Kultur
Internasjonale studenter – en ressurs for Norge
Bør Norge tenke mer målrettet om hvor mange og hvilke internasjonale studenter vi ønsker å tiltrekke oss? Skal fokus ligge på utdannings¬sektorens interesser, eller også på behovene i arbeids- og næringslivet og i det norske samfunnet mer generelt?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN/SIU
Norge er et lite land. Men når næringsliv og utenrikspolitiske interesser tas i betraktning, er Norge større enn seg selv. Norske selskaper har interesser langt utover landegrensene innen energi, fisk, turisme og skipsfart.
Møt OleksandraBieliei (29). Hun kom fra Ukraina til Norge i 2010, for å ta en mastergrad i Business Creation and Entrenpreneurship ved Universitetet i Tromsø. I dag er hun daglig leder i en liten norsk innovasjonsbedrift, som utvikler avanserte optiske instrumenter, blant annet for bruk innen medisin.
Norge frister.Tallet på internasjonale studenter som tar en hel grad i Norge øker, og i 2014 var det omtrent 19 000 av dem. Interessen for å studere her er stor, og SIUs omdømmerapport blant internasjonale studenter viser hva som lokker mest: faglig kvalitet, et fredelig samfunn, vakker natur og lave eller ingen skolepenger.
Men kommer de studentene Norge ønsker og trenger? Samtidig som antallet internasjonale studenter vokser, jobbes det ikke målrettet med rekruttering på nasjonalt nivå.
Ikke bare olje. De neste tiårene trenger ikke bare Norge flere hender til å ta vare på de eldre og til å kjøre bussen. Norge trenger også kreative, nyskapende mennesker.Som deltakere i et globalt mesterskap i kunnskap er nødt til å lykkes med å foredle talentene vi har. I tillegg må vi prøve å rekruttere talentene vi mangler.
Vi trenger slike som Oleksandra, som ønsker å bruke kompetansen sin her. For øyeblikket tester bedriften hennes ut prototypen av en avansert pulsklokke for overvåking av hjertesyke barn, i samarbeid med et finsk universitetssykehus. Tre hundre barn skal bære armbåndet, som registrerer hvert hjerteslag og utløser en alarm hos de foresatte ved unormale bevegelser.
Spisset konkurranse. Har våre naboland skjønt hva som skal til? I fjor kom den danske regjeringen med en strategi for å tiltrekke seg og holde fast på talenter fra utlandet. Sverige har siden innføring av studieavgifter i 2011 utarbeidet stipendprogram for å tiltrekke seg utenlandske studenter. Også Nederland har i flere år jobbet med internasjonal studentrekruttering, gjennom stipender og tiltak for innpass i arbeidsmarkedet.
Norge møter altså en mer spisset konkurranse om å tiltrekke seg gode studenter og å holde på dem og den kompetansen de representerer.
I dag er gjeldende politikk at internasjonale studenter skal bidra til å åpne norske universiteter og høyskoler mot verden, såkalt internasjonalisering hjemme. De er viktige for å skape levende, varierte studiemiljøer, og for at det flertallet av norske studenter som ikke reiser utenlands i løpet av studiene, skal få internasjonale impulser.
Men hva ønsker vi skal skje når den internasjonale studenten ikke lenger er student – men en arbeidstaker med norsk mastergrad?
Utenlandsk fremsnakking. Reiser studenten hjem, vil hun forhåpentligvis fremsnakke Norge, norsk natur og den skandinaviske velferdsmodellen, og være en uformell norsk ambassadør der ute. Men er dette nok? Ved å åpne dørene på en annen måte, kan studenten komme arbeids- og næringslivet og det norske samfunnet generelt til gode i større grad enn i dag.
SIUs omdømmeundersøkelse viser at om lag 60 prosent av de internasjonale studentene som tok en hel grad kunne tenke seg å jobbe i Norge. Bør det tilrettelegges bedre for at de skal kunne bli? En eventuell plan for å beholde disse studentene etter endte studier vil reise mange spørsmål. Skal for eksempel arbeidslivets ønsker og fremtidsprognoser for kompetanse spille inn? Og møtes den ferdige kandidaten på en slik måte at han ønsker å tilbringe en del, eller kanskje resten av livet sitt i Norge? Arbeidssøkeren vil også møte praktiske hindre, som oppholds- og arbeidstillatelse og migrasjonskontroll.
Gode hoder. For kloke, nyutdannede kandidater er det ingen selvfølge at Norge er førstevalget. Studenter fra utlandet styrker studiemiljøene ved norske institusjoner. Talenter fra hele verden skjerpes når de brynes mot hverandre. Vi må sørge for at det skjer her hos oss.
Teksten er skrevet i samarbeid med Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI