Kultur
Lillebjørn Nilsen er borte, men alle platene hans er her fortsatt
En av Lillebjørn Nilsens forklaringer på hvorfor han ikke ga ut nye sanger i det nye århundret var at han allerede hadde så mange som de fleste ikke kjenner til. Vi har hørt på alle en gang til.
Lillebjørn Nilsen da han ga ut sine samlede verker i en stor plateboks i 2010. Disse albumene fortjener flere lyttere i dag også.
Mimsy Møller
– Når mange spør meg om hvorfor jeg ikke lager noen nye spør jeg om hvor mange av sangene mine de kjenner. «Jo, aaæh, den om Oslo», sier de da, og så kan de kanskje to, mens jeg har laget 100. Nå har jeg et repertoar som er stort nok. Jeg spiller på Rockefeller hver sommer, over to timer, og det kommer alltid noen etterpå og spør om hvorfor jeg ikke spilte den og den sangen. Det er ikke så mange sanger jeg ikke har laget, for å si det sånn, sa han da vi snakket sammen i 2010.
Å raske sammen noe han hadde liggende for å fylle ei ny plate var heller ikke aktuelt: – Jeg er veldig opptatt av intakte album. At et album er et opus som kan holdes samlet. Albumet kom med LP-platen, som ga musikerne en idé om albumet som et konsept. De ble opptatt av rekkefølgen på låtene, av dynamikken i sammensetningen. Men på radio virket det som om pickup-armene ikke gikk lenger inn på platene enn til spor to. Derfor la vi musikken som var litt mer utfordrende lenger inne, sa han i det samme intervjuet.
De siste 30 årene av sitt liv ga han ikke ut nytt materiale. Men Lillebjørn Nilsen etterlot seg over 100 innspilte spor på sine egne album. På tross av at samlealbumet «40 spor» ble en del av inventaret i norske hjem må vi innse at mange bare kjenner en håndfull av disse. Derfor går vi gjennom alle platene hans en gang til, med påminnelser om noen av de fineste sangene som sjelden blir nevnt i den store sammenhengen.