp innen Organisasjonen den nordlige dimensjon med medlemslandene i EU, kommisjonen og partnerlandene Norge, Russland og Island, som i fellesskap har vedtatt et politisk rammeverk og veikart: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Radarene på Grønland, Svalsat på Svalbard og Globus II radaren (et navn som norsk militær etterretningstjeneste har satt på en amerikansk radar som egentlig heter Have Stare, eller AN/FPS-129) i Vardø følger i likhet med radarsystemer i Alaska, Russland, Storbritannia, på Cuba og TrollSat i Antarktis aktive militære satellitter i tillegg til utbrente satellitter og mer enn 10 000 objekter i rommet. Dette for å få rask informasjon om hva som er en rakett, hva som er en satellitt eller romskrot.

Kongsberg Satellite Service, KSAT eies av den norske stat og startet sin virksomhet i 1997 sammen med en av de store i amerikansk våpenindustri, Lockheed Martin. I dag har Svalsat avtaler med om lag 100 satelitter, og er i følge selskapet selv verdens største mottaksstasjon for jordobservasjon. Svalsat kan kommunisere med satelittene i alle de 14 omløpene en satellitt gjør rundt jordkloden i løpet av et døgn. KSAT opererer Svalsat på Svalbard og TrollSat i Antarktis.

I Svalbardstraktatens artikkel 9 heter det:

«Norge (forplikter) sig til ikke å opprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel I eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøyemed».

I Antarktistraktaten heter det i artikkel I:

«Antarktis skal bare bli brukt til fredelige formål. Det er forbudt, inter alia, enhver aktivitet med militær karakter, slik som å etablere militære baser og fort, utføre militære øvelser, så vel som å teste ut alle våpen».

Det norske forsvaret bruker nå satelittdata fra Svalsat rutinemessig for å overvåke Barentshavet og Norskehavet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har informert Stortinget om at satelittdataene fra Svalbard er blitt brukt for å lage værvarsel.

Forskeren Frank Slijper som har gitt ut en bok om Europas militære rompolitikk, og er en av de mest anerkjente forskerne på området i Europa. Han er tilknyttet Transnational Institute og har kontor i Groningen i Nederland. «Jeg er sikker på at Svalbards betydning for den amerikanske invasjon i Irak er et klart brudd på Svalbardtraktaten», sier Slijper i en samtale med Bård Wormdal, ifølge boka Satelittkrigen.

«Globus II-radaren i Vardø bidro i den amerikanske krigføringen i Irak», sa seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, i følge Bård Wormdal nrk.no. 12.10.2005.

17. juli 2000 sa den russiske forsvarseksperten Pavel Felgenhauer at russiske atomvåpen er programmert til å angripe Vardøradaren ved en konflikt. Dagen etter gikk den norske forsvarssjef Sigurd Frisvold ut og sa at Norge burde tilslutte seg arbeidet med et antirakettforsvar.

Det russiske utenriksdepartementet har krevd at stasjonen i Vardø nedlegges i bytte mot den russiske stasjonen på Cuba.

De nordiske land bør anbefale at det inngås en internasjonal avtale om å dele informasjon fra radarene som et tillitsskapende tiltak. Radarenes satelittinformasjon skal ikke benyttes til å iverksette krig. Bestemmelsene i FN-pakten skal følges.

Det er snart 30 år siden den nordiske kampanjen for atomvåpenfri sone i Norden samlet flere millioner underskrifter for den tillitsskapende sonen. De nordiske land må etablere en atomvåpenfri- og tillitsskapende sone for egne områder i Arktis innen 2015 i samvirke med Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet.

Atommaktene USA, Russland, Frankrike, England, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea skal forplikte seg til å styrke traktatfestede atomvåpenfrie og tillitsskapende soner, gjennom bindende juridiske avtaler.

De nordiske land bør stå sammen i FNs Hovedforsamling i 2012 om all-europeisk og universell nedrustning ved å fremme forslag om at USA, Russland, India og Kina avstår fra å utvikle sine femtegenerasjons kampfly.

