Står bak filmatiseringen av «Hør her’a!»: – Mye i fortellingen kan jeg dra veksel på

– Det handler om å ikke være klokkertro til boka, men ta med seg noe av spiriten, følelsen og energien fra boka over i en filmatisering, sier regissør Kaveh Tehrani, som snart er aktuell med filmatiseringen av suksessboka til Gulraiz Sharif, «Hør her’a!». Filmen vises på Den norske filmfestivalen i Haugesund i morgen, og får kinopremiere 15. september.

Dagsavisen møter Tehrani i forbindelse med Norsk filminstitutts lansering av høstens norske filmer, hvor «Hør her’a!» er en av dem. Tehrani har vært opptatt av å tydeliggjøre hovedkarakteren Mahmoud sin måte å oppleve og se verden på. Men han har måttet ta noen valg.

– Vi har introdusert en ny karakter, som ikke eksisterer i boka, og så har vi funnet en måte å løse dramaet i siste delen, som handler om Alia, med utgangspunkt i en veldig kort passasje i boka.

Sterke kontraster

Det er endelig sommerferie, og det eneste tenåringen Mahmoud ønsker seg er en avslappende sommer uten mas. Men så kommer onkel Ji på besøk fra Pakistan. Og hvem får ansvaret for å være hans Oslo-guide? Jo, Mahmoud selvfølgelig. Og ikke nok med det, lillebror Ali har en hemmelighet som snur hele tilværelsen på hodet. Sommerferieplanene til Mahmoud går med andre ord ikke på skinner.

– Det er sikkert mange som kommer til denne filmen med forventninger om hvordan den skal være, fordi man har egne bilder man har skapt i hodet mens man har lest boka. Men filmen er jo veldig spesifikk, det er så brutalt og konkret film er, sier Tehrani.

Han legger til:

– Men jeg tror og håper at mange vil kjenne seg igjen i denne filmen, og at mange vil se at vi har funnet en fantastisk Mahmoud, en fantastisk Alia, fine foreldre, og at den varmen og respekten som ligger i bunnen av boka, med respekt for islam, respekt for Alia og hennes kamp for å være hvem hun vil, er ivaretatt.

Tehrani innrømmer at han er spent på hvordan filmen blir mottatt.

– I en scene klipper vi rett fra en pridefeiring i Oslo til moskeen. Vi setter noen av de store motsetningene i boka direkte opp mot hverandre, men jeg håper vi har fått til å gjøre det med en følsomhet, respekt og varme, og at folk aksepterer det.

– Det som er så fantastisk i boka, er jo at Mahmoud og hans måte å betrakte verden på er så ærlig og direkte, samtidig avvæpnende. Han slenger drit om nordmenn, men er også frekk mot pakistanere. Han er såpass ærlig i alt han sier, som gjør at han er en type man blir veldig glad i, sier Tehrani.

[ Øya 2023 oppsummert: Aldri et kjedelig øyeblikk ]

Tok umiddelbart kontakt

– Hva slags forhold hadde du selv til boken før du skulle filmatisere den?

– Jeg leste den og likte den veldig godt, lo masse, gråt litt, og ble veldig rørt.

Da Tehrani fikk høre at Motlys hadde fått rettighetene til å filmatisere boka, som ble utgitt for knappe tre år siden, tok han umiddelbart kontakt med dem.

– Jeg tenkte at dette er stoff som har noen forbindelser til mitt liv og min familie, selv om min bakgrunn er fra Iran. Det er mange ting jeg kan kjenne meg igjen i i boka, og tenkte at jeg kunne klare å treffe en balanse, sier Tehrani.

Han har gjort mye research i forkant av filmingen, for å sørge for at fremstillingen blir så realistisk som mulig.

– Jeg har også hatt familie på besøk hele sommeren, altfor lenge, helt til mamma ble dritlei. Min bror kom ut av skapet i begynnelsen av 20 årene. Det er mye i denne fortellingen jeg kan dra veksel på. Jeg har tatt med meg mye fra min egen oppvekst og bakgrunn når jeg har jobbet med dette.

[ En smertefull dag på kino ]

Alfa omega

– Hva har det å si å finne de rette folka til å spille i disse karakterene?

– Det er alfa omega og innebærer masse hardt arbeid og lite grann flaks.

I castingprosessen har de gjort brede søk, reist rundt på skoler i Norge, hatt åpne auditions, og vært opptatt av å skape tillit i de miljøene de har vært på jakt i.

– Også har vi prøvd, så langt det er mulig, å finne urdutalende nordmenn med pakistansk bakgrunn. Vi har også bevisst castet veldig ungt, sier Tehrani.

Mahmoud er vår guide i filmen. På mange måter er filmen veldig pedagogisk, mener Tehrani.

– Jeg opplever at filmen er stolt av alle de fine aspektene som finnes ved pakistansk kultur. Maten, for eksempel, er en viktig del av filmen. Og musikken, som det har vært kjempegøy å gå inn i. Det ligger en så enorm rikdom i den kulturen, sier han.

[ Dekorert sufflé-kake av en krimkomedie (+) ]

Historiene som bør fortelles

Tehrani tror og mener at representasjon i film og TV er veldig viktig.

– Jeg tror det eksisterer veldig mange historier som bør fortelles, og jeg tror de må fortelles på forskjellige måter. Vi har sett mange stereotypiske fremstillinger av en oppvekst på østkanten, eller av innvandrere, ikke minst i aviser og presse. En film kan jobbe på en helt annen måte med identifikasjon, med empati og hvordan man kan kjenne seg igjen i karakterers problemer, selv om man er fra en annen side av byen, eller en helt annen del av landet.

Film er egnet for å fortelle, røre og skape en dypere forståelse av hvordan det er å stå i problemer som karakterene som portretteres står i, mener Tehrani.

– Jeg ser bare oppsider og muligheter knyttet til at flere slipper til. Vi har så mange folk i dette landet med ulik bakgrunn, som kan løfte fram og fortelle historier og problemstillinger knyttet til sine historier.

Tehrani har lenge jobbet med kortfilmer, og har fra tidlig av tatt tak i sin iranske bakgrunn og laget fortellinger om identitet.

– Men det er ikke sånn at alle med en annen type bakgrunn enn etnisk norsk må problematisere egen identitet for å få lage film. Det burde også være sånn at disse grensene etter hvert blir mer usynlige. Der tror jeg filmbransjen har en vei å gå, sier han.

[ – Hvis du snakker om det konforme Norge, er Kristiansand hovedstaden ]

Tematikk vi må snakke om

Tehrani oppsummerer det hele med å si at han tror «Hør her’a!» er en film mange kommer til å kjenne seg igjen i, le av og kanskje gråte litt av.

– Det har blitt en varm komedie med litt drama, som jeg håper folk vil se på kino. Også tror jeg den tar for seg noen tematikk som vi må snakke mer om.

Underveis i arbeidet med filmen har Tehrani hatt jevn dialog med flere aktivister.

– Debatten om kjønnsidentitet har et betent ordskifte. Jeg er spent på hvordan den tematikken blir mottatt. Og så gleder jeg meg til å sitte i en kinosal med publikum og oppleve energien, humoren og alt livet i filmen sammen med dem, avslutter han.

[ Årets uhygge! (+) ]

[ Mutantmoro! (+) ]