Felles sikkerhet og bærekraftig utvikling skal sikre at FNs vedtak fra 1972 om 0,7 % av BNP til u-hjelp. Grønne fond i FNs medlemsland på 3 % av BNP innen 2014 er et bærekraftsmål på vei til nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2020.

*

I Norge har en kombinasjon av miljøreguleringen,CO2-avgift, ressurshensyn og myndighetskontroll sikret at det på 70-tallet ble innført faklingsforbud. Fakling er i utgangspunktet forbudt i Norge, og har vært det siden 70-tallet. Fakling innebærer at gassen blir brent uten at den blir nytte gjort på noe vis.

Hvis resten av verden i 2012 tar i brukt en teknologi som er 40 år gammel vil de globaleCO2-utslippene årlig bli redusert med 400 millioner tonnCO2eller åtte ganger Norges samlede utslipp.

Norsk petroleumssektor økte sine utslipp med over 77 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien reduserte utslippene med over 37 prosent. Stortinget skal ta høyde for å pålegge oljenæringen to tredjedels kutt iCO2-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå for de 20 selskapene som opererer på norsk sokkel. Selskaper innen olje- og gassnæringen skal iverksette tiltak for å nå to tredjedel kutt iCO2-utslippene fram til 2017 ved grønn teknologi eller ved å stenge ned virksomhet for å sikre at olje- og gasselskapene ikke lenger skal være lønns- og profittledende.

World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) klargjorde at problemet i all sin enkelthet handler om penger og investeringer for å holde to graders målet. I dag gir verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossile brensler. Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den grønne energien fra vind, vann og sol.

Rørledninger, kullkraftverk og oljeraffinerier bygges for å gi avkastninger over 50-60 år uten at investeringsperspektivet sees i samsvar med behovet for to tredjedels kutt i CO2-utslippene fram til 2017 i forhold til 1990-nivå på norsk sokkel og globalt. CO2-forurenserne må kriminaliseres, for å fremme grønn omstilling og en bærekraftig utvikling som ikke utrydder arter, fragmenterer habitater og ødelegger hele økosystemer på Moder Jord.

FNs Hovedforsamling vedtok på 1980-tallet at klimaendringene er menneskehetens felles ansvar og FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet.

1. Den vitenskapelige konferansen i Toronto i 1988 behandlet endringene i atmosfæren og gikk inn for 20 % kutt i utslipp av klimagasser innen 2005 i forhold til 1988-nivå.

2. Verdenstoppmøte om miljø og utvikling fant sted i Rio de Janeiro i 1992. Klimakonvensjonen (UNFCCC) ble undertegnet. Rio-erklæringen slo fast at utslipp av drivhusgasser må stabiliseres innen 2000.

3. Kyotoprotokollen krever at i-land må kutte utslipp av klimagasser med 5 % innen 2008–2012.

4. Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling fant sted i Johannesburg i 2002. Kyotoprotokollen trer i kraft 16. februar 2005.

5. Kyotoprotokollen er virksom som internasjonal lov og skal oppfylles.

Etter november 1990 har verdens utslipp av klimagasser økt med mer enn 25 % og produksjon av primær energi med 40 %. Det var status 18 år etter at Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen for miljø og bærekraftig utvikling og presenterte rapporten «Vår felles framtid».

«I dag dekker fossil energi om lag 80 % av energibehovet. Olje dekker 95 % energien til å flytte folk og gods», sa Statsminister Jens Stoltenberg i sin tale på Offshore Northern Seas i Stavanger 24. august 2010.

EnergirelatertCO2-utslipp omfatter nesten to-tredeler av de globale drivhusgassutslippene og vil, ifølge prognoser fra Intergovernmental Panel on Climate Change, uten effektiv omlegging stige til over 50 % i 2030.

Mennesker i Europa, Nord-Amerika og Asia kan bli klimaflyktninger om utviklingen ikke stanses. Verdenssamfunnet må innen 2015 etablere bærekraftsmål i en ny giv for ren og bærekraftig energibalanse ved å styrke sosialretten, naturretten og naturhumanismens posisjon og innflytelse.

Femte Global Environmental Outlook fra FNs miljøprogram UNEP viser at menneskenes ødeleggelse av eget livsgrunnlag fortsetter. Rapporten advarer om at hvis menneskeheten ikke umiddelbart endrer adferd, vil en rekke kritiske terskler passeres, og raske og irreversible endringer ramme økosystemer på en måte som vil bli kritisk for menneskenes tilgang på mat.

Dagens og kommende generasjoners rett til et miljø i balanse, herunder klimatiske forhold som sikrer naturens reproduksjonsevne og mangfold skal være overordnet nasjonal lovgivning.

En slik overordnet norm er folkerettslig anerkjent i en rekke sammenhenger, bl.a. gjennom erklæringer fra FNs verdenskonferanse om miljø i Stockholm i 1972: «Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetingelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktende ansvar for å beskytte og forbedre miljøet for kommende generasjoner».

Norge er i dag verdens tredje største eksportør av gass, verdens femte største eksportør av olje. De økende inntektsforskjellene nasjonalt og globalt er også en del av problemet. Utviklingsprognoser fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %.

*

Grensen for klimagasser i atmosfæren må senkes til 350 ppm (parts per million) for å nå nullutslippssamfunn i 2020. James Hansen ved NASAs Goddard Institute mener at et nivå på 350 deler per million karbondioksid i luften fremdeles er akseptabelt. Likevel var tallet i 2010 på vei over 390, og hastigheten øker med 2 deler per million hvert år. Det overskrider nivåer fra seks hundre tusen år siden.På målestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2iatmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (miliondeler). Verdens utslipp av CO2satte ny rekord i 2011, og øker nå med tre prosent årlig.

De siste 20 årene har vært de varmeste som noensinne er registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år. FNs klimapanel skal, foruten å arbeide med datamodeller, vektlegge historiske fakta, folk og urfolks erfaringer og iaktakelser.

Isavsmelting og påfølgende havstigning skjer langt raskere enn de politisk godkjente og oppnevnte «ekspertene» i FN-panelet har anslått. Havet har i tidligere oppvarmingsperioder steget med mer enn fem meter på et århundre. Mange av prosessene forsterker seg selv.

Økosystemene

Vern og opprettholdelse av de økosystemene som fortsatt er intakte, og stans i forfallet ved å prioritere rehabilitering av de områdene som er blitt ødelagt er sentrale oppgaver. Mer enn 60 % av klodens økosystemer – alt fra våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn – er allerede kraftig svekket eller ødelagt. «Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bare få verdier for milliarder av dollar tilbake. Det vil bli skapt arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom», heter det i FN rapporten «Dead Planet – Living Planet» fra 2010, utarbeidet av FNs miljøprogram UNEP.

FN har beregnet hva klodens naturressurser representerer av verdier i kroner og øre: 470 billioner kroner. Det er 470 med 12 nuller bak. Det er en størrelse som langt overgår verdens samlede brutto nasjonalprodukt, som var 380 billioner i 2008.

«– Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrisen blekner i forhold. Vellykket rehabilitering av disse enorme naturgodene vil være avgjørende for bærekraften i en verden med stigende forventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser», uttalte FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten den 3. juni 2010.

* Verdens våtmarksområder alene representerer naturgoder tilsvarende 45 billioner kroner.

* Skogplantede våtmarksområder renser mer avløpsvann pr. energienhet og er opp til 22 ganger mer effektive enn tradisjonelle renseanlegg.

* Mange av verdens viktigste avlinger, som kaffe, te og mango, er avhengige av bestøvning fra bier og insekter – et naturgode som blir verdsatt til én billion kroner. Men bier og innsekter forsvinner, og enkelte prognoser tyder på at dette kan redusere verdens matvareproduksjon med 25 % innen 2050 og dermed øke risikoen for enda større sult katastrofer.

* Buffersoner som mangrover, våtmarksområder og skoger forsvinner. Vi blir stadig mer sårbare for naturkreftene som fører til at 270 millioner mennesker blir utsatt for naturkatastrofer hvert år, og at så mange som 124 000 av dem mister livet.

* Å bevare eksisterende økosystemer er langt billigere enn å rehabilitere ødelagt natur. I dag er bare 13 % av klodens landområder, 6 % av kystområdene og under 1 % av havområdene beskyttet av nasjonalparker eller verneområder. Selv om det koster ti ganger mer å rehabilitere enn å verne, er det å foretrekke fremfor risikoen for tap av nye økosystemer.

FN-rapporten «Dead Planet – Living Planet» legger til grunn erfaringene fra tusenvis av rehabiliteringsprosjekter verden over og stadfester at rehabilitering i en rekke tilfeller gir en avkastning på mellom 3 og 75 ganger investeringskostnadene.

Demografisk utvikling

I det 20. århundret ble jordens befolkning firedoblet (fra 1,6 milliarder i 1900 til 6,1 milliarder i 2000). Verden består av svært ulike befolkninger, med ulike demografiske indikatorer og bosettingsmønstre, noe som framgår av de enorme variasjonene i befolkningstetthet (fra 1141 innbyggere pr. km2 i Bangladesh til 5,9 i Gabon). På to århundrer har andelen nyfødte som dør før de fyller ett år sunket i snitt med 80 prosent i verden. Dødeligheten blant barn og tenåringer har sunket enda mer, i likhet med hos fødende kvinner. Resultatet er en endring i kjønnsbalansen: Det «svake» kjønnet er blitt demografisk sterkest.

Folk lever lenger på grunn av forbedringer innen medisin og helsevesen siden slutten av 1970-tallet. Automatisering har i tillegg gitt bedre arbeidsforhold. Dette har økt den forventede levealderen, som nesten har doblet seg på et århundre (fra 37 år i 1900 til 69 år i 2010).

Ifølge framskrivningene til FN vil jordens befolkning være 9,1 milliarder i 2050. Men endres ikke utviklingen i dag vil milliarder av mennesker 20 år etter 2050 være på vei inn i klimakatastrofer. Den menneskeskapte temperaturstigning skal stanses gjennom framtidsrettede Klimalover og bærekraftsmål i et rammeverket for nullutslippssamfunn i klimabalanse i en ny giv forModer Jord.

Et dominerende fenomen i det 21. århundret vil ikke være rask befolkningsvekst, men befolkningsaldring. Aldringen kan måles enten i økt andel eldre (6,2 prosent i 1950 mot 7,6 i 2010 og 16,2 prosent i 2050), ifølge FNs framskrivninger eller utviklingen til medianalderen (24 år i 1950, 29 år i 2010 og rundt 38 år i 2050). Høyere forventet levealder utvider befolkningspyramiden på toppen, mens lavere fødselsrate gir mindre unge i bunnen.

Konsekvensene er spesielt store i land som gjennomgår en «demografisk vinter», der fruktbarhetstallene i flere tiår har vært langt lavere enn det som kreves for å erstatte generasjonene (dvs. 2,1 barn per kvinne). Økningen av personer over 65 år i absolutte tall – det som kalles «gerontovekst»: 130 millioner i 1950, 417 millioner i 2000 og trolig 1,486 milliarder i 2050. Skillet mellom befolkningsaldring og gerontovekst viser svært forskjellige tendenser i ulike land bl.a. som en følge av at FNs Tusenårsmål i år 2000 kun ville halvere sulten fram til 2015.

I enkelte land utvikler to fenomener seg ikke likt, fordi et migrasjonssystem tilfører en ung befolkning og reduserer den eldre. 214 millioner er permanent bosatt i et annet land enn de ble født i – og tallet inkluderer verken flyktninger eller fordrevne. Kilde er: Tall fra FNs befolkningsavdeling.

34 konvensjoner og prinsippene i en ny giv for Moder Jord er presentert i Verdenserklæringen – Vår nordlige dimensjon, se www.norfm.orgog www.leidin.info.

Naturhumanisme er et verdisystem som skal sikre Vår felles framtid.

Vennlig hilsen

Stiftelsen Natur og Kultur

Knut Vidar Paulsen

leder